Historie i oversikt

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

De samme grunnene som dreiv nordmenn, svensker og dansker pa vikingkerder, dreiv også nordmenn vest over navet lor a tmne ny jord — Vesternavsovene.

Vesentlig at Norge og Danmark får samme konge. Sverige også for en tid — men Sverige greier å skille seg ut. Norge greier det ikke.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… (død 1030 j: Han prøvde å kristna nordmennene. Olav kom i strid med kongane i Danmark og Sverike. Danmark hadde då vori eitt rike i over 100 år. Sverike var nyst samla. Var ikkje nåme nær så stort som no. e. Sigurd Jorsalfare (død 1130) og Øystein. Sigurd og norske stormenn med han drog på krossferd. Øysteins arbeid heime. (Øystein …

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Grensene i Norden 1660 de vi har nå.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

k. Kalmarunionen (1397) — skildres sterkt forenklet: Vesentlig at Norge og Danmark får samme konge. Sverige også for en tid — men Sverige greier å skille seg ut.

Olav kom i strid med kongene i Danmark og Sverige.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Grensene i Norderlanda 1660 dei vi har no.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Kristian IV (død 1648) og i tilknytting til ham forholdet mellom Danmark og Norge: En konge som er i København. Regjeringskontor er felles for de to rikene. En flåte for de to riker, men egen norsk hær.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

… Dansk vert skriftmål i Noreg. d. Kristian IV (død 164 8) og i samband med han tilhøvet mellom Danmark og Noreg: Ein konge som er i København. Sams regjeringskontor for dei to rika. Sams flote for dei to rika, men eigen norsk her. Ufred fleire gonger mellom Danmark — Noreg og Sverike i 16. og 17. hundreåret endar med at …

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Ufred fleire gonger mellom Danmark-Noreg og Sverike i 16. og 17. hundreåret endar med at nye grenser blir fastsette endeleg i 1660.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Kriger mellom Danmark —Norge og Sverige i 16. og 17, årh. ender med at nye grenser blir fastlagt endelig i 1660.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

e. Norske klager mot Danmark: Kornmonopolet, ingen bank i Norge, ikke noe universitet. Det norske selskap i København. Nordmennene begynner å kjenne seg som eget folk.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

4. Noreg frå ikring 1500—1660. Nye næringsvegar (6. skuleåret).

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

d Kristian IV (død 1648) og i samband med han tilhøvet mellom Danmark og Noreg: Ein konge som er i København.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Dei prøvde å ta Finnmark, men så freista Danmark-Noreg å stengja vegen for Sverike til havet i vest — Gotaelv-osen.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Bønder, handverkere og byborgere ellers vil at Stortinget skal ha makten, ikke regjeringen, der det mest er embetsmenn.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse.

En steinaldergrav i Norge — en pyramide i Egypt, jordbruksredskap — »— — jordbruksredskap i Egypt, boliger — > — — bosteder — * klær — » — .

V. Soge. › I. Mål.

… i holer eller i steingammar. jordfunn (t. d. Viste-funnet). Dei hadde reiskap (øks, kniv osb.) av stein (flint), horn, bein eller tre. Den tida kallar ein steinalderen. Han er fleire tusen år lang. Dei levde av jakt og fiske (hjort, elg osb.). Hunden var lenge einaste husdyret. Klede av dyreskinn. Fleire huslydar slo lag. Lærde å dyrka bygg. Mol kornet …

V. Soge. › I. Mål.

Mykje villdyr — det var eit veidefolk (jakt og fiske).

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… Krever Btemmerett 6e og. Alminnelig Btemmerett lor kvinner 1913. Niels Henrik Abel (død 1829).

3. Heradsstyre og bystyre: Bøndene freistar vinna større makt i Stortinget — å få større makt over budsjettet, å setja ned skattane og vinna sjølvstyre

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

16. Noreg i etterkrigstida: Slutt på den sterke voksteren i industrien.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

b. Holberg og litteratur og vitenskap omkr. midten av det 18. årb. (kort).

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse.

d. Hva de spiste, og hva de ikke hadde — eller hadde mye mindre av enn vi har.

Samfunnsbilde fra Norge like etter svartedauen: Godseierne — kirken — klostrene. Byer — torskefisket i Lofoten — og Bergen.

V. Soge. › I. Mål.

Dei hadde reiskap (øks, kniv osb.) av stein (flint), horn, bein eller tre.

V. Soge. › I. Mål.

I den fyrste luten av denne tidbolken kom utlendingane med sine eigne skip og henta varene dei kjøpte.

