Internasjonale forhold emne

Historie. › I. Vasatiden 1523—1654.

Befrielsen. Reformationen. Krigen om Østersjøprovinserne begynder. Den katolske reaktion og protestantismens endelige seir. Gustav Adolf og hans verk. Samfundsforhold. Materiel og aandelig udvikling. H. Stormagtstiden eller Karlernes tid 1654—1718. Sveriges tilstand ved Karl Gustavs tronbestigelse. Krigen med Polen og Danmark. Karl XI i forbund med Frankrig. Rigsdagene 1680 og 82. Reduktionen. Karls indre styre. Karl XII og den store nordiske …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Engelske penger i Norges første jernbane - i norsk industri slik er det også i mange andre land.

IX. Plan for g. skoleår.

Diskuter om Norge har mest tilknytning til det européiske fastlandet eller til Storbritannia og Sambandsstatene.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

… Vårt forhold til de funksjonshemmede, gamle og syke. Mennesket som verdensborger. Mellomfolkelig forståelse. Menneskerettighetene. Samarbeid mellom nasjonene (FN). Likheter og ulikheter (sed og skikk). Barnas stilling i verden. UNICEF og UNESCO. FN-erklæring om barnets rettigheter. Internasjonale barneleirer — stevner o. 1. Internasjonale barne- og ungdomsorganisasjoner. Samfunnet og minoritetene. Menneskets forhold til alt som lever og utnytting av naturressursene. Sentrale kostholdsproblemer …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

Kampen mot sult og underernæring: Utviklings-land. Hjelpetiltak. FAO.

EMNEPLAN › 1. Innledning

… oppgåver som skapere av betalingsmidler og formidlere av betaling og kreditt Prisnivå og konsumprisindeks Inflasjon og deflasjon Mål og virkemidler i penge- og kredittpolitikken 5 Utenriksøkonomi Internasjonal arbeidsdeling Utenrikshandelens betydning for nasjonene Valuta og valutakurser Målsetting og virkemidler i utenriksøkonomien 6 Offentlig økonomi Statens og kommunenes plass i den totale økonomien Nærmere om statens utgifter og inntekter Mål og virkemidler …

D. Kriminologi

- Korge og U-land

D. Kriminologi

- Straffereaksjoner, begrunnelse for straff Internasjonal politikk 3 A. Det internasjonale samfunn Den suverene stat Suverenitet og overnasjonale organer Alliansepolitikk og kollektiv sikkerhet Det internasjonale system og små stater Nasjonalbegrep og nasjonalisme Folkeretten B. Staters atferd Utenrikspolitiske mål, kapasitet og intensjon Ideologi og utenrikspolitikk Rustningskontroll

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… forståing. Menneskerettane. Samarbeid mellom nasjonane (FN). Likskap og ulikskap (sed og skikk) . Korleis barna har det rundt omkring i verda. UNICEF og UNESCO. FN-fråsegna om barnerettane. Internasjonale barneleirar - stemner 0.1. Internasjonale barne- og ungdomsorganisasjonar. Samfunnet og minoritetane. Samane i minoritet og majoritet. Mennesket i høve til alt som lever, utnytting av naturressursane. Sentrale kosthaldsproblem i verda. Underskot/overflod. Folkeauken …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… plastposar). Merkingsgjerde, slaktegjerde, sperregjerde. Bærplukking. Sennegrasskjering. Haust. Sopp og «sopp-uro» (vista) hos reinen. Hornfelling. Haustslakting. Kjøring av levande rein. Slakteri. Kva verdi det har for bygda. Slaktarar, slakteriarbeidarar, sjåførar. Eksportvare. Brunsttida. Haustflytting. Veret om hausten gjer flyttinga vanskeleg. Framkomstmiddel før og no. Kløvrein, kjørerein og pulkar (kjørepulk, lastepulk, matpulk). Selety, taumar, grime. (Museumsbesøk). Snøscooter. Familien kjem til bygda med bil. …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn

Utviklingen av mellomfolkelige organer: Kongresser på 1800-tallet. Voldgiftstanken. Folkeforbundet. De forente nasjoner grunnlegges. Internasjonale problemer i etterkrigstiden. Fredsbevarende aksjoner. Arbeidet for varig fred. (Epoke).

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.19. Ein internasjonal organisasjon (T)

— Korleis organisasjonen er oppbygd; oppgåver, verkemåte — Kva rolle organisasjonen spelar internasjonalt Kommentar: Internasjonale organisasjonar er behandla i kjernestoffet (emna 14 og 15). I dette tilvalsemnet skal ein fordjupe seg i ein bestemt organisasjon, helst ein som arbeider med somme av dei spørsmåla som er nemnde i emne 16 (internasjonale samarbeids og konfliktlinjer). Her kan det vere tale om …

D. Beslutningsprosesser › 9. Internasjonal politikk

A. Det internasjonale samfunn Den suverene stat Suvereni-tet og overnasjonale organer Suverenitet og internasjonal økonomi Alliansepolitikk og kollektiv sikkerhet Det internasjonale system og små stater Rike og fattige stater Nasjonalbegrep og nasjonalisme Folkeretten B. Staters åtferd Utenrikspolitiske mål, kapasitet og intensjon Ideologi og utenrikspolitikk Rustningskontroll og våpenkappløp, fredsarbeid

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.16. Internasjonale samarbeids- og konfliktlinjer (K)

I staden må ein leggje større vekt på den seinaste utviklinga, kva forhold som har vore med og skapt avspenning eller auka spenning.

SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE › 4.-6. klasse

Fredsarbeid: Konfliktar og konfliktløysing mellom grupper og nasjonar. Vilkår for fred. Trygging av freden i verda.

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE

Internasjonal politikk: Øst/vest-konflikten, våpenkappløp og nedrustningsarbeid. Nord/syd-konflikten, avhengighet og maktforhold. Norsk forsvar. Forsvarsallian- ser. Norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… kunne gjøre rede for årsaker til globale miljøproblemer, og kunne peke på og drøfte konsekvenser av ulike veier til løsning 5c ha kjennskap til ulike årsaker til at mennesker flykter, og vite hvilke forpliktelser Norge og det internasjonale samfunnet har overfor flyktninger 5d kjenne noen årsaker til nasjonale og internasjonale konflikter og peke på ulike fredsskapende tiltak, herunder FNs arbeid

Kapittel 1:

Opplæringen tar også opp spørsmål omkring menneskerettigheter og problemer i forhold til uland.

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• diskutere samanhengen mellom økonomisk vekst, miljø og berekraftig utvikling

Samfunnsøkonomi 1

Samfunnsøkonomi 2 Hovedområdet internasjonal økonomi dreier seg om hvorfor land handler med hverandre, og hvordan handelen påvirkes av blant annet internasjonale avtaler og valutakurser.

Internasjonale forhold

Hovudområdet dreier seg òg om Noreg si rolle som internasjonal aktør.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske og gi eksempler på noen sider ved bærekraftig utvikling

Om faget › Tverrfaglige temaer › Bærekraftig utvikling

I samfunnskunnskap handler det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling om hvordan elevene kan bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling gjennom å være aktive medborgere.

Tverrfaglige temaer › Bærekraftig utvikling

Det dreier seg om å utvikle en etisk bevissthet om rettferdig fordeling og en forståelse av hvilke historiske prosesser og tenkemåter som ligger til grunn for dagens skjevfordeling og overforbruk.