Historie i oversikt

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Elevane må lære å forstå at det samfunnet vi lever i, er utvikla og forma av dei som har levd i dette landet før oss.

Finnmark på 1700- og 1800 tallet: Samene blir kristnet. Seminarium lapponicum, Læstadianismen. Norsk bosetting i Finnmark. Finsk innvandring. Pomorhandelen. Markeder. Grensereguleringer. Lappekodisillen.

Norge fra ca. 1800 til 1905: Krig og nødsår. Union med Sverige. Politiske brytninger. Sosiale forhold. Kulturliv. Utvikling mot uavhengighet. (Epoke).

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

klassesteget Jegerfolk og nomadesamfunn : Dei første jegerfolk i landet vårt. Jakt og fangst. Våpen og reiskap. Sanking. Kunst.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Noreg og Norden må ein sjå som ein del av den vesteuropeiske kulturkrinsen.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 4. klassetrinn

Det norske folket blir kristnet : Nordboernes gudetro. Kristen misjon i Nord-Europa. Olav Haraldsson. Misjon og kamp. De første helgener.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

210 Sosiale forhold. Helse og velferd. Arbeidsliv og samfunnsklasser. Framgang i næringslivet. Reformasjonen. Opplysning. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag (store trekk). Natur. Danmark, Finland, Island, Sverige. Historiske tidsbilder. Enkelte personligheter. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag. Natur. Familieliv — seder — skikker. Nordisk samarbeid. Kontakt i Norden gjennom tidene. Samarbeid i vår tid (Nordisk Råd, vennskapsbyer, nordkalottsamarbeid). Årstidene i Norden. Årsakene til veksling av årstidene. …

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

I denne samanhengen bør ein gjere det klårt for elevane at Noreg alltid har lege i utkanten av Europa - geografisk og kulturelt.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Mange steder i landet kan deler av vår nasjonale historie knyttes til fornminner og tradisjoner på hjemstedet.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Kledebunad gjennom tidene. Mytologi. Heimstaden nordpå i eldre og i nyare tid. Hungersnaud i Finland. Finsk busetnad i Finnmark og elles i landet. Heimstaden i nyare tid. Krigen 1940-45. Evakueringa. Atterreisinga. Kommunikasjonar —før og no. (Frå vatn til land og luft) På vatn: flåte, uthola trestammer, seglbåt, kano, kajakk, robåt, dampskip, motorskip, atomskip. Til lands : Kjelke, slede, kjerre, vogn, …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Korleis folk budde og levde før. Hus (byggjemåte, innbu, oppvarming, lys). Arbeid, Reiskapar. Opplæring. Levestandard. Kledebunad gjennom tidene. Mytologi.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

På de øverste klassetrinn kan en ved lengdesnitt sammenlikne utviklingen i vårt eget land og den vestlige verden ellers med forholdene i andre deler av verden.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Dette gjeld utviklinga i vårt eige land, i vår kulturkrins og i verda elles.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 5. klassetrinn

Byer og handel : Kaupang og kjøpsted. Bryggen i Bergen. Varer. Skipsfart. Handelsveier i Europa.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › SAMFUNNSKUNNSKAP

Skole og utdanning for alle: Utviklinga i vårt land. Analfabetismen i våre dagar. UNESCO's arbeid. Aktuelle prosjekt.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE › 7.-9. klassetrinn

Dette gjelder utviklingen i vårt eget land, i vår kulturkrets og i verden ellers.

Samene: Avstamning. Språk. Samenes utbredelse i Norge i oldtiden.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

I samband med vår eiga historie bør ein ta med noko om våre nordiske grannar.

Utvikling i industrien: Den industrielle revolusjon. Maskiner og produkter. Industrien i Norge. Nye kraftkilder. Forbrukersamfunnet. Moderne produkter. (Lengdesnitt).

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

På dei øvste klassestega kan ein ved lengdesnitt samanlikne utviklinga i vårt eige land og den vestlege verda elles med utviklinga i andre delar av verda.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

208 Ordensreglar. Skolevegen. Trafikk. Elevfadrar. (Ta seg av dei yngre elevane.) Mål og fag. Kva skal eg lære ? Arbeid og kvile (lekselesing, fritid - disponering av tida) . Fritidssyslar (korps, kor, teatergruppe osv.). Historia til skolen. Ulike arbeidsformer . Individuelt arbeid (studieteknikk, programmert undervisning, lesing, lytting).

