Internasjonale forhold emne

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

… Huer. Forholdet til udlandet. Indre udvikling (materiel og aandelig). Gustav III's statskup og reformer. Litteraturen og kunsten. Forfatningen 1789. De nordiske riger under de napoleonske krige. Slaget paa rheden. Kjøbenhavns bombardement. Baandet mellem Norge og Danmark Iøsnes. Krigen 1807 og Gustav IV's afsættelse og den nye forfatning. Karl Johan. Freden til Kiel. 3dje klasse. Den europæiske reaktion 1815–30. Den hellige …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… ved Ludvig XV's død. Turgot og Necker. Den grundlovgivende forsamling og revolutionens indtryk paa Europa. Den lovgivende forsamling og konventet: gironden og bjerget. Kongedømmets fald. Terrorismen. Konventets reformer. Kampen med udlandet. Forfatningen af aar 3. Krigen i Italien og Ægypten. Den anden koalition. Den 18de brumaire. Bonapartes indre styrelse. Keiserdømmet 1804. Østerrigs og Preussens ydmygelse 1805—1807. Tilsiterfreden og fastlandssystemet. Den …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

3. Trettiårsufreden (slutt 164 8) (stutt): Både ein strid mellom katolikkar og protestantar og mellom keisaren i det tysk-romerske riket og einskildfyrstane, mellom keisaren og kongen i Frankrike.

III. Rettleiing. › 4. Noreg ikring 150 0 —1 66 0.

Dei prøvde å ta Finnmark, men så ireista Danmark-Noreg å stengja vegen for Sverike til havet i vest — Gotaelv-osen.

IV. Historie og geografi.

… og industrielle revolusjonen, den sosiale utviklinga i det 19. hundreåret, liberalismen, parlamentarismen, arbeidarrørsla, 1. verdskrigen, mellomkrigstida, 2. verdskrigen, den økonomiske utviklinga, vitskap og teknikk i vår tid. Dei sameinte nasjonane og fredssaka. Ein freistar å få elevane til å sjå årsaker til hendingane og verknaden for vårt land. I norsk historie tek ein dessutan med det som er sermerkt for …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… Framgang i næringslivet. Reformasjonen. Opplysning. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag (store trekk). Natur. Sverige. Historiske tidsbilder. Enkelte personligheter. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag. Natur. Familieliv — seder — skikker. Nordisk samarbeid. Kontakt i Norden gjennom tidene. Samarbeid i vår tid. (Nordisk råd, vennskapsbyer, nordkalottsamarbeid.) Årstidene i Norden. Årsakene til veksling av årstidene. Karakteristiske trekk ved vinter, vår, sommer, høst. Plante- og dyreliv i Norden. …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn

207 lønninger. Levekostnadsindeks. Norge og verdenshandelen. Hjelp til utviklings-land. Vår truede natur: Mennesket og naturen. Friluftsliv. Friluftsloven. Forurensinger i naturen. Giftstoffer. Radioaktiv stråling. Vernetiltak. Internasjonalt samarbeid. Forsvar og sikkerhet : Forsvarsspørsmål. Forsvarsallianser. Nøytralisme. Nedrustning. Fredsarbeid. Krigens følger. Radioaktiv og biologisk krigsføring. Misbruk av militærmakt. Det norske samfunnet: Strukturendringer. Framtidsutvikling.

Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › 1. Innledning › 2. Inntektsfordeling

En bør gi en kort beskrivelse av de eksisterende økonomiske samarbeidsavtaler og deres oppgåver.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn

Handel og transport: Samhandel. Kommunikasjoner. Handelsbalanse. Regioner: Sovjetunionen. Midt-Østen. Latin-Amerika. Nord-Amerika. Sørøst-Asia. Australia. India. Kina. Japan. Afrika. Europa : Blokkdannelser. Europarådet. Samferdsel. Kommunikasjon. Turisttrafikk. Norden: Samhandel. Felles oppgaver. Nordens enhet. Nordkalottsamarbeldet. Kulturelle fellesoppgaver for samer. Norge: Befolkningsstrukturen. By og land. Næringsliv.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn

Mot den annen verdenskrig: Mellomkrigstiden. Folkeforbundet. Totalitære ideologier. Årsakene til krigen. Norge kommer med i krigen. (Epoke).

