Håndskrift og skriftforming emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1916 | Landsgymnaset (1916) | … vigtugaste naturovringarne og loverne for dei krefter som verkar i dei. Rekning, a) Kunnskap og tame i praktisk rekning, nytta paa uvande uppgaavor f raa det daglege livet. Noko øving i endefram rekneskapsførsel. b) Noko øving i greide geometriske konstruksjonar av praktisk slag og utrekning av flator og rom. Skriving. Rein og tydeleg latinsk handskrift. Teikning. Noko øving i frihandsteikning. | Norsk | s. 14 NB |
| 1971 | Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71 | ARBEIDSMÅTER En vil derved kunne hindre at de blir tvunget til å velge en bestemt skriftstørrelse som ikke faller naturlig for dem. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 109 NB |
VURDERING Helhetsinntrykket omfatter organiseringen av hele skrivefeltet og det samlede inntrykk av skrivearbeidet. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 111 NB | ||
ARBEIDSMÅTER › 4. Grunnformer til trykkbokstaver og tall 4. Grunnformer til trykkbokstaver og tall | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 110 NB | ||
| Alle 122 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | ARBEIDSMÅTAR Sjølv om ein må ta omsyn til det personlege tempoet hos elevane, bør ein frå 4. klassesteget av prøve å auke skrivefarten, men utan at dette fører til forsert og dårleg skrift. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 114 NB |
ARBEIDSMÅTAR Elevane bør oppmuntrast til å ha god orden i alle skriftlege arbeid. Dei bør lære å setje opp særskilde oppgåver på ein tiltalande måte. Når det gjeld slike arbeid, bør dei velje bokstavar og skrivereiskapar som høver til teksten som skal skrivast. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | 1980 s. 114 NB | ||
ARBEIDSMÅTAR Når sitjestillinga er rett, vil olbogen indikere høveleg bordhøgd. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 115 NB | ||
| Alle 241 sitater | ||||
| 1985 | Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85 | SKRIFTFORMING Elevane lærer samanbinding av bokstavane på 2.-3. (4.) klassesteget - avhengig av utviklinga hjå den einskilde eleven. | Norsk | 1986 s. 122 NB |
| Alle 25 sitater | ||||
| 1987 | Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87 | KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTFORMING – utvikle en tydelig, rask og personlig håndskrift som faller naturlig for dem og gjør at de lett blir forstått av andre | Norsk | 1991 s. 141 NB |
KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTFORMING – utvikle sansen for orden og for godt og klart oppsett av skriftlige arbeider | Norsk | 1991 s. 141 NB | ||
KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTFORMING Elevene lærer sammenbinding av bokstavene på 2.-3.(4.) klassetrinn, avhengig av utviklingen hos den enkelte eleven. | Norsk | 1991 s. 141 NB | ||
| Alle 10 sitater | ||||
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | Kompetansemål etter 4. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • lese barnelitteratur og fagtekster for barn med flyt, sammenheng og forståelse for innhol- det og beskrive egne litteraturvalg skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift skrive fortellinger, dikt, brev og sakpreget tekst ordne tekster med overskrift, innledning og avslutning | Norsk | s. 45 NB |
Kompetansemål etter 7. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • skrive sammenhengende med personlig og funksjonell håndskrift | Norsk | s. 46 NB | ||
| Alle 11 sitater |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 8 sitater
- M87 – tegnspråk og hørselshemmede 3 sitater
- L97 – språklige minoriteter 4 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 5 sitater
- LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 6 sitater
- LK06 – språklige minoriteter 3 sitater
- LK06 – samiske planer 6 sitater
- LK20 – tegnspråk og hørselshemmede 2 sitater