Rettskriving emne

1800 1850 1900 1950 2000

Folkeskole og grunnskole

1834Almueskolerne på landet–1861 1877Kristiania stift–1889 1889Landsfolkeskolen–1922 N22Landsfolkeskolen1922–1939 N39Folkeskolen1939–1974 M74Grunnskolen1974–1986 M85Grunnskolen, revidert og midlertidig utgave1986–1987 M87Grunnskolen1987–1997 L9710-årige grunnskolen1997–2006 LK06Kunnskapsløftet2006–2020 LK20Kunnskapsløftet 20202020–

N25Byfolkeskolen1925–1939 1947Framhaldsskolen–1975

L60Forsøk med 9-årig skole1960–1971 M71Grunnskolen, forsøksutgave1971–1974

Middelskole og realskole

1858Lærde og realskoler–1885 1885Middelskoler og gymnasier–1897 1897Middelskolen–1911 1911Middelskolen–1921 1921Treårig middelskole–1925 1925Middelskolen–1950 1950Høgre almenskolen–1964 1964Realskolen og gymnaset–1973

Gymnas og videregående

1805Kathedralskolerne–1858 1858Lærde og realskoler–1885 1885Middelskoler og gymnasier–1897 1899Gymnasiet–1911 1911Gymnasiet–1950 1950Høgre almenskolen–1964 1964Realskolen og gymnaset–1973 1973Gymnaset–1976 R76Videregående skole1976–1994 R94Videregående opplæring1994–2006 LK06Kunnskapsløftet2006–2020 LK20Kunnskapsløftet 20202020–

1916Landsgymnaset–1950 Øk. gymnas 19641964–1973

med sitateruten sitaterikke i atlasetanslått brukstid

6 av 31 planer

I læreplanene

År	Plan	Sitater	Fag	Side
1897	Undervisningsplan for middelskolen (1897)	Diktat bruges ikke som regelmæssig øvelse hver uge, men af og til gjennem alle klasser, dels for at indøve enkelte retskrivningsregler og enkelte ord, særlig saadanne, som under de skriftlige øvelser har vist sig at volde vanskelighed, dels	Norsk	s. 43 NB
		at han ved en skriftlig prøve (diktat og gjenfortælling) viser, at han kan skrive de almindeligst forekommende ord rigtig i lette forbindelser (uden direkte tale), og at han kortelig kan gjengive et oplæst stykke af ganske let fortællende indhold, alt udført med orden og tydelighed.	Norsk	s. 35 NB
		Alle 3 sitater
1939	Normalplan for folkeskolen (N39)	I. Mål. Carita Hassler Gåransons etterrøknader syner at gjentene har skrivi stavelista 91 pst. rett i 7. klassa.	Norsk	1964 s. 48 NB
		I. Mål. … k, kkj; B: gj, g, hj, lj, j, skj, sj, kj, k. 4. N: e —æ, o—å, u —o; B: hv —v, e —æ, o—å, u —o. 5. N: og—å, at—att; B: og—å. 6. B: hver —vær, hvert —vært, får —for, viste —visste, hvis —viss —vis. N tyder nynorsk og B bokmål. Der det ikkje står noko serleg teikn, gjeld …	Norsk	1964 s. 47 NB
		« Etterrøknader har vist at i klasser der elevane har vanleg gode evner, vil dei kunna greia 70—80 pst. jamtover av rettskrivingsvanskane når vanskane finst i»	Norsk	1939 s. 61 1940 s. 63 1954 s. 47 +4 1957 s. 54 1962 s. 58 1964 s. 60 1965 s. 47
		Alle 159 sitater
1974	Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74	ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket Rettskriving Undervisninga i rettskriving har som mål at elevane lærer å skrive dei vanlegaste orda rett.	Norski planen: Norsk m/skriftforming	1980 s. 108 NB
		Alle 4 sitater

Særskilte planer

L60 – tilrettelagt opplæring 20 sitater
R94 – samiske planer 2 sitater
R94 – tegnspråk og hørselshemmede 1 sitat
LK06 – samiske planer 2 sitater
R76 – samiske planer 1 sitat

I lærebøkene

Norges historie : tillikemed Danmarks og Sveriges historie : for middelskolen 1920 1 omtale
Vis omtaler
- «rettskrivning» s. 169
Lærebok i oldtidens historie for gymnasiet 1922 2 omtaler
Vis omtaler
- «den nye rettskrivning» s. III
- «rettskrivning» s. III
Norges historie 1934 1 omtale
Vis omtaler
- «Ei slik norsk rettskrivning for det vanlige bokmål («riksmålet») ble fastsatt for alle norske skoler i 1907, 1917 og 1938.» s. 132

Beslektet

Hendelser og emner

Håndskrift, staving og rettskriving