Håndskrift og skriftforming emne

5. Underviisningen begynder og slutter hver Dag

Den Regnebog og de Forskrivter, som Departementet for Kirke- og Underviisningsvæsenet har besørget udgivne, skulle benyttes ved Underviisning i Regning og Skrivning.

SKOLEHISTORISKE AKTSTYKKER

Læreren maa sørge for, at Børnene, naar de skulle skrive, faa saa god og bekvem Plads, som Rummet tillader, og han maa passe, at Børnene under Skrivningen sidde i en passende Stilling og holde Griffelen eller Pennen rigtigt.

SKOLEHISTORISKE AKTSTYKKER

Naar Børnene have lært Sammenskrift, bør de af og til i sine Bøger skrive simple Forretningsskrivelser, Regninger m. m.

SKOLEHISTORISKE AKTSTYKKER

Læreren bør, hvis han har en god Haandskrift, skrive fore paa Vægtavlen eller i Børnenes Bøger, og idet han gjør dette, paapege, hvad der under Skrivningen bør iagttages; alle unødige og kunstige Sving eller Snirkler bør undgaaes, og Skriften maa aldrig gaa over til at blive Tegning. Taktskrivning kan af og til anvendes.

… vigtugaste naturovringarne og loverne for dei krefter som verkar i dei. Rekning, a) Kunnskap og tame i praktisk rekning, nytta paa uvande uppgaavor f raa det daglege livet. Noko øving i endefram rekneskapsførsel. b) Noko øving i greide geometriske konstruksjonar av praktisk slag og utrekning av flator og rom. Skriving. Rein og tydeleg latinsk handskrift. Teikning. Noko øving i frihandsteikning.

VI. Plan 3.

1 de skriftlige øvingene må en legge vekt på riktig språkbruk, rik ordbruk og grei komposisjon.

REALLINJA › Pensum › Målet for undervisningen

Målet for undervisningen er en god og rask håndskrift.

LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

Skriftformingen går inn som en del av norskfaget. Denne opplæringen bør ikke behandles isolert, men koordineres med norskfaget.

ARBEIDSMÅTER

Det kan være en støtte under bokstavutformingen å si hvordan bevegelsen blir utført.

ARBEIDSMÅTER

Filtpenn, fettstift, kritt og pensel egner seg godt til slike øvelser.

LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

* Skriftforminga går inn som ein del av norskfaget. Denne opplæringa bør ikkje stå isolert, men koordinerast med norskfaget.

LÆREMIDLER

… helst kantete fargeblyanter, blyanter 4-B-B. På seinere klassetrinn blyanter av ulik hardhetsgrad, f.eks. 2 B-B-HB-H og blyantforlengere. 3. Kulespisspenn og pannepenn. Disse kan også brukes til prydskrift. Pannepenn egner seg godt for nybegynnere. Til løkkeskrift trenger en kulespisspenn, til stolpeskrift en bredkantpenn eller formpenn. Trekkpapir og radérvann. Penner med nylonspiss og filtspiss, pensler og fargestifter. 4. Kladdebøker, skrivebøker og skriveark …

ARBEIDSMÅTAR

På begynnarsteget utfyller og stør dette faget opp under skriveopplæringa med måling, klipping og andre former for arbeid med materialar, sidan med teikneoppgåver kombinerte med tekstoppsetjing.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

Formålet er å få ei estetisk tiltalande oppstilling av tekstar - etter bestemte normer og ein ferdig tekst som er fri for feil.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

Krava til "innføring" i faget norsk og reglane for å stille opp tekstane i faget maskinskriving ser ut til å vere nokså like.

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Grunnlaget for å utvikle handskrifta må leggjast tidleg.

SKRIFTFORMING

… bokstaver etter de normgivende alfabetene. Skriften skal være lett å lese og lett å skrive, og den er grunnlaget for en sikker skriveutvikling. Til varing er denne skriften høyrehillende. For mange venstrehendte heller skriften til venstre. De store trykkbokstavene skal tilpasses sammenbinding og helling. Elevene lærer sammenbinding av bokstavene på 2-3-6, klassetrinn - avhengig av utviklingen hos den enkelte eleven.

SKRIFTFORMING

– forme skrift til spesielle formål

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTFORMING

Trykkskrift – grunnformer: Elevene lærer en usammenhengende, rettstående skrift med små og store bokstaver, som er litt forenklet i forhold til boktrykkbokstavene.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTFORMING

Skriftrøkt: Elevene, særlig på ungdomstrinnet, må arbeide med å videreutvikle en skrift som er rasjonell, ledig og lettleselig for andre, og som har et personlig preg.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTFORMING

De må lære seg å lese skriften til andre og få øving i skrift til ulike formål, som bruksskrift, notatskrift, dekorativ skrift.

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- bruke bokstaver og eksperimentere med ord, i egen håndskrift og på tastatur

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• skrive tekster med funksjonell håndskrift og med tastatur