Håndskrift og skriftforming emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1877 | Undervisningsplan for Kristiania stift (1877) | SKOLEHISTORISKE AKTSTYKKER Læreren bør, hvis han har en god Haandskrift, skrive fore paa Vægtavlen eller i Børnenes Bøger, og idet han gjør dette, paapege, hvad der under Skrivningen bør iagttages; alle unødige og kunstige Sving eller Snirkler bør undgaaes, og Skriften maa aldrig gaa over til at blive Tegning. Taktskrivning kan af og til anvendes. | Norsk | s. 9 NB |
SKOLEHISTORISKE AKTSTYKKER Læreren bør, hvis han har en god Haandskrift, skrive fore paa Vægtavlen eller i Børnenes Bøger, og idet han gjør dette, paapege, hvad der under Skrivningen bør iagttages; alle unødige og kunstige Sving eller Snirkler bør undgaaes, og Skriften maa aldrig gaa over til at blive Tegning. | Norsk | s. 9 NB | ||
SKOLEHISTORISKE AKTSTYKKER Undervisningen bør skride fremad fra de simplere Grundtræk til Bogstaver, der ikke ordnes alfabetisk, men efter de Grundtræk, hvoraf de ere sammensatte. | Norsk | s. 9 NB | ||
| Alle 9 sitater | ||||
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse. Barna får daglig øving i å skrive på veggtavla og finne igjen de samme ordene på plansjene. | Norsk | 1962 s. 57 NB |
«Framgangsmåten ved prentskrift.» | Norsk | 1947 s. 59 NB | ||
«Formen av bokstaverte og måten en skriver dem på er i samsvar med undersøkinger ved Winnetka-skolen i U.S.A. og med kontrollprøver ved Tøyen skole. Oslo.» | Norsk | |||
| Alle 15 sitater | ||||
| 1971 | Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71 | LÆREMIDLER › 5. Oppgavehefter og oppgavekort med gode Samlinger av håndskriftprøver med eksempler fra ulike alderstrinn og fra voksne. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 111 NB |
VURDERING Elevenes skriftlige arbeid må bli gjenstand for vurdering, både med omsyn til orden, oppsetting og skriftform. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 111 NB | ||
ARBEIDSMÅTER Det kan være lette pusteøvelser, ryggbøyning og strekning, hel avspenning i arm, hånd og fingrer, foruten frigjøring fra skulder- og nakkestramming og sammenbiting av tennene. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 109 NB | ||
| Alle 122 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | VURDERING Elevenes skriftlige arbeid må bli gjenstand for vurdering, både med omsyn til orden, oppsetting og skriftform. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 115 NB |
ARBEIDSMÅTAR Grunnleggjande skriveundervisning Eit viktig moment i dei grunnleggjande skriveøvingane er at elevane får sjå skriftforminga bli utført. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 113 NB | ||
LÆREMIDLER › 5. Oppgavehefter og oppgavekort med gode Samlinger av håndskriftprøver med eksempler fra ulike alderstrinn og fra voksne. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 115 NB | ||
| Alle 241 sitater | ||||
| 1985 | Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85 | SKRIFTFORMING Forberedende skriveopplæring I første klasse og senere får elevene øvelse i skriftfremmende aktiviteter for og samtidig med at de lærer bokstaver og tall. | Norsk | 1986 s. 121 NB |
SKRIFTFORMING Gjennom undervisninga i skriftforming får elevene forståelse for at det å skrive er fysisk skrift er en nødvendig del av budsksformidling og kommunikasjon. | Norsk | 1986 s. 121 NB | ||
GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING Elevane må få forme bokstavar og lage ord med utgangspunkt i eige ordtilfang, og så tidleg som mogleg lage eigne dikt og forteljingar. | Norsk | 1986 s. 114 NB | ||
| Alle 25 sitater | ||||
| 1996 | Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97 | MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 2. klasse › Lese og skrive Ta i bruk samanhengande skrift når dei har automatisert samanhengen mellom lyd og bokstav, og det fell naturleg for dei møte eit rikt utval av barnelitteratur med roller gutar og jenter kan identifisere seg med, av forfattarar som til dømes Thorbjørn Egner, Astrid Lindgren og Anne Cath. | Norsk | s. 118 NB |
MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 3. klasse › Lese og skrive - arbeide med å utvikle ei samanhengande handskrift, skaffe seg vidare røynsle i å lese og skrive, til dømes på datamaskin, og arbeide med skiljeteikn i eigne tekstar | Norsk | s. 119 NB | ||
| 2019 | Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20 | Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • skrive tekster med funksjonell håndskrift og med flyt på tastatur | Norsk | 2026 s. 7 Udir |
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • skrive tekster for hånd og med tastatur | Norsk | 2026 s. 5 Udir | ||
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • skrive tekster med funksjonell håndskrift og med tastatur | NorskKompetansemål etter 4. trinn | 2024 s. 6 Udir | ||
| Alle 4 sitater |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 8 sitater
- M87 – tegnspråk og hørselshemmede 3 sitater
- L97 – språklige minoriteter 4 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 5 sitater
- LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 6 sitater
- LK06 – språklige minoriteter 3 sitater
- LK06 – samiske planer 6 sitater
- LK20 – tegnspråk og hørselshemmede 2 sitater