Familie, oppvekst og hverdag

Del 1 › FORORD › 4. ORDNINGEN AV DEN VIDEREGÅENDE SKOLEN

4.1 Grunnleggende prinsipper Ordningen av den videregående skolen bygger på to hovedforutsetninger: — etter avsluttet grunnskole skal alle ha adgang til å få videregående opplæring

Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET

Kvar skole skal ha eigne rådsorgan for elevane, lærarane og andre tilsette, og for kvar skole skal det vere eit skoleutval, som skal ha den høgste avgjerdsretten på skolen på ei rekkje område.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

Den videregående skolen skal være åpen for all ungdom, og valg av utdanningsveg skal i prinsippet være fritt.

Del 1 › 8. VURDERING › 9. SOSIALPEDAGOGISKE TILTAK

45 Den videregående skolen er åpen for all ungdom.

Del 1 › FORORD › 4. ORDNINGEN AV DEN VIDEREGÅENDE SKOLEN

I alle yrkesfaglige studieretninger skal elevene så vidt mulig kunne velge mellom kurs som gir overveiende yrkesopplæring (ettårige grunnkurs og videregående kurs) og kurs med en bredere allmenn fagkrets ved siden av den egentlige yrkesopplæringen (toårige grunnkurs).

Del 1 › FORORD › 4. ORDNINGEN AV DEN VIDEREGÅENDE SKOLEN

Ordningen er slik at en elev som slutter etter ett eller to år, likevel skal ha fått en avsluttet opplæring.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

Den videregående skolen skal imidlertid også legge vinn på å skape et godt arbeidsmiljø og gode samarbeidsformer mellom alle som er knyttet til den, som elever, lærere eller annet personale (loven § 1 5).

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.1. Grunnskolen og den vidaregåande skolen

Fagplanane i den vidaregåande skolen må derfor byggje på det grunnlaget som er lagt i den obligatoriske skolen.

Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET

Midttimen kan blant annet nyttes til elevrådsarbeid, sosialpedagogiske tiltak og andre aktiviteter utenom den vanlige undervisningen.

Del 1 › 8. VURDERING › 9. SOSIALPEDAGOGISKE TILTAK

Ein må da arbeide for at alle elevar, uavhengig av bustad i forhold til skolen, får mest mogeleg likt høve til å vere med i sosiale aktivitetar, organisasjonar og lag knytte til skolen.

Del 1 › FORORD

dette formålet, men elevane bør også vere med å bestemme opplegget i det enkelte faget innanfor dei rammene som fagplanane og andre omsyn set.

Del 1 › FORORD

Så langt råd er bør ein ordne skoledagen slik at elevane får ein midttime (fri ein time) ein eller fleire dagar i veka.

Del 1 › FORORD

Denne planlegginga bør læraren og elevane vere saman om.

Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET

Denne planleggingen bør lærer og elever være sammen om.

Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET

Det frie valg av studieretning, linje og valgfag tjener blant annet dette formålet.

Del 1 › FORORD

Men overalt bør ein prøve å kome fram til ein rimeleg kombinasjon av faste grupper som kvar elev kan vere spesielt knytt til, og omgruppering av elevane i ein større eller mindre del av undervisningstida.

Del 1 › 8. VURDERING › 9. SOSIALPEDAGOGISKE TILTAK

Ordningen av de sosialpedagogiske tiltakene som kommer inn under rammetimetallet for den enkelte skolen, blir fastsatt av skoleutvalget.

Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET

Men også i det enkelte fag bør elevene være med og bestemme opplegget innenfor de rammene som fagplanene og andre hensyn setter.

Del 1 › SKOLE

INNHOLD 5 Forord 7 Mål og midler 13 Skolen og samfunnet 15 Skolesamfunnet 1 7 Ordningen av den videregående skolen 24 Differensiering 29 Lærestoff og arbeidsmåter 39 Hjelpemidler 42 Vurdering 44 Sosialpedagogiske tiltak

EMNEPLAN › 2. klasse › 1. Sosial åtferd og sosialiseringsprosessen

- Familierett 5 Lagdeling Sosial rang og lagdeling

C. Privatrett › 4. Familien

Kjernefamiliens oppgaver Familieproblemer Kj ønnsrolleproblemene Familierett Emner til valg 5 . Kriminologi Avvikere

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Grunnlaget for sameksistens, homogene og/eller flerkulturelle samfunn, bør tas opp til diskusjon.

1. GENERELL INFORMASJON › 1.1. Beskrivelse av faget / Fag- og timefordeling

Faget har følgende obligatorisk arbeidsstoff: Individ og samfunn, Økonomi og arbeidsliv, Politiske prosesser og rettsvesen, Fred og sikkerhet.

C. Norsk utenrikspolitikk

Det er nærliggende å ta utgangspunkt i enkle, nære og kjente samfunnsformer som familien og skolesamfunnet .

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.8. Familien (T)

Som tilvalsstoff kan elevane arbeide med sider av familien som ikkje er tekne opp i kjernestoffet, eller utdjupe noko av stoffet derifrå.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.8. Familien (T)

Som tilvalsstoff kan elevane arbeide med sider av familien som ikkje er tekne opp i kjeraestoffet, eller utdjupe noko av stoffet derifrå.

omsorg og omtanke eller likegyldighet

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.4. Førebuing for samfunnslivet

På den andre sida skal skolen også leggje eit grunnlag for samliv og samarbeid med andre menneske i andre høve: i heimen, i organisasjonslivet og på arbeidsplassen.

