Arbeidsliv og forbruk

Pengemenn og banker tjener mange penger.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Arbeiderbevegelsen vokser. Arbeidsgiverne organiserer seg de og. Store streiker og lockouter. Sosial lovgiving.

Kåra til arbeidarane var utrygge.

V. Soge. › I. Mål.

Utviklinga av maskinane og industrien har og ført med seg mange føremoner; Arbeid som før hadde vori eit mest umenneskjeleg slit, vart lettare.

Det fulle omskiftet i industrien — ei omkalfatring av produksjonsteknikk og handelsliv, frå handverkshøveleg smådrift til stordrift i fabrikkar, frå menneske- og dyrekraft til mekanisk

3. Begynnelsen til arbeiderbevegelsen: Fagforeninger — politiske sammenslutninger. Karl Marx og sosialismen.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Den sterke voksteren til dei økonomiske samskipnadene. Den politiske arbeidarrørsla veks og får meir å seia i samfunnstilhøva.

V. Historie. › II. Minstekrav.

Det fullstendige omskiftet i industrien — en omkalfatring av produksjonsteknikk og omsetningsliv, fra handverksmessig smådrift til fabrikkmessig stordrift, fra menneske- og dyrekraft til mekanisk drivkraft.

Folkemengden øker voldsomt, tilgangen på arbeidskraft også, bl. a. fordi jordbruket blir lagt om — småbøndene drevet fra jorda.

3. Borna skal få kjennskap til det viktigaste av arbeidslivet på heimstaden.

V. Historie. › 11. Minstekrav. › (6. klasse).

Norge kunne skaffe fisk, tømmer, jern. Nye redskaper kom i bruk: torske-liner til fisket, vass-saga til skogdrifta.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 1. Våre besteforeldre si tid.

f. Korleis dei arbeidde før, og korleis vi arbeider no: Reiskapar i den tida og no i handverk, industri og jordbruk.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

3. Begynnelsen til arbeiderbevegelsen: Fagforeninger politiske sammenslutninger. Karl Marx og sosialismen.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

Åker og eng: Korn. Poteter. Gras. Pløying. Harving. Såing.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Dei store byggverka blir reiste med trælar til arbeidskraft.

Handel med steinredskap.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… ville gå med på. Konsulatsaka. (Nevn at det var flere andre saker.) 14. Christian Michelsen og 7. juni 1905. 15. Elektrisk kraft og ny økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland Eyde). Arbeiderbevegelsen vokser. Arbeidsgiverne organiserer seg de og. Store streiker og lockouter. Sosial lovgiving. Avholdsarbeidet. 16. Imperialismen og verdenskrigen: Striden om kolonier: Storstatene tar fra omkr. 1875 alle til å legge under …

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Kåra til arbeidarane var utrygge. Fabrikkane stengde ofte for di det var dårlege tider (kriser), vass-skort o. 1. Då kom arbeidarane på berr bakke og leid naud. Arbeidstida var lang (12—15 timar), løna lita, kvinner og born laut arbeida i fabrikkane av di mennene oftast ikkje tente nok til at huslyden kunne leva av det.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Nye næringsvegar og samfunnsklasser: Frå 1840-åra blir Noreg etter kvart dregi inn i det nye næringslivet som den

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 800—1500.

… Sverre: Strid med stormennene og med kyrkja Håkon Håkonsson. Magnus Lagabøte. h Den store mannedauden 1350 (svartedauden). i. Samfunnsbilete frå Noreg straks etter mannedauden: Godseigarane kyrkja klostra. Byar torskefisket i Lofoten, og Bergen. Hanseatane. ]• Kalmarunionen {1397) skildra sterkt forenkla: Viktig at Noreg og Danmark får sams konge. Sverike og for ei tid, men Sverike greier å koma seg or …

De store byggverkene blir reist med treller som arbeidskraft.

IV. Heimstadlære. › II. Minstekrav.

3. Barna skal få kjennskap til de viktigste trekk av arbeidslivet på heimstaden.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Arbeidarklasse. Marcus Thrane. Påverknad frå februarrevolusjonen — men enno er det få industriaibeidarar i Noreg. Voksteren i industrien kjem fyrst for alvor etter Marcus Thranes tid. Dei fyrste faglaga i fyrstninga av 1870-åra. Utvandring frå Noreg til Sambandsstatane. 5. Tysklands samling (1871): Ein tek helst med dette: Av dei mange tyske statane var det etter kvart Preussen som vart den …

Arbeidarrørsla har framgang.

ved siden av jordbruket tok de til å drive med tømmer og med brenning og kjøring av trekull for bergverkene.

Betre vegar, dampskip langsmed kysten, etter kvart jarnvegar som opnar bygdene

7. Nye næringsveier og samfunnsklasser: Fra 1840-årene blir Norge etter hvert trukket inn i det nye næringslivet den industrielle revolusjon skaper.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

Verksteder, fabrikker: Råstoffer. Produkter. Et verksted, en eller to fabrikker besøkes. Verkstedets og fabrikkens virksomhet studeres, råstoffene, tilvirkingen m. m.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Den nye industrien krever råstoffer og avsetningsmarkeder for produksjonen kravet om kolonier blir sterkere.

