Nasjoner og imperier 1850–1914 emne

1800 1850 1900 1950 2000

Folkeskole og grunnskole

1834Almueskolerne på landet–1861 1877Kristiania stift–1889 1889Landsfolkeskolen–1922 N22Landsfolkeskolen1922–1939 N39Folkeskolen1939–1974 M74Grunnskolen1974–1986 M85Grunnskolen, revidert og midlertidig utgave1986–1987 M87Grunnskolen1987–1997 L9710-årige grunnskolen1997–2006 LK06Kunnskapsløftet2006–2020 LK20Kunnskapsløftet 20202020–

N25Byfolkeskolen1925–1939 1947Framhaldsskolen–1975

L60Forsøk med 9-årig skole1960–1971 M71Grunnskolen, forsøksutgave1971–1974

Middelskole og realskole

1858Lærde og realskoler–1885 1885Middelskoler og gymnasier–1897 1897Middelskolen–1911 1911Middelskolen–1921 1921Treårig middelskole–1925 1925Middelskolen–1950 1950Høgre almenskolen–1964 1964Realskolen og gymnaset–1973

Gymnas og videregående

1805Kathedralskolerne–1858 1858Lærde og realskoler–1885 1885Middelskoler og gymnasier–1897 1899Gymnasiet–1911 1911Gymnasiet–1950 1950Høgre almenskolen–1964 1964Realskolen og gymnaset–1973 1973Gymnaset–1976 R76Videregående skole1976–1994 R94Videregående opplæring1994–2006 LK06Kunnskapsløftet2006–2020 LK20Kunnskapsløftet 20202020–

