Rettskriving emne

1800 1850 1900 1950 2000

Folkeskole og grunnskole

1834Almueskolerne på landet–1861 1877Kristiania stift–1889 1889Landsfolkeskolen–1922 N22Landsfolkeskolen1922–1939 N39Folkeskolen1939–1974 M74Grunnskolen1974–1986 M85Grunnskolen, revidert og midlertidig utgave1986–1987 M87Grunnskolen1987–1997 L9710-årige grunnskolen1997–2006 LK06Kunnskapsløftet2006–2020 LK20Kunnskapsløftet 20202020–

N25Byfolkeskolen1925–1939 1947Framhaldsskolen–1975

L60Forsøk med 9-årig skole1960–1971 M71Grunnskolen, forsøksutgave1971–1974

Middelskole og realskole

1858Lærde og realskoler–1885 1885Middelskoler og gymnasier–1897 1897Middelskolen–1911 1911Middelskolen–1921 1921Treårig middelskole–1925 1925Middelskolen–1950 1950Høgre almenskolen–1964 1964Realskolen og gymnaset–1973

Gymnas og videregående

1805Kathedralskolerne–1858 1858Lærde og realskoler–1885 1885Middelskoler og gymnasier–1897 1899Gymnasiet–1911 1911Gymnasiet–1950 1950Høgre almenskolen–1964 1964Realskolen og gymnaset–1973 1973Gymnaset–1976 R76Videregående skole1976–1994 R94Videregående opplæring1994–2006 LK06Kunnskapsløftet2006–2020 LK20Kunnskapsløftet 20202020–

1916Landsgymnaset–1950 Øk. gymnas 19641964–1973

med sitateruten sitaterikke i atlasetanslått brukstid

6 av 31 planer

I læreplanene

År	Plan	Sitater	Fag	Side
1897	Undervisningsplan for middelskolen (1897)	Diktat bruges ikke som regelmæssig øvelse hver uge, men af og til gjennem alle klasser, dels for at indøve enkelte retskrivningsregler og enkelte ord, særlig saadanne, som under de skriftlige øvelser har vist sig at volde vanskelighed, dels	Norsk	s. 43 NB
		at han ved en skriftlig prøve (diktat og gjenfortælling) viser, at han kan skrive de almindeligst forekommende ord rigtig i lette forbindelser (uden direkte tale), og at han kortelig kan gjengive et oplæst stykke af ganske let fortællende indhold, alt udført med orden og tydelighed.	Norsk	s. 35 NB
		Ved bedømmelsen sees dels paa eksaminandens almindelige aandelige udvikling, dels og især paa hans evne til at behandle opgaven med orden og tydelighed, i en sprogrigtig form og uden feil i retskrivningen (ortografi og interpunktion).	Norsk	s. 46 NB
1939	Normalplan for folkeskolen (N39)	II. Minstekrav. 2 4 Undersøkinger har vist at i klasser hvor elevene har alminnelig gode evner, vil de kunne greie gjennomsnittlig 70—80 pst. av disse rettskrivingsvanskeligheter når vanskelighetene finnes i ord som barna seiv bruker i stilene sine — altså alminnellge ord.	Norsk	1940 s. 63 1947 s. 56 1954 s. 63 +3 1957 s. 47 1964 s. 59 1965 s. 59
		111. Rettleiing. › 1. Innleiing. De ord som elevene har skrevet galt, skriver de riktig inn i bøkene, eller om en vil i særskilte hefter, og elevene bør så få oppgåver som er egnet til å utrydde feilene.	Norsk	1965 s. 55 NB
		111. Rettleiing. › 1. Innleiing. Avskrift som ikke er gjennomgått på forhand, bør en ikke bruke på noe trin i skolen.	Norsk	1965 s. 54 NB
		Alle 159 sitater
1947	Framhaldsskolens plan (1947)	I. Kristendomskunnskap (med morallere). En øver inn de viktigste reglene for rettskriving og tegnsetting.	Norsk	s. 25 NB
1974	Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74	ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket Rettskriving Undervisninga i rettskriving har som mål at elevane lærer å skrive dei vanlegaste orda rett.	Norski planen: Norsk m/skriftforming	1980 s. 108 NB
		RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære: Rettskriving. Ein tek rettskrivinga i samband med det skriftlege arbeidet til elevane og lagar spesielle øvingsoppgaver for elevar som treng det.	Norski planen: Norsk m/skriftforming	1980 s. 101 NB
		LÆRESTOFF Ved sida av formelle skriftlege øvingar som skal gje trening i å skrive norsk ortografisk og grammatisk rett, må elevane også få øving i å skrive fritt og naturleg.	Norsk	1980 s. 129 NB
		Alle 4 sitater
1976	Læreplan for den videregående skoleR76	I. Munnleg bruk av språket › 2. Formalkunnskap Øving i ortografi og teiknsetjing Gjennomgåing og øving av ordklassar og setningslære Arbeid med orddanning, framandord og lånord Skjerping av sansen for ordvalørar	Norsk	1992 s. 19 NB
		2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista Ein må gå gjennom ei godkjend språklære som inneheld ein kort grammatikk, dei viktigaste rettskrivingsreglane, reglar for teiknsetjing og andre skrivereglar (deling av ord, forkortingar, store og små forbokstavar o.L).	Norsk	s. 55 NB
		A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT › 2. Formalkunnskap Det formelle i grammatikk, ortografi og ordlære bør no vere fullført, og ein bør ta sikte på å arbeide meir med stilistiske emne og språkproblem og emne som går på bruken av språket.	Norsk	s. 27 NB
		Alle 5 sitater
1993	Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94	Kapittel 2: Mål og hovudmoment … Mål 3 Språk-og kommunikasjonslære Elevane skal ha kunnskap om språk-og kommunikasjonslære og kunne nytte denne kunnskapen i arbeidet med språk og tekst Hovudmoment Elevane skal ha grunnleggjande kunnskap om rettskriving, formverk og språkføring i hovudmålet ha grunnleggjande kunnskap om ordlære og setningslære, og kunne nytte kunnskapen i arbeidet med språk og tekst kjenne dei viktigaste elementa i språkleg kommunikasjon og …	Norsk	s. 7 NB
		«ha grunnleggjande kunnskap om rettskriving, formverk og språkføring i hovudmål og sidemål»	Norsk	s. 14 NB

Særskilte planer

L60 – tilrettelagt opplæring 20 sitater
R94 – samiske planer 2 sitater
R94 – tegnspråk og hørselshemmede 1 sitat
LK06 – samiske planer 2 sitater
R76 – samiske planer 1 sitat

I lærebøkene

Norges historie : tillikemed Danmarks og Sveriges historie : for middelskolen 1920 1 omtale
Vis omtaler
- «rettskrivning» s. 169
Lærebok i oldtidens historie for gymnasiet 1922 2 omtaler
Vis omtaler
- «den nye rettskrivning» s. III
- «rettskrivning» s. III
Norges historie 1934 1 omtale
Vis omtaler
- «Ei slik norsk rettskrivning for det vanlige bokmål («riksmålet») ble fastsatt for alle norske skoler i 1907, 1917 og 1938.» s. 132

Beslektet

Hendelser og emner

Håndskrift, staving og rettskriving