D. Beslutningsprosesser › 3. Lov og rett

- Privatrett: familierett, kontrakter, erstatning og ansvar, tvistemål

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Fellesskap og nærmiljø En arbeider her med sosiale nettverk i samfunn i endring. Slike nettverk består av bl.a. familie, venner, skole, nabolag, arbeidsplass og ulike typer gruppemedlemskap.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.6. Kriminalitet (K)

Kommentar: Emnet heng nært saman med emne 3 (sosialisering og sosial kontroll).

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.3. Sosialisering (K)

… av familien lagd til sosialiseringsemnet, ikkje til eit eige obligatorisk familieemne. Undervisninga i emne 3 må derfor også gi rom for andre sider ved familien enn sosialiseringsfunksjonen. Det sosialantropologiske perspektivet hører med. Ein del anna sentralt stoff om familien (f.eks. familieproblem) vil som regel vere grundig gjennomgått både i ungdomsskolen og i samfunnslære på 1. årstrinn. Som tilvalsstoff er det …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Det kan være aktuelt å se på forhold rundt kjønn og yrke, og familie og yrkesliv.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Obligatorisk arbeidsstoff er: Individ og samfunn, Politiske prosesser og rettsvesen, Økonomi og arbeidsliv, Fred og sikkerhet.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.12. Likestilling mellom kjønna (7)

Det kan også vere aktuelt å trekkje inn den kampen menn har ført for like rettar, f.eks. i barnefordeling ved skilsmisser, og mannsorganisering for slike formål.

Samfunnskunnskap › 1. GENERELL INFORMASJON OG OMTALE AV FAGET

Studieretningsfaget samfunnskunnskap byggjer på det felles allmenne faget samfunnslære (2 veketimar) frå grunnkurset, og samfunnskunnskap fører vidare og utdjupar i stor grad dei obligatoriske emna derfrå, som individ og samfunn, politikk og rettsvesen, økonomi og arbeidsliv, fred og tryggleik.

D. Beslutningsprosesser › 3. Lov og rett

- Normer og rettsregler, tvangsmakten bak retten Privatrett: familierett, kontakter, erstatning og ansvar, tvistemål

Samfunnsfag › 2. MÅL

- tilegne seg kunnskap om menneskenes liv i forskjellige historiske periode r og deler av verden og få forståelse av hvordan vår egen tids samfunnsformer og kultur er blitt til, nemnder også samisk kultur, historie og samiske samfunnsforhold

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Her kan en se nærmere på massemedienes rolle i det moderne samfunnet, gjerne som en fordypning av punktet om sosialisering og kulturoverføring.

Del 1 › FORORD

Her skal vi minne om at dei faste klassane har sine store sosiale fordelar. Mange elevar kan kjenne seg utrygge og heimlause dersom dei ikkje har eit mindre sosialt miljø som dei er særleg knytte til. Men dei meir fleksible ordningane har også sine fordelar.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

- Variasjonar mellom ulike samfunnstypar: bl.a. formål for produksjonen, tek nologi/spesialisering, ressursar og økologisk perspektiv, kjønnsroller

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

- Variasjonar mellom ulike samfunnstypar: bl.a. formål for produksjonen, teknologi/spesialisering, ressursar og økologisk perspektiv, kjønnsroller

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

- Sysselsetjing, arbeidsløyse — Kvinner og arbeid

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Holdninger bør skapes mot diskriminering og tradisjonelt rollemønster.

EMNEPLAN › 2. klasse › 1. Sosial åtferd og sosialiseringsprosessen

- Rolle, rolleatferd Rollekonflikt og krysspress Kjønnsroller Sosiale systemer 2 Det sosiale system som et sett av roller Gruppemønstre: primær-, sekundær- og referansegrupper Funksjon og struktur

Del 3 a › 2. MÅL

Kj ønnsr olle mønsteret Familieproblemer/konflikter — samlivsbrudd/skilsmisse — generasjonskonflikter — bo- og oppvekstmiljø 4 Sosialisering/utdanning Sosialisering — kommunikasjon, forventninger, normer, primær- og sekundærgrupper referansegrupper, sosial kontroll og sanksjoner Ulike deltakere i sosialiseringsprosessen (normkilder) i vårt samfunn: — familien og andre primærgrupper, massemedia, kirken og det religiøse liv, småbarnsinstitusjoner, utdanningsinstitusjoner, forsvaret, arbeidsplassen, foreninger/organisasjoner.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.9. Utdanning og skole (T)

Nokre eksempel: Kva rolle utdanning spelar; ulike høve til utdanning; samanhengen mellom utdanning og lønnsarbeid, helse og fritid, prioriteringa av utdanning i politikken, demokrati og skole. Anna stoff kan også veljast.

Del 1 › FORORD › 2. SKOLEN OG SAMFUNNET

Skolen kan blant annet gi bidrag til det lokale samfunnet ved at dens lokaler og utstyr blir stilt til disposisjon for voksenopplæring, etterutdanning, idrett og kulturtiltak og andre fritidsaktiviteter.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.9. Utdanning og skole (T)

Nokre eksempel: Kva rolle utdanning spelar; ulike høve til utdanning; samanhengen mellom utdanning og lønnsarbeid, helse og fritid, prioriteringa av utdanning i politikken, demokrati og skole. Anna stoff kan også veljast.