Elevstyrt undersøkelse emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | 11. Minstekrav. › Rettleiing. 85 Alle elever i klassen eller alle elever i ei gruppe kan ha en og samme arbeidsoppgåve (f. eks. å finne svar på spørsmål ved hjelp av leseboka eller annen litteratur). | Historie | 1948 s. 85 NB |
111. Rettleiing. Alle elevar i klassa eller alle elevar i ei gruppe kan ha ei og same arbeidsoppgåve (t. d. å f inna svar på spørsmål med leseboka eller annan litteratur til hjelp). | Historiei planen: Soge | s. 84 NB | ||
III. Rettleiing. Alle elevar i klassa eller alle elevar i ei gruppe kan ha ei og same arbeidsoppgåve (t. d. å finna svar på spørsmål med leseboka eller annan litteratur til hjelp). | Historiei planen: Soge | 1947 s. 84 NB | ||
| Alle 35 sitater | ||||
| 1950 | Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950) | Pensum. Det kan ein gjere ikkje berre med å øve dei opp til rasjonell arbeidsmåte når dei har for seg lærebøker og annan lesnad, men òg med å la dei få prøve små etterrøkingar og serarbeid på eiga hand. | Historie | s. 70 NB |
HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Lærebøker og pensum faste forhistoriske og historiske minnesmerker i omlandet, muséer, bedrifter, institusjoner for næringsliv, sosialt og kulturelt liv, og intervju med mennesker om spørsmål og hendinger som kan sees i historisk sammenheng. | Historie | 1959 s. 75 NB | ||
Pensum. Ein får i kvart høve velje slike arbeid som vilkåra ligg til rette for. | Historie | s. 70 NB | ||
| Alle 19 sitater | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger. Elevene skriver noen oppgaver der de må redegjøre for et emne de har undersøkt ved samtaler, i bøker eller ved egne systematiske iakttakinger. | Norsk | s. 79 NB |
IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.). Elver elev kan føre en arbeidsbok, som bl. a. omfatter systematiske samlinger av utklipp om bestemte samfunnsspørsmål som vedkommende elev har påtatt seg å lage en utgreiing om. | Samfunnsfag | 1966 s. 155 NB | ||
V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 9. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger. Under dette arbeidet skal elevene besøke de arbeidsplassene det En leser ca. | NorskKursplaner 8.–9. klasse · 9. SKOLEÅR | 1966 s. 71 NB | ||
| Alle 22 sitater | ||||
| 1973 | Læreplan for gymnaset (1973–74) | ARBEIDSMÅTE … må gjere seg opp ein fast plan for det språklege arbeidet og til kvar tid vite kva for fenomen han vil at elevane skal feste seg ved- Så langt han kan, må han nytte ut den naturlege interessa for eit nytt og eigenarta mål, og prøve å få elevane til sjølve å finne fram til systemet og samanhengen i språket. | Norsk | 1974 s. 230 NB |
FAGPLANER FOR SAMFUNNSFAGLIG LINJE › pensum for annen klasse. - trening i å finne fram til og arbeide selvstendig og analytisk med stoff som formidler fakta og meninger om samfunns forhold | Samfunnsfag | 1974 s. 87 NB | ||
ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk 4.2.2 Selvstendig arbeid En stor del av arbeidet i faget bør bestå i at elevene løser oppgåver i tilknytning til det stoffet som de skal lære. | Samfunnsfag | 1974 s. 94 NB | ||
| Alle 8 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan Den aukande avstanden mellom politikarar/ekspertar og dei som ikkje klarer å setje seg inn i politiske dokument, kan vere utgangspunkt både for elevane sine eigne undersøkingar og diskusjonar. | Samfunnsfag | 1991 s. 143 NB |
I. Nordens historie Med det timetall en har til rådighet, kan en ikke ta sikte på en fullstendig dekking av de nordiske lands historie, men sammenlignende studier i nordisk historie egner seg godt til selvstendige elevoppgaver. | Samfunnsfag | 1985 s. 164 NB | ||
4. ARBEIDSMÅTER En del av arbeidet med fordypningsemnene vil måtte foregå utenfor skolens lokaler, f.eks. i større bibliotek, gjennom kontakt med eksperter på deres arbeidssted, ved feltarbeider av forskjellig slag (undersøkelser, observasjoner, m.v.) og ved kortere eller lengre ekskursjoner. | Samfunnsfagi planen: Samfunnskunnskap | |||
| Alle 24 sitater | ||||
| 1987 | Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87 | KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › UTFORSKING AV OMGIVELSENE Etter hvert må elevene bli mer selvstendige i å planlegge utforsking av omgivelsene og bearbeide resultatene ut fra forventninger og formål. | Samfunnsfag | 1991 s. 216 NB |
KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › Arbeidsmåter Elevene skal blant annet undersøke, selv finne ut, vurdere kritisk, samarbeide, være kreative og uttrykke seg nyansert. | Historie | 1991 s. 215 NB | ||
| Alle 9 sitater | ||||
| 1996 | Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97 | INNLEIING Opplæringa må sleppe elevane til som aktivt utforskande i si eiga læring og på den måten stimulere dei til å bli meir forvitne, få større lærelyst og meir fantasi. | Norsk | s. 113 NB |
| Alle 18 sitater | ||||
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | Kompetansemål › Kompetansemål etter Vg3 – studieforberedende utdanningsprogram › Språk, litteratur og kultur - gjennomføre en selvvalgt og utforskende fordypningsoppgave med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne, og velge kommunikasjonsverktøy ut fra faglige behov | NorskKompetansemål etter Vg3 – studieforberedende utdanningsprogram | 2013 Kompetansemål etter Vg3 – studieforberedende utdanningsprogram Udir |
UTDANNINGSPROGRAM - PROGRAMOMRÅDE FOR FORMGIVINGSFAG › Mål for opplæringa er at eleven skal kunne • fortelje om sin eigen familie for ein til to menneskealdrar sidan, og om korleis levevis og levekår har endra seg kjenne att historiske spor i sitt eige lokalmiljø og undersøkje lokale samlingar og minnesmerke | Historie | s. 120 NB | ||
Kompetansemål › Skriftlige tekster - begrunne egne lesevalg og formulere problemstillinger til tekstene | NorskEtter Vg3 påbygging til generell studiekompetanse | 2008 Kompetansemål · Etter Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Udir | ||
| Alle 16 sitater | ||||
| 2019 | Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20 | Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Underveisvurdering Læreren skal legge til rette for elevmedvirkning og stimulere til lærelyst ved at elevene får utforske faglige problemstillinger og arbeide kreativt for å finne svar på disse. | Norsk | 2026 s. 17 Udir |
Kompetansemål › Underveisvurdering Læreren skal legge til rette for elevmedvirkning og stimulere til lærelyst gjennom varierte arbeidsmåter og ved å la elevene utforske og finne svar på faglige spørsmål og problemstillinger. | Historie | 2021 s. 5 Udir | ||
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter historie og filosofi 2 › Underveisvurdering Læreren skal legge til rette for elevmedvirkning og stimulere til lærelyst gjennom varierte arbeidsmåter og ved å la elevene utforske ved å stille spørsmål, drøfte påstander ved bruk av kilder og resonnement, og ved å trekke konklusjoner, som kan være åpne. | Historie | |||
| Alle 45 sitater |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 1 sitat
- M87 – samiske planer 6 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 9 sitater
- LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 1 sitat
- LK06 – samiske planer 12 sitater
- LK20 – språklige minoriteter 2 sitater
- LK20 – samiske planer 14 sitater
- LK20 – tegnspråk og hørselshemmede 1 sitat