1916Landsgymnaset–1950 Øk. gymnas 19641964–1973

med sitateruten sitaterikke i atlasetanslått brukstid

21 av 31 planer

I læreplanene

År	Plan	Sitater	Fag	Side
1885	Undervisningsplan for middelskoler og gymnasier (1885)	… Haakon Haakonssøn. 9. Margreta og Kalmarunionen. 10. Kristiern den Anden. 11. Kristian den Fjerde og Gustav Adolf. 12. Tordenskjold og Karl den Tolvte. 13. Slaget 2 April 1801. 14. Norge i 1814. Disse Fortællinger bør vistnok meddeles mundtlig, da det alene paa denne Maade er muligt at give dem den Form og det Omfang, som passer for Tilfældet; derimod vil …	Historie	s. 16 NB
1899	Undervisningsplan for gymnasiet (1899)	Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid. Norge i 1814. Kristian Fredrik. Rigsforsamlingen paa Eidsvold. Grundloven. 17de mai. 14de august. 4de november.	Historie	1903 s. 53 NB
		«De gode keisere, karakteristik. Trajans erobringer.»	Historie	1903 s. 45 NB
		Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid. 53 Tiden efter 1871 (den sociale bevægelses tid). Frankrig: Kommunen i Paris. Forfatningen af 1875. Hærreformen og oplysningsvæsenet. Kolonialpolitik Partierne. De øvrige romanske lande (Italien, Spanien, Portugal). Tyskland: Keiserdømmets forfatning. Kulturkampen. Socialdemokratiet. Kolonialpolitik Trekei det Tripelalliancen. England: Vekslende ministerier. Ny valglov. Den irske homerule. Udenrigspolitiken (i Afrika og Asien). Kolonierne. Rusland: Reformer efter Krimkrigen. Nihilismen. Udvidelser i Asien. Panslavismen og …	Historie	1903 · eksemplar 1 s. 53 1903 · eksemplar 2 s. 53
		Alle 16 sitater
1911	Gymnasiet (1911)	III. Det mundtlige foredrag. Sammenfattende oversigt over hovedlinjene i literaturens utvikling fra de ældste tider av, mere utførlig for den norske literatur efter 1814.	Norsk	s. 72 NB
		7. Tiden efter 1871 (den sociale bevægelses tid). Tyskland: Keiserdømmets forfatning. Kulturkampen. Socialdemokratiet. Kolonialpolitik. Trekeisermøtet. Tripelalliansen. England: Vekslende ministerier. Ny valglov. Det irske homerule. Utenrikspolitikken (i Afrika og Asien). Koloniene. Rusland: Reformer efter Krim-krigen. Nihilismen Utvidelser i Asien. Panslavismen og det orientalske spørsmaal. Den russisk-tyrkiske krig. Rusland og Polen. Rusland og Finland. Det østasiatiske spørsmaal (Kina og Japan). Nord- og Sydamerika. Kulturforhold i 2den halvdel av det 19de …	Historie	s. 101 NB
		Alle 6 sitater
1925	Middelskolen (1925)	«som innledning til »Norge efter 1814« gjennemgåes hovedtrekkene av vår borgerlige samfundsordning.»	Historie	s. 40 NB
		Alle 2 sitater
1939	Normalplan for folkeskolen (N39)	IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660. Dei prøvde å ta Finnmark, men så freista Danmark-Noreg å stengja vegen for Sverike til havet i vest — Gotaelv-osen.	Historiei planen: Soge	1940 s. 91 1964 s. 90
		II. Minstekrav. Handelen på koloniene har skapt kapitalrikdom i England.	Historie	1957 s. 78 NB
		IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse. › 1. Litt om politiske og nasjonale frihetsbevegelser omkring 1. Litt om politiske og nasjonale frihetsbevegelser omkring 1830.	Historie	1948 s. 95 NB
		Alle 109 sitater
1973	Læreplan for gymnaset (1973–74)	«imperialismen og nasjonale reisninger mot kolonimaktene,»	Historiei planen: Samfunnsfag	s. 107 (utledet) NB
		Alle 8 sitater
1974	Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74	«Sovjetunionen: Tsarstyret. Ekspansjon og utvikling. Revolusjoner i 1905 og 1917.»	Historiei planen: Samfunnsfag (8. klassetrinn)	s. 184 NB
		Alle 13 sitater
1976	Læreplan for den videregående skoleR76	«a) imperialismen,» VARIANT A 2 årstrinn I linje- og valgfaget i 2. år bør en velge arbeidsstoff som støtter opp under og utdyper det obligatoriske felleskurset, f.eks.: a) imperialismen, b) internasjonal politikk etter den første verdenskrig, c) norsk historie etter 1905.	Historie	1978 s. 115 NB
		C. Norsk utenrikspolitikk › 14. Fra analfabetisme til utdanningssamfunn. Når man skildrer europeernes møte med ikke-europeiske folk f. eks. under de store oppdagelser, imperialismen og nasjonale reisninger mot kolonimaktene, må elevene få en følelse av hvordan begivenhetene fortonte seg fra de ikke-europeiske folks synspunkt.	Historie	1974 s. 113 NB
		I. Nordens historie › 1. De store oppdagelser 1. De store oppdagelser Økt samkvem mellom verdensdelene, handelsimperialisme	Historie og Samfunnsfagi planen: Samfunnsfag	1985 s. 162 NB
		Alle 26 sitater
1985	Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85	KOMMUNIKASJON, MEDIUM OG PÅVERKNAD Økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle endringar. Revolusjonar. Kolonimakter.	Samfunnsfag	1986 s. 217 NB
		Alle 9 sitater
1987	Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87	KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE Elevene bør få så mye språkhistorisk kunnskap at de forstår årsakene til at vi har to offisielle, likestilte skriftspråk i Norge.	Norsk	1991 s. 143 NB
		KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING Politisk utvikling – fra dansk provins til selvstendig kongedømme: Forspillet til 1814. 1814 og Grunnloven. Unionstid. Parlamentarisme. Unionsoppløsning. Haugebevegelsen. Thranebevegelsen.	Historie	1991 s. 234 NB
		Alle 6 sitater
1996	Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97	MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750 … den amerikanske fridomskampen, den franske revolusjonen og den norske grunnlova -vinne innsikt i korleis kampen om makt mellom Storting og regjering førte til parlamentarisme og la grunnen for dei politiske partia. Lære om kampen for allmenn røysterett for menn og kvinner, og framvoksteren og følgjene av arbeidarrørsla og kvinnerørsla. Bli kjende med hovuddrag ved utviklinga av dei andre nordiske samfunna	Samfunnsfag	s. 184 NB
		Alle 6 sitater
2006	Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06	LÆREPLAN I NORSK I Norge er både bokmål, nynorsk og samisk offisielle skriftspråk, og det tales mange ulike dialekter og sosiolekter, men også andre språk enn norsk.	Norsk	s. 41 NB
		Alle 29 sitater

Særskilte planer

M87 – samiske planer 1 sitat
R94 – språklige minoriteter 1 sitat
R94 – samiske planer 3 sitater
R94 – tegnspråk og hørselshemmede 3 sitater
L97 – språklige minoriteter 1 sitat
Det samiske læreplanverket (L97S) 6 sitater
LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 6 sitater
LK06 – språklige minoriteter 2 sitater
LK06 – samiske planer 24 sitater
LK20 – samiske planer 5 sitater
LK20 – tegnspråk og hørselshemmede 2 sitater
LK20 – voksne 1 sitat