Arbeidsliv og forbruk

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 1. Våre besteforeldre si tid.

Korleis folk ferdast då og no: Jarnvegen i den tida — og i dag. Dampskip i den tida og no. Hesteskyss — buss og bil. Roskyss — motorbåt.

8. Tysklands samling (1871): En tar vesentlig med dette: Av de mange tyske statene var det Preussen som etter hvert ble den mektigste og rikeste

Engelske penger i Norges første jernbane — i norsk industri — slik er det også i mange andre land.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Folkemengden øker voldsomt — tilgangen på arbeidskraft også — arbeidernes kår.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Bedre veier, dampskip langs kysten, etter hvert jernbaner som åpner bygdene Fr. Stang —, overgang fra selvforsyning til pengehusholdning og markedsjordbruk i bygdene.

V. Historie. › I. Mål. › n. Minstekrav.

Dette gjelder først og fremst de utpregede industriland, f. eks. England og Tyskland.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse.

f. Hvordan de arbeidde før og nå: Redskap den gangen og nå — i handverk, industri og jordbruk. Drivkraft den gang og nå — i industrien. Ting som den gangen blev laget mest handverksmessig, og nå blir laget i fabrikkene. Handskomakeren og skofabrikken. Bakeri fra den gang — og moderne brødfabrikk. Arbeidstida den gangen og i dag.

Slutt på den sterke veksten i industrien.

Det bygges jernbaner, havner, fabrikker. Innfødte arbeidere til låg arbeidslønn.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Påverknad frå februarrevolusjonen men enno er det få industriarbeidarar i Noreg.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

… Stephenson. Alt det nye kommer ikke tilfeldig — bygger på forsøk gjennom lange tider og på teoretisk studium — vitenskap. Folkemengden øker voldsomt — tilgangen på arbeidskraft også — arbeidernes kår. Liberalismen — Manchesterskolen. 3. Begynnelsen til arbeiderbevegelsen: Fagforeninger — politiske sammenslutninger. Karl Marx og sosialismen. 4. Februarrevolusjonen 1848: Et eksempel på sosial gjæring, strid for demokratiske rettigheter og for …

Betre vegar, dampskip langsmed kysten, etter kvart jarnvegar som opnar bygdene — Fr. Stang — overgang frå sjølvberging til pengehushald og handelsjordbruk i bygdene.

Bedre veier, dampskip langs kysten, etter hvert jernbaner som åpner bygdene — Fr. Stang —, overgang fra selvforsyning til pengehusholdning og markedsjordbruk i bygdene.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Hvordan de arbeidde før og nå: Redskap den gangen og nå — i handverk, industri og jordbruk.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

k. Kalmarunionen (1397) — skildres sterkt forenklet: Vesentlig at Norge og Danmark får samme konge. Sverige også for en tid — men Sverige greier å skille seg ut. Norge greier det ikke. Landet tynt befolket og fattig etter svartedauen. Hanseatene har fått tak i utførselen over byene. Dansker får stillingene som kongens tjenere — embetsmenn.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Mange menneske har enno ikkje råd til å skaffa seg mange ting jamvel der dei er å få: Gode husvære, mange slag mat, syklar, telefon osb.

Skipsfarten øker voldsomt.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Det blir reist krav om ei ny lov om opplæringa og arbeids- tida for næmingar: Framlegg blir gjort til Stortinget sendt riksstyret til utgreiing departemental nemnd vald gjev tilråding som blir send til fagsamskipnad og arbeidsgjevarlag som skal gjeva fråsegn riksstyret set fram proposisjon sosialnemnda i Stortinget har proposisjonen føre og gjev tilråding førehaving i Odelsting og Lagting sanksjon.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Nye næringsvegar: Dei store oppdagingar, aukande folketal og varebyte i Vest-Europa, aukande skipsfart skaper større etterspurnad etter varer Noreg kan skaffa: Fisk, tømmer, jarn.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Nye næringsvegar og samfunnsklasser: Frå 1840-åra vert Noreg etter kvart dregi inn i det nye næringslivet som den industrielle revolusjonen skaper.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

94 3. Det blir reist krav om en ny lov om lærlingenes opplæring og arbeidstid: Forslag blir satt fram for Stortinget — sendt til regjeringa til utgreiing — departemental nemnd nedsatt — gir innstilling som blir sendt ut til uttalelse til fagorganisasjon og arbeidsgiverforening — regjeringa setter fram proposisjon — sosialkomitéen i Stortinget behandler proposisjonen og avgir innstilling — behandling …

Bygd: Bygninger. Veier. Hovedveier. Virksomhet. Produkter. Varebytte mellom bygd og by.

Industri begynner. Skipsfarten øker voldsomt. Arbeiderklasse.

2. klasse. Heimstaden. Byen og nærmeste omegn. Naturen med dyre- og planteliv. Arbeidslivet med redskaper og produkter.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

Gata, torget Butikk. Varer. Handel. Fortau. Kjørebane. Vogn, sporvogn, bil buss. Ledninger over og under jorda. Trafikk — trafikkregler.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… 1892) og parlamentarismen: Motsetnadene i det norske samfunnet mellom bønder og embetsmenn og mellom arbeidarane og dei andre samfunnsklassene merkar ein og i politikken og i åndslivet. Målreisinga — Ivar Aasen (ikring 1850), Asbjørnsen og Moe, Kjerulf. Bønder, handverkarar og byborgarar elles vil at Stortinget skal ha makta, ikkje riksstyret der det mest er embetsmenn. Thranittarrørsla — dei fyrste arbeidarlag.

