Identitet, kultur og minoriteter emne

MÅL › 1. Frå 181k til vår tid.

… Michelsen). — Storindustri og arbeidarspursmål. — Utvandring. Frå heimslivet i nytidi: England heimsmakt, koloniar, Gladstone. Den nordamerikanske borgarkrigen. Lincoln. Krigane millom Danmark og Tyskland. Den fransk-tyske krigen. Bismarck. Sosialismen. Verdskrigen 1914—1918. Fredssaki. Grunndrag or statsskipnaden og den kommunale skipnaden hjå oss. RETTLEIDINGAR. Gjenom alle skuleåri lyt den munnlege forteljingi til læraren vera grunnlaget. Han bør difor allstødt fyrebu seg vel …

I. Mål. › n. Minstekrav.

Arbeidstida var lang (12 —15 timer), lønna dårlig, kvinner og barn måtte arbeide i fabrikkene fordi mennene oftest ikke tjente nok til at familien kunne leve av det.

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

Elevene må få forståelsen av at de kunnskapene de får i dette faget, er av aller største betydning for deres livsorientering, og få følelse av samhørighet med familie, nasjon, menneskehet.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… julepynt, dekorasjoner, julegaver, julekort, fest i klassen). Jul hjemme og ute. Jul i andre land. Faste (fastelavnsris, skikker i andre land). Påske (symboler, dekorasjoner). 1. mai. 17. mai (flagget, «Ja, vi elsker», barnetog). Pinse. Sankthans. Olsok. Naturen Livet i naturen skifter med årstidene. Høst (trær, frukter, bær, grønnsaker). Vinter (vanlige skogsdyr, småfugler, miljøvett). Vår (snøsmelting, spiring, vårplanter, trekkfugler) . Sommer …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

Levevis, utseende, sed og skikk hos barn i f.eks. Norden, Italia, et land i Afrika.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… forhold. Helse og velferd. Arbeidsliv og samfunnsklasser. Framgang i næringslivet. Reformasjonen. Opplysning. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag (store trekk). Natur. Sverige. Historiske tidsbilder. Enkelte personligheter. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag. Natur. Familieliv — seder — skikker. Nordisk samarbeid. Kontakt i Norden gjennom tidene. Samarbeid i vår tid. (Nordisk råd, vennskapsbyer, nordkalottsamarbeid.) Årstidene i Norden. Årsakene til veksling av årstidene. Karakteristiske trekk ved vinter, vår, …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… (Samedrakten.) Hjem og familie: Boligen. Dens forskjellige rom. Mor, far, søsken, nærmeste slektninger. Forskjellige familietyper. Arbeidsfordeling i hjemmet. Barn andre steder: I vårt og i andre land. Andre leker. Andre skikker. Bildebøker. Sanger og fortellinger. Jul: Advent. Juleforberedelser (pynt, gaver, mat, skikker) . Julesanger. (Jfr. planen for kristendomskunnskap.) Samiske juleskikker. Jul i andre land. Tid: Jordas omdreining. Dag og natt. …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Sed og skikk i andre land: Barn. Familieliv. Religion.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… og dyreliv. Plantar og dyr nær heimstaden Friluftsliv. Parkar. Kjøp og sal. Ymse slag butikkar. Betaling. Mål og vekt. Hos einjlyttsamefamilie. Vi følgjer familien i eitt år: Sommar. Familien kjem til sommarbuplassen. Sommarhus, telt, gjetartelt. Raskplass. — Grav til avfallet for å unngå insekt og for at det skal sjå pent ut. Fisking. Reinflokken. Korleis ser reinen ut. Pels, horn, …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.3. Sosialisering (K)

familien (sjå neste punkt) og andre primærgrupper, barnehagar/skolar, massemedium, kyrkjer, arbeidsplassar, Forsvaret, organisasjonar Familien — i sosialiseringsprosessen - slektsordningar, familietypar og funksjonar i ulike samfunn Kommentar: Emnet er teke med for å forstå sosialiseringsprosessen (både som generelt sosialt fenomen og konkret i det norske samfunnet), men også for innlæring av ein del sentrale sosiologiske omgrep, jf.

EMNEPLAN › 2. klasse › 1. Sosial åtferd og sosialiseringsprosessen

- Rase 4 F amilien Kjernefamilie, storfamilie Ekteskapsformer, slektskap og familie i andre kulturer Familiens funksjoner i vårt samfunn Rolle forde lingen i familien

D. Beslutningsprosesser › 9. Internasjonal politikk

A. Det internasjonale samfunn Den suverene stat Suvereni-tet og overnasjonale organer Suverenitet og internasjonal økonomi Alliansepolitikk og kollektiv sikkerhet Det internasjonale system og små stater Rike og fattige stater Nasjonalbegrep og nasjonalisme Folkeretten B. Staters åtferd Utenrikspolitiske mål, kapasitet og intensjon Ideologi og utenrikspolitikk Rustningskontroll og våpenkappløp, fredsarbeid

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

Familie og kulturelle variasjoner: Livsgrunnlag, livsformer og tradisjoner. Familien som sosial enhet. Familiestruktur og funksjoner. Roller, oppgaver, ansvar. Likestilling. Ekteskap og samliv.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Arbeidet med emnet må hjelpe elevene til å forstå vår nasjonale egenart og være med og utvikle nasjonal identitet.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

Livsformer og tradisjoner som har preget familien i ulike tider og kulturer, bør belyses.

Kompetansemål etter 7. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• samtale om etniske minoriteter i Norge og reflektere over holdninger knyttet til det flerkulturelle samfunnet

Kultur

• beskrive hovudtrekk ved kulturen til nokre minoritetar i Noreg og drøfte utfordringar i fleirkulturelle samfunn forklare kvifor fordommar oppstår og diskutere korleis framandfrykt og rasisme kan motarbeidast

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• beskrive og sammenligne de nordiske lands språksituasjon og språkpolitikk

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• reflektere over hva det innebærer å være medborger, sammenligne ulike staters styreform og analysere demokratiets utvikling og utfordringer

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter samfunnsøkonomi 2 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske og gjøre rede for årsaker til økonomisk vekst i ulike land, og drøfte hvilke virkemidler myndighetene kan bruke for å bidra til økonomisk utvikling på kort og på lengre sikt

Om faget › Kjerneelementer › Kulturforståelse og interkulturell kompetanse

Kjerneelementet kulturforståelse og interkulturell kompetanse handler om forståelse av likheter og forskjeller innad i og mellom kulturer.