Kåra til arbeidarane var utrygge.

f. Hvordan de arbeidde før og nå: Redskap den gangen og nå — i handverk, industri og jordbruk. Drivkraft den gang og nå — i

V. Soge. › I. Mål.

… og, mel. a. av di jordbruket vert lagt om — småbøndene drivne frå jorda. Dette gjeld fyrst og fremst dei sermerkte industrilanda, t. d. England og Tyskland. Kåra til arbeidarane var utrygge. Fabrikkane stengde ofte for di det var klene tider (kriser), vass-skort o. 1. Då kom arbeidarane på berr bakke og leid naud. Arbeidstida var lang (12 —15 timar), …

Fabrikkene stengte ofte på grunn av dårlige tider (kriser), vassmangel o.

Elektrisk kraft og ny økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland—Eyde).

V. Historie. › II. Minstekrav.

James Watt forbedret dampmaskinen, og bruken av den skapte om hele industrien.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Maskinar og fabrikkar: Industriell revolusjon. Damp James Watt kol, jarn. Spinne- og vevemaskinar. Nye samferdslegreier.

George Stephenson det første brukbare lokomotiv (1829).

Jern til bygging av maskiner viktigere enn før.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… var flere andre saker.) 14. Christian Michelsen og 7. juni 1905. 15. Elektrisk kraft og ny økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland —Eyde). Arbeiderbevegelsen vokser. Arbeidsgiverne organiserer seg de og. Store streiker og lockouter. Sosial lovgiving. Avholdsarbeidet. 16. Imperalismen og Verdenskrigen: Striden om kolonier: Storstatene tar fra omkr. 1875 alle til å legge under seg kolonier for å få tak i råstoffer …

Y. Historie. › 11. Minstekrav. › (6. klasse).

På Østlandet blir det funnet jern, kopper og sølv og anlagt jernverk, kopperverk og sølvverk.

Jarn til å byggja maskinar av viktigare enn før.

V. Soge. › I. Mål.

… auka produksjon. Handelen på koloniane har skapt rikdom på midel i England. James Watt gjorde dampmaskinen betre, og då den kom i bruk, vart heile industrien omskapt. Dei fekk bruk for mykje kol. Jarn til å byggja maskinar av viktigare enn før. Robert Fulton bygde det fyrste dampskipet, Georg Stephenson det fyrste brukande lokomotivet (1829). Heile samferdsla vart omskapt. Det …

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

… frukter. Om dette nevnes bare det som er aller nødvendigst av omsyn til forståelsen av forplantningen. Nøyere opplysninger gir en først på seinere trin. Åker og eng: Korn. Poteter. Gras. Pløying. Harving. Såing. Våronn: Poteter, frø i jorda. Spiring. Ymse slag jordsmonn: Mold, sand, leire. Meitemark. Biller. Arbeidsøvinger: Tegne ymse slag redskaper. Legge merke til korn og erter i de …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

19. De demokratiske land og diktaturstatene etter krigen.* 20. Norge i Etterkrigstida: Slutt på den sterke veksten i industrien. Slutt på utvandringa. De økonomiske organisasjoners sterke vekst. Den politiske arbeidervegelsen vokser og får større innflytelse på samfunnsforholdene. Demokratiet i Norden. 21. Kommune og stat i Norge idag. Kommunalt sjølstyre, storting, regjering, domstoler: — Vis hvordan de ymse styrer og utvalg …

V. Historie. › 11. Minstekrav.

78 4 5 Portugiserne var den ledende handels- og sjøfartsnasjon i nær 100 år.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

a. Nye innslag i næringslivet: De store oppdaginger, økende folkemengde og varebytte i Vest-Europa, økende skipsfart skaper større etterspørsel etter varer Norge kan skaffe: fisk, tømmer, jern.

V. Historie. › 11. Minstekrav. › (6. klasse).

Nye redskaper kom i bruk: torske-liner til fisket, vass-saga til skogdrifta.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Hvordan de arbeidde før og nå: Redskap den gangen og nå i handverk, industri og jordbruk.

V. Soge. › I. Mål.

… Klede av dyreskinn. Fleire huslydar slo lag. Lærde å dyrka bygg. Mol kornet mellom to steinar. Husdyr fekk dei seinare: ku og geit. Etter kvart meir jorddyrking. Dei handla med reiskap av stein. Steinaldersgravfunn. 2. Gard og bygd i sogetida (5. skuleåret). Reiskap dei bruka i jordbruk, til fiske og veiding. Jaktmåten. Husa dei budde i, klede — kleda til …

V. Historie. › II. Minstekrav.

… som dreiv europeerne ut på oppdagerferder: De gamle handelsveiene østover blir stengt av et nytt krigerfolk som trenger seg fram: tyrkerne. Norge fra omkr. 1500 — 1660. Nye innslag i næringslivet (6. klasse). De store oppdagingene, veksten i folkemengde og i varebyttet i Vest-Europa og veksten i skipsfarten skapte større etterspørsel enn før både etter matvarer, bygningsraaterialer til hus og …