Vurderingsformer

C. Arbeidsteknikk .

De oppgavetypene som er beskrevet ovenfor, vil inngå i et oppgavesett til den avsluttende prøven, både i hovedmål og sidemål.

SKRIFTLIG › Muntlig prøve:

Den muntlige eksamensprøven vil bl.a. gå ut på å gjøre greie for innholdet i en tekst hentet fra elevens arbeidsstoff.

Del 3 a › 5. VURDERING

Eksaminasjonen bør knyttes til utlevert materiale, f .eks. kart, tabeller, skriftlige kilder, bilder, lærebøker, avis- eller tidsskriftsartikler med spørsmål som skal lede arbeidet.

Samfunnskunnskap › 5. VURDERING

For elever som har lest faget i 2 år, vil fagstoffet til eksamen omfatte de emner som inngår i kursene både 2. og 3. år.

Del III ca. 1/2 › 5. VURDERING

Elevene skal ha en standpunktkarakter etter avsluttet kurs. Standpunktkarakteren skal bygge både på elevenes skriftlige og muntlige prestasjonen Målet for faget sikter mot å gi elevene kunnskap om norsk språk, innsikt i språkbruk og utvikling av egen språkferdighet.

5. VURDERING › 5.2. Eksamen

Eksamenstid: 5 timar Tillate hjelpemiddel: Sidemålsordliste Eksaminandar som har nynorsk som sidemål, kan bruke sidemålsordliste med fornorskingstillegg (ikkje ordbok) som hjelpemiddel.

5. VURDERING

Hvert oppgavesett skal dekke de ulike disiplinene i årskurset (Nordens historie, verdenshistorie og samfunnskunnskap).

C. Arbeidsteknikk .

Settet bør bestå av oppgaver fra alle tre gruppene, men hvor mange oppgaver som blir gitt, vil kunne variere.

EVALUERING

I 2, og 3. årskurs gis tre karakterer gjennom skoleåret, til standpunkt og ved årsprøve/eksamen: norsk skriftlig hovedmål norsk skriftlig sidemål norsk muntlig, Til eksamen i 3.

I. Munnleg bruk av språket

Dei oppgåvetypane som er omtalte ovanfor, vil gå inn i eit oppgavesett til den avsluttande eksamen, både i hovudmål og sidemål.

b) Oppgåva tek utgangspunkt i ein tekst.

5. VURDERING

Karakteren for arbeidet gjennom året byggjer på prestasjonane i munnleg og skriftleg bruk av språket, der ein legg like stor vekt på munnleg som på skriftleg.

5. VURDERING

Ved vurderingen må sensor legge vekt på evnen til sammenhengende selvstendig framstilling, og større vekt på innsikt og forståelse enn på løsrevne kunnskaper.

C. Arbeidsteknikk .

Til gjengjeld bør man tillegge lengden av oppgavesvaret noe mindre vekt, og heller la et relevant innhold og klare, presise formuleringer telle desto mer.

5. VURDERING

> Det er ikke noe absolutt krav at det utleverte materialet er ukjent for eksaminanden.

5. VURDERING

Elevane skal ha ein standpunktkarakter når dei er ferdige med kurset.

e. Samfunnskunnskap › 5. VURDERING

Elevene skal ha en standpunktkarakter når de er ferdige med kurset.

EVALUERING

Det bør skapes en rimelig variasjon i oppgavetypene i samsvar med den skrivetrening elevene har fått i kurset.

Del 3 a › 5. VURDERING

Elever som leser faget over to år kan komme opp til muntlig eksamen etter 2. årstrinn og til skriftlig eksamen etter 3, årstrinn.

EVALUERING › 4.4. Koordinering og samarbeid

Det fullstendige kurset i samfunnskunnskap i 2. og 3. klasse kan avsluttes med skriftlig eller muntlig eksamen i tredje klasse.

5. VURDERING

Retningslinjer for fastsetting av termin- og standpunktkarakterar står i Forskrift om karakterar, eksamen og vitnemål m.v. i den vidaregåande skolen.

Del 3 a › 5. VURDERING

Når standpunktkarakteren settes, skal en legge vekt på begge delene av faget, både på oversikten over politisk idéhistorie og på fordypningsemnene.

SKRIFTLIG › Muntlig prøve

Kandidater som kommer opp til muntlig prøve, må regne med at en del av stoffet som ligger til grunn for prøve, vil være på sidemålet.