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Kampen mot sjukdom og naud : Permanente problem i verda. Hjelpearbeid. WHO. Andre organisasjonar. Aktuelle prosjekt. Naturkatastrofar. Flyktningproblem.

Del 3 a › 2. MÅL

… som internasjonalt problem — Ulike former for internasjonalt samarbeid, internasjonale organisa- sjoner og deres funksjoner — Flernasjonale selskaper — Internasjonal ressurs- og inntektsfordeling — Ny økonomisk verdensordning — Internasjonale konfliktlinjer: nord— sør, øst—vest Staters åtferd — Utenrikspolitiske spørsmål, kapasitet og virkemidler — Ideologi, moral og utenrikspolitikk — Forholdet mellom stormakter og småstater — Alliansepolitikk og kollektiv sikkerhet — Våpenkappløp og …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Hvor mye teller solidaritet med grupper andre steder i verden i forhold til vern av norske arbeidsplasser?

EUROPA OG ANDRE VERDSDELAR › 4.-6. klasse

Vi samarbeider med andre: Noreg og Europa. Norsk u-hjelp. Noreg og FN.

VERDA UTANFOR EUROPA

Det at landa er gjensidig avhengige, bør ein sjå i historisk samanheng.

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE

Hoved- aspekter ved store internasjonale konflikter – mellom øst og vest og mellom nord og sør – må belyses, og en må behandle ulike måter å arbeide på for å skape en trygg og rettferdig verden.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål › Lærestoff og progresjon

Lærestoff med tilknytning til samfunnskunnskap må hjelpe elevene til å forstå menneskelig samhandling og hvordan forhold mellom mennesker, grupper og nasjoner kan være preget av harmoni eller konflikter.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER › 4.-6. klasse

Samfunnsborger – verdensborger: Hvordan nasjonene er avhengig av hverandre. Internasjonalt samarbeid og internasjonale organisasjoner. FN o.a. Norsk hjelpearbeid.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… og leve i et samfunn utvikle forståelse for betydningen av kulturell tilhørighet og identitet, deriblant religionens betydning utvikle toleranse og kunne se verdien i kulturell variasjon forstå viktige sider ved internasjonal samhandling for å trygge vår felles framtid ha økt innsikt i hvordan samfunnsutviklingen påvirker ressursbruk og miljø utvikle evnen til kritisk tenkning kunne vurdere samfunnsspørsmål i et etisk perspektiv

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… frihets-og velferdsrettighetene og kunne drøfte årsakene til slike brudd 5c kunne vurdere FNs og andre internasjonale organisasjoners rolle ved gjennomføringen av menneskerettighetene 5d kunne bruke statistisk materiale eller informasjonsteknologi ved analyser av levekårsforskjeller mellom i-land og u-land 5e kunne drøfte norsk bistandspolitikk i lys av menneskerettighetene og i forhold til ulandenes behov Mål 6 Elevene skal kunne bruke individ-og systemorienterte …

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• gjere greie for FNs arbeid med fred og menneskerettar og forklare FNs rolle i det internasjonale arbeidet for urfolk

Internasjonale forhold

Hovudområdet omfattar internasjonalt samarbeid, terrorisme, konfliktar, konfliktløysing og fredsarbeid.

• forklare og drøfte variasjonar i levekår i ulike delar av verda og samanlikne og vurdere dei store skilnadene mellom fattige og rike

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter samfunnsøkonomi 1 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• reflektere over sammenhengen mellom økonomisk aktivitet og miljøutfordringer, og hva som skal til for å oppnå bærekraftig vekst og utvikling

Om faget › Tverrfaglige temaer › Bærekraftig utvikling

Dermed kan de også bli bevisste på sine egne muligheter til å bidra til et mer bærekraftig samfunn.

Om faget › Kjerneelementer › Bærekraftige samfunn

Bærekraftig utvikling i samfunnsfag skal ses i lys av ulike perspektiver, fra det lokale til det globale, og i et urfolks- og minoritetsperspektiv, med vekt på fortid, nåtid og framtid.