Læreplanatlas

Vurdering av kilder emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

Ellers må det være et hovedmål å venne elevene til kritisk vurdering av nyhetsstoffet og å gi immunitet mot usaklig agitasjon ved å la dem oppdage feil i påstander i annonser, overskrifter og tendensiøse referater osv.

Samfunnsfags. 156 NB · 1966
Alle 5 sitater
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)
«Trening i selvstendig og kritisk vurdering er i særlig grad nødvendig i arbeidet med slikt stoff.»
Norsks. 16 (utledet) NB

ARBEIDSMÅTER

Elevene må læres opp til på egen hånd å finne fram til opplysninger utenom lærebøkene og å skille mellom saklig opplysning og propaganda.

Samfunnsfags. 92 NB · 1974
Alle 3 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

100 # Sjølvlaga artiklar og kronikkar. Leseøving som i tidlegare skoleår. Større krav til kritisk holdning. Etisk, estetisk vurdering. Sannsynsvurdering. Halde innleiing til diskusjon. Halde førebudde diskusjonsinnlegg. Sakleg debatt (dialogforma). Lesestoff og oppgåver blir differensierte etter kva elevane kan makte.

Norski planen: Norsk m/skriftformingRettleiande årsplanar · 6. klassestegets. 100 NB

ARBEIDSMÅTAR › 1. Høyre og sjå

Like viktig er det å styrkje vurderingsevna til elevane, så dei blir vane til å skilje inntrykka frå kvarandre og kritisk vurdere informasjonar og påverknader.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 102 NB
1976Læreplan for den videregående skoleR76

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Under dette arbeidet vil det høve å drøfte kjeldebruk, kjeldekritikk, objektivitet, subjektivitet og kriterium for kva som er sant og truverdig.

Norsk
s. 339 NB · 1992
s. 103 NB · 1985

MÅL › 2.2. Kommentar til målet

Trening i selvstendig og kritisk vurdering er i særlig grad nødvendig i arbeidet med slikt stoff.

Norsks. 51 NB · 1974

2. MÅL › 2.1. Kommentar til målene

Elevene må lære å forholde seg kritisk til informasjon, slik at opplysninger fra massemedia kan vurderes ut fra et faglig synspunkt.

Samfunnsfags. 395 NB · 1992
Alle 38 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

Mål

Opplæring i å bruke hjelpemiddel og i å hente fram, arbeide med og vurdere opplysningar frå ulike kjelder må stå sentralt.

Samfunnsfag7.-9. KLASSEs. 211 NB · 1986

Å STUDERE SAMFUNNET

Elevane må få røynsle i å setje opp problemstillingar og i ulike måtar å samle inn, gjennomarbeide, vurdere og presentere informasjon på.

Samfunnsfags. 212 NB · 1986
Alle 9 sitater
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål › Arbeidsmåter og læremidler

Opplæring i å bruke hjelpemidler og i å hente fram, bearbeide og vurdere opplysninger fra ulike kilder må stå sentralt.

Samfunnsfags. 231 NB · 1991
Alle 7 sitater
1993Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… om ulike etniske gruppers historie i Norge kunne vurdere hvordan grupper og samfunn forstår og bruker historien på forskjellig måte kunne vite hva som kan være kilder til kunnskap om fortida og kunne vurdere kildemateriale i sin historiske sammenheng kunne forstå hva som påvirker valg av emner, fakta, årsaksforklaringer og framstillingsformer hos historikere kunne arbeide selvstendig og kunne samarbeide med …

Historie2.1 Felles mål · kilder og kildevurderings. 2 NB · 1996
Alle 2 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

Kompetansemål › Kompetansemål etter Vg3 – studieforberedende utdanningsprogram › Skriftlig kommunikasjon

- bruke kilder på en kritisk og etterprøvbar måte og beherske digital kildehenvisning

NorskKompetansemål etter Vg3 – studieforberedende utdanningsprograms. NOR1-05#kompetansemaal-KMS949 Udir · 2013

UTDANNINGSPROGRAM - PROGRAMOMRÅDE FOR FORMGIVINGSFAG

For å forstå og delta aktivt i samfunnet ein lever i, er det dg nødvendig å kunne lese og samle informasjon frå oppslagsverk, aviser og Internett og vurdere dette kritisk.

Histories. 120 NB

Kompetansemål etter Vg2 - yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• hente, vurdere og anvende fagstoff fra digitale kilder i muntlig og skriftlig arbeid

Norsks. 49 NB
Alle 62 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Digitale ferdigheter

Det innebærer også å kunne utøve digital kildekritikk og vise til kilder på en pålitelig måte.

Samfunnsfags. 4 Udir

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne lese i samfunnsfag innebærer å utforske, tolke og reflektere kritisk

Å kunne lese i samfunnsfag innebærer å utforske, tolke og reflektere kritisk over ulike historiske, geografiske og samfunnskunnskaplige kilder.

Samfunnsfags. 5 Udir

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• orientere seg i faglitteratur, vurdere kilder kritisk og skrive fagartikler som greier ut om og drøfter norskfaglige emner

NorskKompetansemål etter vg3 studieforberedende utdanningsprogram
s. 15 Udir · 2019
s. 16 Udir · 2026
Alle 60 sitater
Ikke funnet i 1805 (norsk, historie) · 1885 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1889 (norsk, historie) · 1897 (norsk, historie) · 1899 (norsk, historie) · 1911 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1911 (norsk, historie) · 1916 (norsk, historie) · 1921 (norsk, historie, samfunnsfag) · N22 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1925 (norsk, historie, samfunnsfag) · N25 (norsk, historie, samfunnsfag) · N39 (historie) · 1947 (historie) · 1964 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1964 (samfunnsfag) · M71 (norsk, historie, samfunnsfag)
Særskilte planer

I lærebøkene

  1. Vis omtaler
    • «Stundom har jeg blot ved enkelte Navne antydet hele Begivenheder og henviist til Kilderne, for at Læreren enten kan oplæse eller omstændelig fortælle et saadant» side
    • «ved enkelte Navne antydet hele Begivenheder og henviist til Kilderne» side
  2. Vis omtaler

    Viser 3 av 4 omtaler.

    • «En væsentlig Del af Roms ældste Historie indtil Republikens Indførelse bestaar af upaalidelige Sagn, noget som selve Indholdet viser. Det er ikke engang sikkert, at» s. 45
    • «Aarstallene kan neppe ansees for paalidelige før efter Aaret 400 og ikke altid efter den Tid heller.» s. 46
    • «vi hos Livius og de fleste andre romerske Historieskrivere finder en gjennemgaaende Tilbøielighed til at fremstille Romerne i et fordelagtigt Lys, ofte paa Sandhedens Bekostning.» s. 46
  3. Vis omtaler
    • «Det ser vi av ting som er fundet i jorden.» s. 3
  4. Vis omtaler
    • «Livius's og de andre kilders beretninger herom er imidlertid nærmest senere forsøk på å forklare byens og dens bestående statsordnings oprindelse og tidligste utvikling.» s. 89

Beslektet