5. VURDERING

Retningslinjer for fastsetting av termin- og standpunktkarakterer er gitt i Forskrift om karakterer, eksamen og vitnemål m.m. i den videregående skolen.

5. VURDERING

Ein skal også ta omsyn til det ekstra arbeidet som eleven har gjort i faget, t.d. foredrag, skriftlege særoppgåver eller andre emne som eleven har arbeidd med.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Ein må ikkje berre ta omsyn til det dei presterer på slutten av skoleåret.

5. VURDERING

Sidemålet skal inngå i vurderingen og gis en vekt som tilsvarer den andel av den totale undervisningstid som faget har fått.

EVALUERING › 4.4. Koordinering og samarbeid

Detaljviten som ikke settes inn i en sammenheng og brukes i et resonnement, har mindre verdi.

Del 111 ca. 1/2 › 5. VURDERING

I skoleåret vil det være mange anledninger til å vurdere elevenes prestasjoner, enten dette skjer under fellesarbeid i klassen, i grupper eller individuelt.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

- essay med emne fra lærestoffet i litteratur Slike skriftlige prøver kan en gjennomføre både i enkelte timer og hjemme.

5. VURDERING

I enkelte tilfeller bør samarbeidsevnen vurderes ekstra, spesielt hvis samarbeidet er en del av oppgaven.

5. VURDERING

Oppgåver som er knytte til ein tekst eller eit samansett tekstmateriale.

5. VURDERING

Eksaminandane skal prøvast i det stoffet dei har arbeidd med i munnlege samanhengar.

5. VURDERING

De skal ta mer sikte på å klargjøre hvilken oversikt og forståelse elevene har tilegnet seg, enn på å kontrollere konkrete detaljkunnskaper.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Vurderinga må byggje på målet for faget og det arbeidet som er gjort både når det gjelde kjernestoff og tilvalsstoff.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Da munnleg og skriftleg bruk av språket er jamstelt, må ein under vurderinga ta omsyn til at arbeidet med munnlege øvingar får den tyngda det skal ha i opplæringa.

5. VURDERING

Vurderinga må byggje på målet for faget og det stoffet som blir gjennomgått Karakteren for arbeidet gjennom året byggjer på prestasjonane i munnleg og skriftleg bruk av språket, der ein legg like stor vekt på munnleg som på skriftleg.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget › 5.2.1. Vurdering gjennom året

Vurderinga av elevane sine arbeidsmåtar bør skje ut frå den vekta det er lagt på dei ulike arbeidsmåtane i målet for faget.

C. Arbeidsteknikk .

32 1. To oppgaver som er knyttet til et tekstmateriale.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

- søknader

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Munnleg og skriftleg dugleik i norsk er likeverdige.

EVALUERING › 4.4. Koordinering og samarbeid

Derfor må en ved evalueringen legge stor vekt på kunnskaper som viser oversikt og innsikt, og på evnen til systematisk og sammenhengende framstilling.

e. Samfunnskunnskap › 5. VURDERING

Prøver i faget må i størst mulig utstrekning lages som øvinger på bakgrunn av hva som gjennomgås i timene.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget › 5.2.1. Vurdering gjennom året

I vurderinga av skriftleg og munnleg dugleik må det leggjast vekt på at elevane kan ordleggje seg greitt, og på innsikt, øving og kunnskapar som elevane viser.

5. VURDERING

Skriftleg eksamen skal knytast til oppgåver der eleven på individuell basis kan få dokumentere kunnskapar og tame i skriftlege disiplinar.

5. VURDERING

Då læring er ein utviklingsprosess, må ein ta omsyn til skriftlege særoppgåver, prosjektarbeid og anna som elevane har arbeidd med på eiga hand og i samarbeid med andre.

I det stoffet de leser på egen hand, må de avlegge én intern prøve som det tas hensyn til ved fastsetting av standpunktkarakteren.

5. VURDERING

Grunnlaget for å vurdere den munnlege dugleiken vil læraren ha i det daglege skolearbeidet, ved særskilde prover og ved særlege oppgåver som elevane tek på seg. t.d. foredrag, orientering 0.1.

EVALUERING

Prøvene bør så langt det er mulig ha karakter av øving og vise i hvilken grad elevene har tilegnet seg stoffet og kan gjøre rede for det.