Demokrati og styring

Samfunnskunnskap › OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET

- Former for deltaking og engasjement Valg av valgordninger, referendum, representasjon og representasjons- teorier Velgeratferd Partisystemer Partienes struktur og funksjon Andre organisasjoner og politiske pressegrupper 3. Politiske institusjoner, myndighetsorganer

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.4. Den korporative kanalen (K)

- Korporative element i systemet Kommentar: I behandlinga av den innverknaden som organiserte interesser kan få på den politiske prosessen gjennom den korporative kanalen, bør det også skje ei samanlikning med valkaaalen («den demokratiske kanalen»), bl.a. med omsyn til kor stort saksområde ein engasjerer seg i, ressursar og demokratiske prinsipp.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.3. Emneliste for VKII › 3.3.1. Politikk (K)

Samfunnskunnskap 140 Kommentar: Hovudtrekk ved pluralistiske og mindre pluralistiske system (med eksempel) blir gjennomgått (jf. emne 20).

Samfunnskunnskap › OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET

- Hva er politikk? Felles og motstridende interesser, det sosiale grunnlaget for politikk, kampen om makt, interessestrid og verdistrid Forfatninger og statsmakt, utvikling av menneskerettighetsbegreper fra "negative" til "positive" rettigheter Ulike politiske systemer 2 Politisk deltaking

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.3. Emneliste for VKII › 3.3.1. Politikk (K)

Det bør også visast korleis politiske system kan ha ein ulik grad av sentralisering.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

Den aukande avstanden mellom politikarar/ekspertar og dei som ikkje klarer å setje seg inn/ i politiske dokument, kan vere utgangspunkt både for elevane sine eigne undersøkingar og diskusjonar.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

Den siste delen av emnet høver også til ei begynnande drøfting av problemstillingar som for alvor kjem i VKII, og som delvis er tekne i samfunnslære i 1. klasse (omgrepet politikk, politiske kanalar).

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.6. Massemedia (K)

Kva høve media kan ha til å påverke den politiske dagsorden Kven bruker media i avgjerdsprosessen (politikarar, institusjonar, organisasjonar, aksjonistar) Utvalskriterium i media, nyheitsformidling, opinionspåverknad Eigarforhold og økonomi i media Kommentar: Emnet tek ikkje sikte på ei generell behandling av massemedium, men konsentrerer seg om den rolla massemedia spelar i politiske prosessar.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.7. Andre former for politisk påverknad (K)

Poenget er ikkje korleis stoffet blir organisert, men at perspektivet er med.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.12. Kommunalpolitikk (T)

Kommunalpolitikken gir gode høve for konkret oppfølging av saker som skal gjennom systemet.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

Eller gjer tvert imot organisasjonssamfunnet det lettare å samordne ulike interesser og styre landet?

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.6. Massemedia (K)

Dagsordensfunksjonen må ikkje berre studerast som dei høva massemedia har til å setje saker «på dagsorden». Like viktig er det å spørje om tema som blir usynleggjorde, og om den ordstyrarfunksjonen massemedia har i offentleg samtale og i meiningsdanning.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

Avgjerdsprosessar, makt og innverknad (K) — Fasar i avgjerdsprosessen, deltakarar i ulike fasar

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.3. Valkanalen (K)

I drøftinga av veljaråtferd stiller ein spørsmålet om kven som stemmer kva, og kvifor.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

Gjer sterke organisasjonar det vanskeleg for folkevalde organ å styre?

4. ARBEIDSMÅTER

Arbeidsmåtene i faget må medvirke til at elevene får forståelse for grunnprinsippene i demokrati og medbestemmelse, og mulighetene for å øve innflytelse på beslutningsprosessene i samfunnet.

D. Beslutningsprosesser

- Offentlige myndigheter og andre aktører Forvaltningsloven, Sivilombudsmannen, trygderetten E. Fordeling av goder og byrder

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

Samfunnskunnskap 143 3.3.9. Avgjerdsprosessar, makt og innverknad (K) - Fasar i avgjerdsprosessen, deltakarar i ulike fasar — Formelle rammer og faktiske avgjerdsprosessar - Kva meiner vi med makt? Grunnlag for makt og innverknad: — politiske ressursar — avmakt, politisk fattigdom Kommentar: Ei samanfatning, oppsummering av handlingsvilkåra til kvar einskild (eller ei gruppe) i det politiske systemet.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.3. Valkanalen (K)

3.3.3. Valkanalen (K) Partia Valordningar, stemmerettsreglar, referendum - Veljaråtferd Kommentar: Den historiske bakgrunnen for partia, saman med oppbygging, rekruttering og funksjon, bør behandlast.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

… gir elevene et grunnlag for å beskrive andre politiske systemer. Om en ønsker å studere og vurdere betingelser for et folkestyre, blir spørsmålet: hvor demokratisk, eller hvor totalitært? Det politiske styringsapparatet Her skal elevene skaffe seg innsikt i politisk og administrativ styring på ulike nivå: stat, fylkeskommune og kommune. Det er viktig å understreke fellesmønsteret i organisering, både politisk og …

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.12. Kommunalpolitikk (T)

Her er det mogleg å finne fram til aktuelle lokalpolitiske forhold som engasjerer mange (f.eks. utbyggings og reguleringssaker, miljøforhold).