V. Historie. › I. Mål. › n. Minstekrav.

De levde av jakt og fiske (hjort, elg osv.).

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Arbeidsliv i heimbygda. Skog, fjell og sjø med dyreliv. Førebuande soge- og geografiopplæring.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 5. klasse.

j. Samfunnsbilde fra Norge like etter svartedauen: Godseierne — kirken — klosterne. Byer — torskefisket i Lofoten — og Bergen. Hanseatene.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Enno er det utlendingar som kjem og hentar dei norske varene: nederlendingar — seinare engelskmenn.

Det blir reist krav om en ny lov om lærlingenes opplæring og arbeidstid: Forslag blir satt fram for Stortinget — sendt til regje- ringa til

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Ny reiskap i bruk: i fisket — torskeliner, i skogs- 1 Dette går ein nøgnare igjennom i kyrkjesoga.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Sjøen: Vatn, salt og ferskt. Flod, fjøre. Tang og tare. Båt, årar, auskar. Naust, bryggje, kai. Fyrtårn, sjømerke. Fiskar, los..

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

j. Samfunnsbilde fra Norge like etter svartedauen: Godseierne — kirken — klostrene. Byer — torskefisket i Lofoten — og Bergen. Hanseatene.

3. Å gi barna kjennskap til heimstaden — særlig natur og arbeidsliv — slik at det blir lagt et grunnlag for den senere opplæring i

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Nye samfunnslag: Bøndene heldt på med jordbruket sitt som før og dei var dei fleste.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Kvinnene blir trakket mer aktivt inn i næringsliv og samfunnsliv.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… samferdselsmidler. George Stephenson. Alt det nye kommer ikke tilfeldig — bygger på forsøk gjennom lange tider og på teoretisk studium — vitenskap. Folkemengden øker voldsomt — tilgangen på arbeidskraft også — arbeidernes kår. Liberalismen — Manchesterskolen. 3. Begynnelsen til arbeiderbevegelsen: Fagforeninger — politiske sammenslutninger. Karl Marx og sosialismen. 4. Februarrevolusjonen 1848: Et eksempel på sosial gjæring, strid for demokratiske rettigheter …

V. Historie. › I. Mål. › n. Minstekrav.

Stigende etterspørsel fra midten av det 18. århundre krever økt produksjon.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

Bygd: Bygninger. Veier. Hovedveier. Virksomhet. Produkter. Varebytte mellom bygd og by.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Sjøen: Vatn, salt og ferskt. Flod, fjøre. Tang og tare. Båt, årar, auskar. Naust, bryggje, kai. Fyrtårn, sjømerke. Fiskar, los..

V. Historie. › 11. Minstekrav. › (6. klasse).

… veksten i folkemengde og i varebyttet i Vest-Europa og veksten i skipsfarten skapte større etterspørsel enn før både etter matvarer, bygningsmaterialer til hus og skip, og metaller. Norge kunne skaffe fisk, tømmer, jern. Nye redskaper kom i bruk: torske-liner til fisket, vass-saga til skogdrifta. I Viken og ved vestkysten blir det stort innsig av sild i denne tida. På Østlandet …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

… Hauge: Ganske kort om pietismen, begynnelsen til skolestell, konfirmasjon, folkeopplysning. Noe utførligere om Hans Nielsen Hauge selv. Religiøs forkynner og økonomisk foregangsmann. e. Norske klager mot Danmark: Kornmonopolet, ingen bank i Norge, ikke noe universitet. Det norske selskap i København. Nordmennene begynner å kjenne seg som eget folk. f. Krigen med England 1807 — 14 og med Sverige: Handelen brutt …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 5. klasse.

… — og Bergen. Hanseatene. k. Kalmarunionen (1397) — skildres sterkt forenklet: Ve- sentlig at Norge og Danmark får samme konge. Sverige også for en tid — men Sverige greier å skille seg ut. Norge greier det ikke. Landet tynt befolket og fattig etter svartedauen. Hanseatene har fått tak i utførselen over byene. Dansker får stillingene som kongens tjenere — embedsmenn.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

Gata, torget Butikk. Varer. Handel. Fortau. Kjørebane. Vogn, sporvogn, bil, buss. Ledninger over og under jorda. Trafikk — trafikkregler.

Handelen brutt med vår beste kunde.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

De levde av jakt og fiske (hjort, elg osv.).

(Frihandel, alm. stemmerett.)

ingen bank i Norge

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… skulestell, konfirmasjon, folkeopplysning. Noko om- stendelegare om Hans Nielsen Hauge sjølv. Religiøs forkynnar og økonomisk føregangsmann. e. Norske klager mot Danmark: Kornmonopolet, ingen bank i Noreg, ikkje noko universitet. Det norske selskapet i København. Nordmennene tek til å kjenna seg som eit serskilt folk. f. Ufreden med England 1807—lb og med Sverike: Handelen broten med beste kunden vår. Sambandet med