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

I alle kommuner bør det utarbeides en oversikt over fornminner i kommunen og i det nærmeste distrikt.

a. Heimstadlære › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Heimstaden i eldre tider: Den første busetnaden på staden.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Heimstaden nordpå i eldre og i nyare tid.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… Opplæring. Levestandard. Klesdrakter gjennom tidene. Mytologi. Hjemstedet nordpå i eldre og i nyere tider. Hungersnød i Finland. Finsk bosetting i Finnmark og ellers i landet. Hjemstedet i nyere tid. Krigen 1940—45. Evakueringen. Gjenreisingen. Kommunikasjoner —før og nå. (Fra vann til land og luft.) Til vanns : Flåte, uthulte trestammer, seilbåt, kano, kajakk, robåt, dampskip, motorskip, atomskip. Til lands: Kjelke, slede, …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Kommunikasjonar -før og no. (Frå vatn til land og luft) På vatn: flåte, uthola trestammer, seglbåt, kano, kajakk, robåt, dampskip, motorskip, atomskip.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn

… skolen. Skolelov, læreplan, ordensregler, instruks, (elevråd, lærerråd, klasseråd, samarbeidsutvalg osv.). Elevenes og de tilsattes plikter og rettigheter. Ordensregler. Skoleveien. Trafikk. Elevfaddere. (Ta seg av de yngre elevene.) Mål og fag. Hva skal jeg lære ? Arbeid og hvile (lekselesning, fritid — disponering av tiden). Fritidssysler (korps, kor, teatergruppe osv.). Skolens historie. Ulike arbeidsformer. Individuelt arbeid (studieteknikk, programmert undervisning, lesning, lytting).

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Mange stader i landet kan vår nasjonale historie knytast til fornminne og tradisjonar på heimstaden.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

klassesteget Undervisninga blir konsentrert om tidsmiljø som kastar lys over livet på heimstaden, i vårt eige land, i vår kulturkrins og i nokre fjernare kulturar i eldre tid.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 9. klassetrinn

Latin-Amerika : Kolonisering. Frigjøring. Politisk utvikling. Sosial ulikhet. Revolusjonære bevegelser.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Livet på jorda utanom dei gamle kulturrika, t.d. i Noreg.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Historieundervisningen skal hjelpe elevene til å se stoffet i globalt perspektiv.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 9. klassetrinn

Europa inn i 1900-årene: Nasjonalstater. Imperialisme. Den første verdenskrig. Fredsslutning. Nye stater.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 9. klassetrinn

India og Sørøst- Asia: Gamle kulturer. Europeiske handelsinteresser. Kolonistyre. Gandhis frigjøringsbevegelse. Ikke-vold som kampmiddel. Avviklingen av kolonistyret.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 9. klassetrinn

Europa i etterkrigstiden : Politiske blokker. Handelsblokker. Samarbeidsorganer. Europarådet.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 9. klassetrinn

(Region.) Midt-Østen: Den arabiske verden. Kolonitiden. Selvstendige stater. Israel blir grunnlagt. Motsetninger. Fredsarbeid.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 9. klassetrinn

Det fjerne Østen : Kina og Japan - indre forhold. Kulturell utvikling. Rivalisering på det asiatiske kontinent. Kina etter 1949. Demokratisering i Japan.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

Amerika. Kart (grenser osv.) Land. Topografi, klimasoner, vegetasjon (vanlige planter og dyr) . Styreformer. Handel og industri. Kontakt med Europa gjennom tidene. Historie (enkelt).

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

Asia. Kart (grenser osv.) Land. Topografi, klimasoner, vegetasjon (vanlige planter og dyr) . Styreformer. Handel og industri. Kontakt med Europa gjennom tidene. Historie (enkelt).

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

Australia. Kart (grenser osv.) Land. Topografi, klimasoner, vegetasjon (vanlige planter og dyr) . Styreformer. Handel og industri. Kontakt med Europa gjennom tidene. Historie (enkelt).

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

Noreg i union med Danmark: Kristian 4. og Danmark-Noreg. Nye byar. Lensstyre. Danmark-Noreg og Sverige.

Norge i union med Danmark: Kristian 4. og Danmark-Norge. Nye byer. Lensstyre. Danmark-Norge og Sverige.

Norge i union med Danmark: Kristian 4. og Danmark-Norge. Nye byer. Lensstyre. Danmark-Norge og Sverige.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

I samband med vår eiga historie bør ein ta med noko om våre nordiske grannar.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

I forbindelse med vårt eget lands historie bør en også ta med en del om våre nordiske nabofolk. Hovedvekten bør legges på det som binder de nordiske land sammen.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Hovudvekta bør liggje på det som bind dei nordiske landa saman.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

klassesteget Noreg frå ca. 1800 til 1905: Krig og nødsår. Union med Sverige. Politiske brytingar. Sosiale forhold. Kulturliv. Utvikling mot sjølvstende. (Epoke.) Utvikling i jordbruket: Naturhushald.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… Gruvedrift: Kopper. Tinn. Legeringer. Gull (alkymister). Sølv. Bruk av metallene før og nå. Redskap. Byttemiddel. Våpen. Bruksting. Smykker. Norden : Trekk fra den fellesnordiske historie. Småriketid — samling. Viking — bonde. Norrøn mytologi, helleristninger, runer, kunsthandverk. Kristendommen. Klima og vegetasjon Handel. Garder og byer. Samene. Avstamning. Språk. Samenes utbredelse i oldtiden. Samiske stedsnavn i Sør-Norge. Samenes gamle gudetro. Gravskikker. Skattlegging …

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Om ein ved gjennomgåing av felles europeisk stoff tek utgangspunkt i vår nasjonale historie, kan det føre til at elevane sit att med eit skeivt bilete av tilhøva.