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.12. Kommunalpolitikk (T)

På denne måten kan elevane få konkretisert interessemotsetnader og få kjennskap til kven som tek politiske initiativ og kven som har størst påverknadskraft i avgjerdsprosessen.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.12. Kommunalpolitikk (T)

Her er det mogleg å finne fram til aktuelle lokalpolitiske forhold som engasjerer mange (f.eks. utbyggings og reguleringssaker, miljøforhold). På denne måten kan elevane få konkretisert interessemotsetnader og få kjennskap til kven som tek politiske initiativ og kven som har størst påverknadskraft i avgjerdsprosessen.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

- Formelle rammer og faktiske avgjerdsprosessar — Kva meiner vi med makt? Grunnlag for makt og innverknad: — politiske ressursar — avmakt, politisk fattigdom Kommentar: Ei samanfatning, oppsummering av handlingsvilkåra til kvar einskild (eller ei gruppe) i det politiske systemet. Det er naturleg å behandle dette spørsmålet med utgangspunkt i omgrep og problemstillingar som er nemnde i VKI (særleg emne …

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.15. Åtferd i internasjonal politikk (K)

Behandlinga av media bør sjåast i samanheng med emne 6 (massemedium som ein av dei politiske kanalane).

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

- Statleg forvaltning, fylkeskommunale og kommunale organ

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.2. Kanalar for politisk innverknad (K)

Kommentar: Emnet skal gi ein presentasjon av «kanalmodellen» og problemstillingar som må takast opp til nærmare behandling i arbeidet med kvar av kanalane.

OBLIGATORISKE EMNER › 2. Politikk

101 Velgeratferd Partienes funksjoner, partisystemer

D. Hydrologi › 1. Politikk

Kontroll med forvaltningen Kommunale og fylkeskommunale myndigheter: rekruttering, funksjoner, lokalt selvstyre, interkommunalt samarbeid, fylkeskommuner, forholdet til rikspolitikken

1. GENERELL INFORMASJON › 1.1. Beskrivelse av faget / Fag- og timefordeling

Faget har følgende obligatorisk arbeidsstoff: Individ og samfunn, Økonomi og arbeidsliv, Politiske prosesser og rettsvesen, Fred og sikkerhet.

Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET

Gjennom allmøter og bredere meningsutveksling blant elevene kan større grupper på den måten være med og virke på de avgjørelser som blir tatt, blant annet i skoleutvalget.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.6. Hjelp til elevane i deira personlege utvikling

Å utvide kjennskapen til og forståinga for dei demokratiske ideane vil ikkje berre seie å gjere elevane kjende og fortrulege med desse og korleis dei kjem til uttrykk gjennom dei politiske organa våre.

Del 3 a › 2. MÅL

Politiske funksjoner c) Beslutningsprosesser, makt og innflytelse — Faser i beslutningsprosessen, deltakere i ulike faser - Grunnlag for makt og innflytelse Politiske ressurser - Formell og uformell deltaking - Avmakt/politisk fattigdom 3 Internasjonal politikk Det internasjonale samfunn

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

For å konkretisere vil en innfallsvinkel kunne være å starte med politikeren og se nærmere på politikerrollen.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.2. Kanalar for politisk innverknad (K)

Det er også viktig å vektleggje kva høve til innverknad og handling kvar einskild har i det politiske systemet.

D. Hydrologi › 1. Politikk

- Demokrati og diktatur, politiske systemer B. Politisk deltakelse

OBLIGATORISKE EMNER › 2. Politikk

- Forfatninger, statsmakt og menneskerettigheter Ulike politiske systemer B. Politisk deltaking Valgordninger og representasjon

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.4. Førebuing for samfunnslivet

Skolen skal på den eine sida førebu elevane for dei oppgåvene dei har som veljarar og som tillitsmenn i statlege og kommunale politiske organ.

Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET

Denne planleggingen bør lærer og elever være sammen om.

Samfunnskunnskap › 1. GENERELL INFORMASJON OG OMTALE AV FAGET

Undervisninga i VKII er konsentrert om politiske emne (prosessar og institusjonar, bl.a. Storting og regjering, organisasjonar), og byggjer i visse tilfelle på grunnleggjande omgrep og samanhengar frå VKI.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

Ved selvsyn og selvopplevelse må elevene få kjennskap til bygda eller byen og til styre og stell der.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

Skolen må derfor legge vekt på å la elevene få være med i beslutningsprosessen i skolen, og den må hjelpe elevene til å utvikle sosiale holdninger og ansvar ved utstrakt bruk av samarbeidsformer i opplæringen

Samfunnskunnskap › OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET › 2. Staters åtferd

Økonomi og utenrikspolitikk Ideologi og utenrikspolitikk Moral og utenrikspolitikk Forholdet mellom stormakter og småstater Intensjon, kapasitet og virkemidler Alliansepolitikk og kollektiv sikkerhet Nedrustningsproblemet

1. GENERELL INFORMASJON › 1.1. Beskrivelse av faget / Fag- og timefordeling

Faget har som mål at elevene skal bli bedre i stand til å treffe bevisste valg og delta aktivt i samfunnslivet.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Det er naturlig å diskutere hva som menes med politisk virksomhet, og vise at dette angår den enkelte.

2. MÅL › 2.1. Kommentarer til målene

Målene for samfunnslære er bestemt av den overordnede målsetting for den videregående skole: Med utgangspunkt i elevenes forestillingsverden å skape innsikt og forståelse for samfunnets tradisjoner, institusjoner og funksjoner, forberede for samfunnslivet ved å utvikle lyst og evne til å delta aktivt i samfunnsmessige sammenhenger.

2. MÅL › 2.1. Kommentarer til målene

I møte med en konfliktfylt og mangetydig verden er visse grunnholdninger som toleranse, verdibevissthet, demokratisk innstilling og evnen til å være konstruktiv vesentlig.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Det er fornuftig å prioritere det som opptar elevene som førstegangsvelgere.

4. ARBEIDSMÅTER

Arbeidsmåtene i faget må medvirke til at elevene får forståelse for grunnprinsippene i demokrati og medbestemmelse, og mulighetene for å øve innflytelse på beslutningsprosessene i samfunnet.