Familie, oppvekst og hverdag

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Hvem er jeg? Sosialisering og identitet, verdivalg og livssyn Her kan en skifte mellom synsvinklene: individets behov og samfunnets behov. En vil da ha nytte av begreper som rolle og avvik. En vil her peke på ulike former for påvirkning. Spørsmål om hvordan et samfunns kultur overføres og omskapes, blir sentrale. Mediene spiller her en betydelig rolle. Hva betyr tradisjon …

Samfunnskunnskap › OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET › 4. Familien

Ekteskaps- og familieformer Familiens funksjoner i vårt samfunn

Samfunnskunnskap › OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET › 4. Familien

4. Familien Ekteskaps- og familieformer Familiens funksjoner i vårt samfunn

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.3. Sosialisering (K)

- slektsordningar, familietypar og funksjonar i ulike samfunn Kommentar: Emnet er teke med for å forstå sosialiseringsprosessen (både som generelt sosialt fenomen og konkret i det norske samfunnet), men også for innlæring av ein del sentrale sosiologiske omgrep, jf. det fjerde leddet i måla for faget.

Del 3 a › 2. MÅL

… Hva er kultur? Religion som kulturelement — sekularisering? Etnosentrisme/kulturrelati vitet Kulturell påvirkning og kulturkollisjon Forholdet storsamfunn/minoriteter — urbefolkning, minoriteter — assimilering eller kulturelt mangfold? — forholdene i Norge 3 Familie/slekt - samlivsformer Sammenhengen mellom samfunnstype/næringsstruktur og familiestruktur/-funksjoner Familien i historisk perspektiv i Norge Familien i moderne industrisamfunn — struktur: Tradisjonell kjernefamilie og andre samlivsformer — funksjoner: Rekruttering, sosialisering, tilfredsstillelse fysiske …

Samfunnskunnskap › OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET › 1. Sosial åtferd og sosialiseringsprosessen

1. Sosial åtferd og sosialiseringsprosessen Norm, sanksjon Rolle, rolleatferd - Rollekonflikt og krysspress Kjønnsroller

OBLIGATORISKE EMNER › 1. Familien og samfunnet

1. Familien og samfunnet Familiens oppgåver og problemer Sosialiseringsprosessen Likestilling og likeverd

Samfunnskunnskap › OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET › 4. Familien

- Rolle fordelingen i familien Familieproblemer: skilsmisse, generasjonsproblemer etc.

Del 3 a › 2. MÅL

… samlivsformer — funksjoner: Rekruttering, sosialisering, tilfredsstillelse fysiske og psykiske behov; familien som konsumentenhet. ”Funksjonstapping” — andre enheter i samfunnet har etter hvert overtatt/supplerer familiens funksjoner. Kj ønnsr olle mønsteret Familieproblemer/konflikter — samlivsbrudd/skilsmisse — generasjonskonflikter — bo- og oppvekstmiljø 4 Sosialisering/utdanning Sosialisering — kommunikasjon, forventninger, normer, primær- og sekundærgrupper referansegrupper, sosial kontroll og sanksjoner Ulike deltakere i sosialiseringsprosessen (normkilder) i vårt …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Familie og samliv som kulturbestemte fenomen. Familie og samliv i vårt samfunn. Familiens oppgaver og problem.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.3. Sosialisering (K)

Undervisninga i emne 3 må derfor også gi rom for andre sider ved familien enn sosialiseringsfunksjonen.

EMNEPLAN › 2. klasse › 1. Sosial åtferd og sosialiseringsprosessen

- Rase 4 F amilien Kjernefamilie, storfamilie Ekteskapsformer, slektskap og familie i andre kulturer Familiens funksjoner i vårt samfunn Rolle forde lingen i familien

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

En vil da ha nytte av begreper som rolle og avvik.

OBLIGATORISKE EMNER › 1. Familien

- Familiens oppgåver og problemer sosialiseringsprosesser kjonnsrolleproblemer

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

… beskriver nettverkstyper i ulike miljø i Norge i dag, er det viktig å la elevene oppdage felles skapets to sider: Elevene møter dette i spørsmål som: kontroll og styring eller in- dividuell utfoldelse omsorg og omtanke eller li kegyldighet tradisjon og røtter eller nye impulser. Politiske prosesser og rettsvesen Politikk. Det er naturlig å diskutere hva som menes med politisk …

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

På den annen side skal den også legge et grunnlag for samliv og samarbeid med andre mennesker i andre forbindelser: i hjemmet, i organisasjonslivet og på arbeidsplassen.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.3. Sosialisering (K)

Sosialisering som individets vekst inn i samfunnet gjennom tileigning av godteken oppførsel og godtekne verdiar, med utgangspunkt i kommunikasjon.

C. Norsk utenrikspolitikk

Videre hører en innføring i de viktigste rettsregler innenfor familie jus og personrett naturlig hjemme her.

EMNEPLAN › 2. klasse › 1. Sosial åtferd og sosialiseringsprosessen

- Familieproblemer: skilsmisse, generasjonsproblemer etc

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

… å la elevene oppdage felles skapets to sider: Elevene møter dette i spørsmål som: kontroll og styring eller in- dividuell utfoldelse omsorg og omtanke eller li kegyldighet tradisjon og røtter eller nye impulser. Politiske prosesser og rettsvesen Politikk. Det er naturlig å diskutere hva som menes med politisk virksomhet, og vise at dette angår den enkelte. Makt og avmakt En …

C. Norsk utenrikspolitikk

108 Under behandlingen av kjernefamilien i det moderne vestlige samfunn er det naturlig å trekke inn andre familieog slektskapstyper fra etnografien og historien.