V. Historie. › I. Mål.

Med disse mål for øye må historieundervisningen ta sikte på å gi barna kjennskap til livs- og samfunnsforhold og til de viktigste personer og hendinger i de avsnitt i det norske folks liv som har hatt mest å si for vårt folk.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Religiøs forkynner og økonomisk føregangsmann, e. Norske klager mot Danmark: Kornmonopolet, ingen bank i Norge, ikke noe universitet.

V. Soge. › I. Mål.

… Klede av dyreskinn. Fleire huslydar slo lag. Lærde å dyrka bygg. Mol kornet mellom to steinar. Husdyr fekk dei seinare: ku og geit. Etter kvart meir jorddyrking. Dei handla med reiskap av stein. Steinaldersgravfunn. 2. Gard og bygd i sogetida (5. skuleåret). Reiskap dei bruka i jordbruk, til fiske og veiding. Jaktmåten. Husa dei budde i, klede — kleda til …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Karl Johan og nordmennene: Noreg hadde lidi mykje i ufredstida 1807 —1814. Har difor i dei fyrste tjue åra nok med å verja dei rettane som var vunne gjennom grunnlova mot kongen — Karl Johan — som vil

Hanseatane.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

Karl Johan og nordmennene: Norge hadde lidd mye under krigstiden 1807 — 1814.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… vikingferder: Vikingskipene. Leding. De samme grunnene som dreiv nordmenn, svensker og dansker på vikingferder, dreiv også nordmenn vest over havet for å finne ny jord Vesterhavsøyene. Island. Håkon den gode, Olav Tryggvesson (kort). Over hundre års strider før hele Norge blir samlet igjen av d. Olav Haraldsson (død 1030): Han prøver å gjøre nordmennene til kristne. Olav kom i strid …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

b. Nye samfunnslag: Bøndene holdt på med jordbruket sitt som før — og de var de fleste.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Kongen må seige jordegods som går over til kjøpmenn i byene og embedsmenn og seinere leilendingene.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 8. Noreg 1660—1814.

8. Noreg 166 0—1 8 14. a. Einvelde 1660. Det ein skal leggja vekt på er: I røynda er det ikkje kongen personleg som har makta, men rådgjevarane hans — godseigarane og storborgarane, helst i København. Noko om korleis dette styret verka for Noreg. Ein fylgjer ei serskild sak frå bondeklage til kongeleg avgjerd. b. Holberg og bokheim og vitskap …

Skildres i tilknytting til striden mellom Kristian III og Olav Engelbrektsson.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

13. Unionsstriden med Sverige inntil 1905*: Nordmennene ville ha større selvstendighet enn svenskene ville gå med på.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Norsk skipsfart tek til åfå noko å seia.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

15 16 17 Dei demokratiske landa og diktaturstatane etter krigen. Noreg i etterkrigstida: Slutt på den sterke voksteren i industrien. Slutt på utvandringa. Den sterke voksteren til dei økonomiske samskipnadene. Den politiske arbeidarrørsla veks og får meir å seia i samfunnstilhøva. Demokratiet i Norderlanda. Kommune og stat i Noreg i dag: Kommunalt sjølvstyre, storting, riksstyre, do mstolar. — Vis ved …

10. Christian Michelsen og 7. juni 1905

V. Soge › III. Rettleiing.

Karl Johan og nordmennene: Noreg hadde lidi mykje i ufredstida 1807—1814. Har difor i dei fyrste tjue åra nok med å verja dei rettane som var vunne gjennom grunnlova mot kongen — Karl Johan — som vil

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Arbeidarane skipar sitt eige politiske parti — Arbeidarpartiet i nært samband med fagsamskipnaden.

g. Kiel-freden og Riksforsamlingen på Eidsvoll.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Karl Johan og nordmennene: Noreg hadde lidi mykje i ufredstida 1807—1814. Har difor i dei fyrste tjue åra nok med å verja dei rettane som var vunne gjennom grunnlova mot kongen Karl Johan som vil brigda grunnlova til bate for kongsmakta.

d. Kristian IV (død 1648) og i tilknytting til ham forholdet mellom Danmark og Norge: En konge som er i København. Regjeringskontorer felles for de

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse.

i. Hva folk dreiv på med i fritida: De dreiv lite eller ingen idrett, hadde ikke kino, ikke radio osv.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse.

f. Hvordan de arbeidde før og nå: Redskap den gangen og nå — i handverk, industri og jordbruk. Drivkraft den gang og nå — i industrien. Ting som den gangen blev laget mest handverksmessig, og nå blir laget i fabrikkene. Handskomakeren og skofabrikken. Bakeri fra den gang — og moderne brødfabrikk. Arbeidstida den gangen og i dag.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 1. Dei store oppdagingar og oppfinningar

Dei store oppdagingar og oppfinningar (ikring 1500): Europearane lærer å kjenna meir av verda.