Læreplanatlas

Forståelse av seg selv og andre mennesker emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1911Gymnasiet (1911)

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

Ved en saadan fordypelse i et digterverk vil elevene lære at forstaa at det er et uttryk for en betydelig aands eiendommelige og personlige forhold til menneskeliv og natur, og forstaa hvorledes den poetiske tanke utarbeider og former verket.

Norsks. 59 NB
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

En må derfor ta med stoff som kaster lys over ymse sider av livet slik som det var og er i sin rike mangfoldighet — på heimstaden og ellers —, alt med et slikt innhold og en slik form at barna lett forstår det og er glade i å lese det.

Norsk1957 s. 50 NB
«Det lever folkeslag mange stader på jorda i dag på heilt anna vis enn vi gjer her i Noreg: Eskimoliv. Livet hjå eit negerfolk osb.»
Historiei planen: Heimstadlære1954 s. 86 NB
Alle 21 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Språklære.

I tilknytning til faglige lesestykker i lesebok eller frilesningshefter gjennomgår en pubertetstidens problemer, tar opp spørsmål som angår evner, anlegg, ferdigheter og de ulike slag intelligens, og kommer inn på tilpasningsproblemer og -mekanismer.

Norsks. 92 NB

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Personlære.

Klassens lesning, samtalene og diskusjonene vil naturlig dreie seg om ungdomstid og ungdomsproblemer.

Norsks. 80 NB

IX. Plan for g. skoleår.

med omtale av de ulike oppfatninger av 1814 og 1905-) 3. Forskjellen på by-ungdom og lands-ungdom i våre besteforeldres tid og nå.

Historiei planen: Samfunnsfag1966 s. 158 NB
Alle 20 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

LÆRESTOFF

Bak alt som er annerledes, i ytre forhold, i utseende, og i tro og tenkemåte, må elevene lære å forstå at det skjuler seg mennesker som dem selv.

Samfunnsfags. 202 NB

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn

Ung i dag : Foreldre og barn før og nå. Behov og forbruk hos de unge. Ungdomskultur. Ungdomsproblemer. Generasjonsmotsetninger. Ungdom i andre land.

Samfunnsfags. 206 NB

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

Levevis, utseende, sed og skikk hos barn i f.eks. Norden, Italia, et land i Afrika.

Samfunnsfagi planen: Orienteringsfaget (1.–6. skoleår)s. 225 NB
Alle 9 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

MÅL

- å lære elevane å kjenne seg sjølv, sine evner og vilkår, og styrkje kjensla av ansvar for seg sjølv,

Samfunnsfags. 203 NB

LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn

Det vil være naturlig å ta utgangspunkt i ungdomsproblemer og andre saker som elevene er opptatt av på disse klassetrinn.

Samfunnsfags. 182 NB

LÆRESTOFF

Bak alt som er annleis, i ytre forhold, i utsjånad, og i tru og tenkjemåte, må elevane lære å forstå at dei finn menneske som dei sjølve.

Samfunnsfag1980 s. 181 NB
Alle 31 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet

45 fiinnsinteresse og gje dei innsikt i menneskelege forhold.

Norsks. 45 NB

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Hvem er jeg? Sosialisering og identitet, verdivalg og livssyn Her kan en skifte mellom synsvinklene: individets behov og samfunnets behov. En vil da ha nytte av begreper som rolle og avvik. En vil her peke på ulike former for påvirkning. Spørsmål om hvordan et samfunns kultur overføres og omskapes, blir sentrale. Mediene spiller her en betydelig rolle. Hva betyr tradisjon …

Samfunnsfag1992 s. 376 NB
Alle 22 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER

Å lære om seg selv: Enkel personlære. Ulikhet – likeverd. Likestilling mellom kjønnene.

Samfunnsfag1986 s. 200 NB

SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER

klasse Å være barn: Barnekultur, lek. Barn i andre samfunn. Barnemishandling.

Samfunnsfag1986 s. 200 NB

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS

Ved hjelp av forteljing og elevane sin fantasi og evne til innleving skal ein skape forståing for korleis folk har tenkt og handla under andre tilhøve enn dei elevane kjenner i dag.

Samfunnsfag1986 s. 201 NB
Alle 43 sitater
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR › 4.-6. klasse

Aktiviteter som i 1.-3. klasse. Litteratur skal gjennomsyre hele faget. Tekster: Mye av det samme som i 1.-3. klasse. Mytisk og folkloristisk litteratur (eventyr, sagn, sagaer og folkeviser). Gudedikt, heltedikt, Snorre. Det beste fra den klassiske leseboklitteraturen. Avpassede utsnitt fra voksenlitteraturen (også fra lokallitteraturen). Mer moderne teksttyper – ungdomslitteratur, poptekster, rocketekster, seriemagasin/ukeblad, reklame. Sakprosagenrer (se skriftlig bruk av språket). Elevtekster. …

Norsk1991 s. 138 NB

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål › Arbeidsmåter og læremidler

Undervisningen må medvirke til at elevene utvikler kunnskaper om både kvinners og menns liv og levevilkår, og bidra til å fremme likestilling.

Samfunnsfag1991 s. 231 NB
Alle 22 sitater
1993Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94

Kapittel 1: Generell informasjon

God litteratur er ein viktig stimulans både etisk og estetisk og gir elevane perspektiv på eigne røynsler.

Norsks. 2 NB
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• reflektere over hvordan identitet, selvbilde og egne grenser utvikles og utfordres i ulike fellesskap, og presentere forslag til hvordan man kan håndtere påvirkning og uønskede hendelser

Samfunnsfags. 11 Udir

Om faget › Kjerneelementer › Tekst i kontekst

Elevene skal lese tekster for å oppleve, bli engasjert, undre seg, lære og få innsikt i andre menneskers tanker og livsbetingelser.

Norsk2024 s. 2 Udir

Kompetansemål › Underveisvurdering

Videre viser og utvikler de kompetanse når de reflekterer over seg selv som en del av samfunnet de lever i, hva som har formet dem som mennesker, og hvordan de selv kan påvirke eget og andres liv i dag og i framtiden.

Samfunnsfags. 6 Udir
Alle 24 sitater
Særskilte planer

I lærebøkene

  1. Vis omtaler
    • «at vække Sands for hedenfarne Fædres manbige Idrætter, Lyft til at forøge sin Kundstab om Fortids Stordaad, og Kjerlighed til det elskede Fædreneland» side
    • «Nordboens gamle Gjestfrihed og Lyst til svirende Gilder vedblev, som og denne Tilbøieligheds Følger: Drukkenskab, Slagfmaal og Drab.» s. 107
  2. Vis omtaler
    • «Kvinden blev derfor i Almindelighed holdt i Agt og Ære.» s. 230
  3. Vis omtaler
    • «Kongen hadede denne overmodige Adelsmand; Dronningen, Sofie Amalie, en tydsk Prinsesse, bar Nag til Ulfeldts Hustru» s. 105
  4. Vis omtaler
    • «Vore forfædre var besjælede af en sterk frihedssans; at taals noget tryk troede de den frie mand uværdigt.» s. 27
  5. Vis omtaler
    • «Et virkelig lys er forbundet med varme, og den varme som følger med den rette oplysning om fædrene, er fædrelandskjærlighet.» s. 2
  6. Vis omtaler
    • «han liver liksom med federne vaare» s. 2
  7. Vis omtaler
    • «ved å vise barna nogen karakteristiske skikkelser» s. 2

Beslektet

Hendelser og emner