C. Privatrett › 4. Familien

Kjernefamiliens oppgaver Familieproblemer Kj ønnsrolleproblemene Familierett Emner til valg 5 . Kriminologi Avvikere

Del 1 › 8. VURDERING › 9. SOSIALPEDAGOGISKE TILTAK

Skal den vidaregåande skolen bli ein god skole for alle, må det leggjast stor vekt på at kvar enkelt skal trivast.

Del 1 › FORORD

Det er også viktig for det sosiale miljøet i ein skole og for den sosiale opplæringa kva for måte ein set opp klassane eller gruppene på (ordninga av undervisninga).

Del 1 › FORORD › 1. Generell del

Ved sida av ei nærmare tolking og utdjuping av formålsparagrafen (§2) i lov om vidaregåande opplæring inneheld denne delen ei generell utgreiing om skoleordninga og om innhaldet og arbeidsmåtane i skolen.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTAR › 6.3. Arbeidsmåtar

Skolen skal også motivere elevane til medmenneskeleg kontakt og samarbeid og førebu dei på å vere med i samfunnslivet og arbeidslivet både der ein tek avgjerder og der dei blir sette ut i livet.

Del 1 › SKOLE

INNHALD 5 Forord 7 Mål og middel 14 Skolen og samfunnet 16 Skolesamfunnet 19 Ordninga av den vidaregåande skolen 31 Differensiering 36 Lærestoff og arbeidsmåtar 46 Hjelpemiddel 49 Vurdering 53 Sosialpedagogiske tiltak

Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET

Valgfriheten kan variere fra fag til fag, men alle fagplaner forutsetter at det foregår en nærmere planlegging av undervisningen og arbeidet i den enkelte klassen eller gruppen.

Del 1 › 8. VURDERING › 9. SOSIALPEDAGOGISKE TILTAK

Ordninga av dei sosialpedagogiske tiltaka som kjem inn under rammetimetalet for den enkelte skolen, blir fastsett av skoleutvalet.

Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET

Den enkelte skole skal ha egne rådsorganer for elever, lærere og andre tilsatte. For hver skole skal det dessuten være et skoleutvalg, som skal ha den høyeste myndighet i skolen på en rekke områder.

Del 1 › FORORD › 4. ORDNINGEN AV DEN VIDEREGÅENDE SKOLEN

For å imøtekomme disse krav må undervisningstilbudet i videregående skole ordnes innenfor en forholdsvis vid ramme.

Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET

17 å komme fram til en rimelig kombinasjon av faste grupper, som den enkelte elev kan være spesielt knyttet til, og omgruppering av elevene i en større eller mindre del av undervisningstida.

Del 1 › FORORD › 4. ORDNINGEN AV DEN VIDEREGÅENDE SKOLEN

Den videregående skolen stiller elevene overfor en del valg: Elevene må blant annet velge studieretning, og innenfor den enkelte studieretning må de velge linje.

Del 1 › FORORD

Men demokrati i skolen er ikkje berre eit spørsmål om direkte eller indirekte innverknad i viktige fellessaker. Det er også eit spørsmål om den innverknaden kvar enkelt har på sin eigen situasjon i dagleglivet og i det daglege arbeidet.

Del 1 › 8. VURDERING › 9. SOSIALPEDAGOGISKE TILTAK

På kvar skole må det vere eit sentralt mål å arbeide for eit sosialt og kulturelt fellesskap.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTAR › 6.3. Arbeidsmåtar

Blant hovudoppgåvene til den vidaregåande skolen er å førebu for yrke og samfunn og leggje eit grunnlag for vidare utdanning.

Del 1 › FORORD › 4. ORDNINGEN AV DEN VIDEREGÅENDE SKOLEN

Videregående kurs kan bygge på grunnkurs eller på opplæring og erfaring i arbeidslivet.

Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET

Så vidt mulig bør en ordne skoledagen slik at elevene får en "midttime" (fri en time) en eller flere dager i uken.

Del 1 › FORORD › 4. ORDNINGEN AV DEN VIDEREGÅENDE SKOLEN

4.3 Grunnkurs og videregående kurs I alle studieretninger er opplæringen ordnet i grunnkurs og videregående kurs.

Del 1 › SKOLE

INNHOLD 5 Forord 7 Mål og midler 13 Skolen og samfunnet 15 Skolesamfunnet 1 7 Ordningen av den videregående skolen 24 Differensiering 29 Lærestoff og arbeidsmåter 39 Hjelpemidler 42 Vurdering 44 Sosialpedagogiske tiltak

Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET

Lære- og arbeidsstoffet i den vanlige undervisningen er selvsagt viktige midler i denne forbindelse. Ikke mindre viktig er de arbeidsmåter en bruker og de erfaringer elevene gjør i skolesamfunnet.

Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET

Samtidig som det er eit mål i seg sjølv at demokratiske idear om medbestemming, samarbeid, toleranse osv. bør prege skolen som alle andre arbeidsplassar, skal skolen bl.

Del 1 › FORORD › 4. ORDNINGEN AV DEN VIDEREGÅENDE SKOLEN

Rammen må være slik at den gir mulighet for endringer i faglig innhold, fagkombinasjoner og arbeidsmåter Skolen må være ordnet slik at den gir elevene anledning til å velge og til eventuelt seinere å endre den fagkombinasjonen de har valgt.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.9. Utdanning og skole (T)

3.2.9. Utdanning og skole (T) Kommentar: Her kan ein ta opp andre sider ved utdanning enn dei som er nemnde i emne 3 (sosialisering). Nokre eksempel: Kva rolle utdanning spelar; ulike høve til utdanning; samanhengen mellom utdanning og lønnsarbeid, helse og fritid, prioriteringa av utdanning i politikken, demokrati og skole. Anna stoff kan også veljast.