Elevstyrt undersøkelse emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1899 | Undervisningsplan for gymnasiet (1899) | «Et hovedhensyn bliver det altid, at ikke elevernes selvvirksomhed utilbørlig hemmes» | Norsk | 1903 s. 14 NB |
Norsk. › I. De skriftlige opgaver. Disse opgaver bliver at vælge saaledes, at eleverne til behandling deraf kan hente det fornødne stof fra den kreds af kundskaber og forestillinger, som dels skolens undervisning dels livet selv maa antages at have indført dem i. | Norsk | 1903 s. 12 NB | ||
| Alle 3 sitater | ||||
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | «Litt om øksling hjå frosk (ytre fræving). Halda froskegg i glas med vatn frå fangststaden.» | Samfunnsfagi planen: Heimstadlære | 1954 s. 73 NB |
«En kan også gi enkelte elever selvstendige oppgaver å arbeide med.» | Historie | s. 81 NB | ||
«elever i klassen eller alle elever i ei gruppe kan ha en og samme arbeidsoppgave (f. eks. å finne svar på spørsmål ved hjelp av» | Historie | s. 81 NB | ||
| Alle 35 sitater | ||||
| 1950 | Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950) | HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Pensum › Serarbeid i historie og samfunnslære Slike serarbeid skal dessutan gje elevane ein tokke av det mangfelte livet som ligg attom den meir eller mindre einfelte framstellinga i historiebøkene, og gje dei høve til å lære kva slags kjeldetilfang historieskrivaren må byggje på, til å bruke evna til å sjå, samanlikne og dra slutningar. | Historie | 1959 s. 78 NB |
HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan På grunnlag av lover og bladordskifte kan elevane få oppgåver om næringslovgjeving, næringsorganisasjonar, høvet mellom arbeidar og arbeidsgjevar. | Samfunnsfag | 1959 s. 81 NB | ||
| Alle 19 sitater | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | X. Prøver og kunnskapskontroll. Et utmerket stoff skulle bygdeelever finne i gardshistorie, med karttegning, undersøking i bygdebøker og andre fagbøker, studium av terreng osv. | Historiei planen: Samfunnsfag | s. 180 NB |
IX. Plan for g. skoleår. 3. Skolebarna for hundre år siden (finn stoff i romaner fra den tida!). | Historiei planen: Samfunnsfag | 1966 s. 159 NB | ||
| Alle 22 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | RETTLEIANDE ÅRSPLANAR … Byen eller bygda: Heimstaden i hovuddrag, eventuelt geografiske omgrep som elv, innsjø, dal, øy, skog, fjell. Vegar, hovudgater. Teikning. Viktige bygningar og institusjonar: Skole. Kyrkje. Sjukehus. Brannstasjon. Samfunnshus. Bank. Ekskursjonar. Intervju. Bustader: Bustader av ymse slag. Vatn og kloakk. Lys og varme. (Brannfare.) Orden og reinsemd. Renovasjon. Husteikningar. li nreiingsoppgåver. Møblar og innbu. Gjere det hyggeleg heime. Rydde, reie senger, … | Samfunnsfagi planen: Heimstadlære | 1980 s. 173 NB |
| Alle 12 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTAR › 6.3. Arbeidsmåtar 40 elevane i stor grad kan kome fram til forståing og innsikt gjennom sjølvstendig arbeid. | Generell del | s. 40 NB |
I. Nordens historie Alternativ 3 skulle også stimulere til nye og friere arbeidsmåter, til aktiv bruk av oppslagsverk og bibliotek, til gruppearbeid osv. | Historiei planen: Samfunnsfag | 1992 s. 411 NB | ||
| Alle 24 sitater | ||||
| 1985 | Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85 | UTFORSKING AV OMGJEVNADENE › 1.-3. klasse Andre måtar å samle informasjon på: Intervju stille enkle spørsmål, notere svar. Lese bilete og kart. Bruke oppslagsbøker. | Historie | 1986 s. 198 NB |
| Alle 7 sitater | ||||
| 1987 | Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87 | KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › UTFORSKING AV OMGIVELSENE › 1.-3. klasse Andre måter å samle informasjon på: Intervju – stille enkle spørsmål, notere svar. Lese bilder og kart. Bruke oppslagsbøker. | Historie | 1991 s. 216 NB |
| Alle 9 sitater | ||||
| 2019 | Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20 | Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram › Underveisvurdering Elevene viser og utvikler kompetanse i norsk på vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram når de utformer tekster på kreative måter, og når de utforsker faglige emner med kritisk bruk av kilder og presenterer dette i muntlige og skriftlige tekster med struktur og sammenheng. | Norsk | 2026 s. 11 Udir |
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Underveisvurdering Læreren skal legge til rette for at elevene utvikler utholdenhet i større arbeider, enten det gjelder lesing av lengre tekster eller utforskende arbeid med faglige problemstillinger. | Norsk | 2026 s. 15 Udir | ||
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Underveisvurdering Elevene utvikler og viser kompetanse i historie på vg3 – påbygging til generell studiekompetanse når de bruker historiefaglige metoder og historiefaglig materiale for å finne svar, og når de forstår menneskers utfordringer og handlinger i historiske kontekster. | Historie | s. 9 Udir | ||
| Alle 45 sitater |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 1 sitat
- M87 – samiske planer 6 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 9 sitater
- LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 1 sitat
- LK06 – samiske planer 12 sitater
- LK20 – språklige minoriteter 2 sitater
- LK20 – samiske planer 14 sitater
- LK20 – tegnspråk og hørselshemmede 1 sitat