Grammatikkundervisning emne

Der kan benyttes dels eksempler, som er kjendte fra læsningen, dels mundtlig dannede eksempler, som kan skrives op paa vægtavlen, dels eksempler fra de skriftlige arbeider.

Grammatik: Det, som er lært efter lærebogen i 1ste klasse, holdes vedlige, og det væsentligste af sætningslæren læses i sammenhæng og repeteres.

111. Rettleiing. › Innleiing. › 4. Grammatikk.

… skriftlege analysen kan ein m. a. på stutt tid få greie på kva alle elevane i klassa kan og skjønar av det som er gjennomgått. Arbeidsoppgåver. Døme: Å finna ordklasser eller setningsleder. Å gruppera orda i ei oppgåve etter ordklasser og i fastsette bøyingsformer. Å laga setningar med namngjevne setningsleder. Opplæringa i grammatikk ligg sers godt til rettes for gruppearbeid …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… det som interesserer dei. Berre reint unnataksvis gjev læraren same oppgåve for heile klassa. Borna illustrerer stilane sine. 5. Grammatikk: Å bøya namnordet i eintal og fleirtal. Den übundne og den bundne artikkelen. Dei tre kjønna. Det jamstellande bindeordet og (og — å). Å jamstella naranord, gjerningsord og setningsleder. Dei tre hovudtidene til gjerning sorda: notid, fortid og framtid (i …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… verb. Preposisjon. Setningsdeler: Subjekt. Predikat. Komplement. Objekt. Arbeidsoppgaver: Å samle ordene i en oppgave i grupper etter ordklasser. Å skrive ord i en oppgave i bestemte bøyingsformer. Å skrive setninger med oppgitte setningsdeler. (Eks. : Skriv en setning med to subjekter og ett predikat. Skriv en setning med ett subjekt og to predikater. Skriv en setning med subjekt, predikat og …

I. Kristendomskunnskap (med morallere).

Med sikte på rett målføring øver en inn grammatikk gjennom skriftlig og muntlig analyse i tilknytting til ei kort lærebok, gjerne den som elevene har nytta i folkeskolen.

VI. Plan 3.

Det vil bli nødvendig å legge vekt på at elevene kan analysere ord og setninger riktig og fullstendig.

2. MÅL › lærestoff. › 3.3. Kommentarer til emnelista

Det er ikke meningen at alle deler av skolegrammatikken skal gjennomgås om igjen.

I. Munnleg bruk av språket › 2. Formalkunnskap

Øving i ortografi og teiknsetjing Gjennomgåing og øving av ordklassar og setningslære Arbeid med orddanning, framandord og lånord

I. Kommunikasjon - forståing og teori › 11. Språket i bruk

- øving i korrekt målbruk auka innsikt i setnings- og periodebygnad

Kapittel 1: Generell informasjon

Skal elevane utvikle eit rikt og dugeleg språk, må dei ha ein terminologi som gjer at dei kan beskrive korleis språket er bygd opp, og korleis det fungerer i tale og tekst.