Håndskrift og skriftforming

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

Skriftformingen går inn som en del av norskfaget. Denne opplæringen bør ikke behandles isolert, men koordineres med norskfaget.✓

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Det kan være en støtte under bokstavutformingen å si hvordan bevegelsen blir utført.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Filtpenn, fettstift, kritt og pensel egner seg godt til slike øvelser.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Skrifttyper til spesielle oppgaver som plakater, diplomer, diagrammer 0.1. bør elevene få lære når behovet melder seg.

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDLER

2. Tavlekritt i forskjellige farger, fargestifter med god fargestyrke, kullstifter, tykke, bløte blyanter, helst kantete fargeblyanter, blyanter 4-B-B.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Blyanten eller penneholderen vil for de fleste bli holdt mellom langfingerens og tommelfingerens ytterste ledd med pekefingerens ytterste ledd løst ovenpå.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Det lønner seg å innøve nye typer og sammenbindinger med skriveredskap som tvinger fram store former, og som tydelig viser hvordan bevegelsene blir utført.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Skrivebevegelsen fra venstre til høyre har til forutsetning skrivning med høyre hånd.

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDLER

På seinere klassetrinn blyanter av ulik hardhetsgrad, f. eks. 2 B-B-HB-H og blyantforlengere.

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDLER

6. Hver elev bør ha en løsbladperm for å kunne samle arbeider og skriftprøver gjennom året og fra år til år.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Den videre skriveundervisning Når grunnskriften er godt innøvd, kan læreren la elevene øve seg i å øke og minske skriftstørrelsen til bruk for spesielle formål, f. eks. stor skrift til overskrifter og til adresser på pakker og liten skrift til utfylling av skjemaer, postanvisninger og liknende.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

… for at elevene skal kunne utvikle ledige skrivebevegelser. Etter hvert prøver en å finne fram til en størrelse på bokstavene som faller naturlig for hver enkelt elev. Skrivebokstaver og sammenhengende skrift læres siden. Tidspunktet vil være avhengig av elevenes skrivemotoriske utvikling og av deres leseferdighet. I tredje skoleår regner en med at flertallet av elevene kan begynne å lære skrivebokstaver …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Med utgangspunkt i de grunnformene som elevene har lært i sitt første skoleår, kan de ved å endre bokstavenes høyde, bredde og tykkelse og ved hjelp av forskjellige penner skape egnede bokstavformer til diplomer og plakater.

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDLER

… fargestyrke, kullstifter, tykke, bløte blyanter, helst kantete fargeblyanter, blyanter 4-B-B. På seinere klassetrinn blyanter av ulik hardhetsgrad, f. eks. 2 B-B-HB-H og blyantforlengere. 3. Kulespisspenn og pannepenn. Disse kan også brukes til prydskrift. Pannepenn egner seg godt for nybegynnere. Til løkkeskrift trenger en kulespisspenn, til stolpeskrift en bredkantpenn eller formpenn. Trekkpapir og radervann. Penner med nylonspiss og filtspiss, pensler og …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

De bør lære å sette opp spesielle oppgaver på en tiltalende måte.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Hånden som ikke skriver, holdes på papiret og styrer det langsomt oppover etter som det blir skrevet på det nedover siden.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Disse gis siden mulighet for variasjon og utvikling.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

For noen kan det være vanskelig å velge en bestemt hånd.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Hånden og en del av underarmen skal hvile ledig på bordplaten med lillefingersiden ned.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Når grunnformene er godt innlært, vil de fleste elevene ha interesse av å få kjennskap til andre skrifttyper og til skriftens historie for å ha bedre grunnlag for å vurdere og utvikle sin egen skrift.

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDLER

Til løkkeskrift trenger en kulespisspenn, til stolpeskrift en bredkantpenn eller formpenn.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

For elever som skriver med venstre hånd, kan det være en fordel å legge arket slik at det heller til høyre.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Hvert skoleår bør en ta et par skriveprøver som kan være til støtte for vurdering av skriftutviklingen på lengre sikt.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 10. Skrift til ulike formål

1 1 . Lese andres skrift

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

I tvilstilfeller må læreren observere vedkommende elev nøye og søke råd hos de foresatte og skolepsykolog før eleven blir oppmuntret til å bruke en bestemt hånd.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Til noen formål vil enkelte elever ha utbytte av å lære teknisk skrift.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 6. Sammenhengende skrift

6. Sammenhengende skrift

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Ofte vil en venstreskåret penn eller kulepenn være til hjelp, likeså et grep godt oppe på skriveredskapet.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Vurdering av skriften kan omfatte helhetsinntrykket og visse delmomenter.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

I de tre første skoleårene bør grunnformene benyttes.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

De første bokstavene elevene lærer å skrive, bør være av samme type som bokstavene de lærer å lese.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Bokstaven innordnes som et ledd i et større hele, slik at skriftformingen blir flytende.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Rableøvelser, rytmiske øvelser, bordøvelser og liknende kommer som bevisste forøvelser til skrivning.

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDLER

… forskjellige farger, fargestifter med god fargestyrke, kullstifter, tykke, bløte blyanter, helst kantete fargeblyanter, blyanter 4-B-B. På seinere klassetrinn blyanter av ulik hardhetsgrad, f. eks. 2 B-B-HB-H og blyantforlengere. 3. Kulespisspenn og pannepenn. Disse kan også brukes til prydskrift. Pannepenn egner seg godt for nybegynnere. Til løkkeskrift trenger en kulespisspenn, til stolpeskrift en bredkantpenn eller formpenn. Trekkpapir og radervann. Penner med …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 7. Penn og blekk

7. Penn og blekk

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

En veksler mellom helarmsbevegelser, håndledds- og fingerbevegelser, og utfører øvelsene med og uten skriveredskap.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

På begynnertrinnet bør skriveundervisningen og leseundervisningen gå hånd i hånd.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Ved overgang fra trykkbokstaver til skrivebokstaver og siden ved overgangen til sammenhengende skrift er det viktig at læreren i samarbeid med elevene finner fram til det som er nytt, og legger til rette passende øvelser og arbeidsoppgaver.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

En god blyant kan på de fleste klassetrinn anbefales til vanlig skrivearbeid.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Er venstre hånd absolutt ledende, må eleven få lære å skrive med denne.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

En utilfredsstillende og avvikende håndskrift kan ha sin årsak i psykisk betingede spenninger.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Elevene bør arbeide med samme bokstavtyper i lesning og skrivning.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 9. Vurdering av skrift

9. Vurdering av skrift

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDLER

Penner med nylonspiss og filtspiss, pensler og fargestifter.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Leseverket bør avgjøre om det skal være de små eller de store bokstavene.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Tidspunktet vil være avhengig av elevenes skrivemotoriske utvikling og av deres leseferdighet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Både for øye og hånd må retningsbevegelsen venstre-høyre øves inn, og likeså den tilbakegående bevegelsen til ny linje.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Da vil skrivningen foregå ved at underarmen føres i bue ut fra albuleddet, mens underarmen ved lodrett skrift parallellforskyves.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

… en med at flertallet av elevene kan begynne å lære skrivebokstaver med enkel grunnform, det vil si bokstaver som er lette å oppfatte og lette å forme. Sammenhengende skrift tar utgangspunkt i grunnformene. Disse gis siden mulighet for variasjon og utvikling. Når skrivedyktigheten øker, fører det til at den enkelte bokstav i et ord ikke blir det selvstendige tegn, slik …