Læreplanatlas

Forståelse av seg selv og andre mennesker emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

Norskopplæringa skal vekkja og fremja målskjensla og språkmedvitet hjå elevane og hjelpa dei til å skjøna tankar og kjensler som er ordlagde i målet.

Norsk1947 s. 51 NB

III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Leseverket skal inneholde et nøye avpasset utvalg av skildringer av idealskikkelser for å imøtekomme den naturlige trang hos barna til å lære å kjenne mennesker som de kan beundre.

Norsk1957 s. 51 NB
«skal vekke og utvikle språkkjensla og språkbevisstheten hos elevene og hjelpe dem til å forstå tanker og kjensler som har fått uttrykk i språket.»
Norsks. 49 NB
Alle 21 sitater
1950Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset: › Om oppgåvene i norsk stil

Ved sida av reint litterære emne vert det nytta oppgåver frå næringsliv, politikk, geografi, historie osb. og alle slags aktuelle samfunnsspørsmål, men ein kjem òg ofte inn på emne som har tilknyting til problem i ungdomstida, både dei reint personlege og dei som møter ungdomen i heim, skole og samfunnsliv elles.

Norsk1959 s. 28 NB
Alle 2 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

Derfor skal norskopplæringen vekke og utvikle språksansen hos elevene og hjelpe dem til å forstå de tanker og kjensler som har fått uttrykk i språket.

Norsks. 59 NB

VI. Plan 3.

Ved valg av lesestoff bør en orientere seg mot vår diktning like så mye som mot sakstoff, og ved samtaler søke å trenge inn i dikternes tankeverden og få tak på de kunstneriske virkemidlene.

Norsks. 84 NB
«En tar opp problemer i forbindelse med skolegang og yrkesvalg, ungdomsproblemer, hendinger heime og ute, avisartikler, radioprogrammer, kinostykker, m. m.»
Norsk1964 s. 23 NB
Alle 20 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71
«Tekster til skolebruk bør inneholde utdrag av norsk og utenlandsk litteratur, klassisk og moderne, stoff og emner hentet fra samfunnsliv, yrkesliv og fra naturen, stoff»
Norski planen: Norsk m/skriftforming (7. klassetrinn)s. 97 NB
Alle 9 sitater
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)
«Elevene bør få forståelse av at menneskers holdninger og handlinger må bedømmes ut fra deres egne forutsetninger, at en historisk utvikling er et innviklet samspill»
Historiei planen: Samfunnsfags. 106 (utledet) NB
Alle 2 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn

Det vil være naturlig å ta utgangspunkt i ungdomsproblemer og andre saker som elevene er opptatt av på disse klassetrinn.

Samfunnsfags. 182 NB

LÆRESTOFF

Det vil vere naturleg å ta utgangspunkt i ungdomsproblem og andre saker som elevane er opptekne av på desse klassestega.

Samfunnsfag1980 s. 182 NB

LÆRESTOFF

Gjennom lærestoffet skal elevane bli orienterte om oppgåvene i samfunnet og dei problem menneske i andre land og under andre forhold har å stri med.

Samfunnsfag1980 s. 182 NB
Alle 31 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

Dei bør dg få ei innføring i gruppearbeid som arbeidsform og korleis ein får ei gruppe til å fungere (konfliktløysing, korleis ser ein gruppemedlem på seg sjølv i gruppesamanheng o.l.).

Norsk

C. Litteratur

Her må elevane få lese litteratur (dikt. noveller, forteljingar/romanar, sakprosa) som dei kan ha glede av. og som kan gje dei innsikt i forhold og problem som har med samfunnet og det allmennmenneskelege a gjere.

Norsk

2. MÅL

- få en analytisk og ansvarsbevisst holdning til samfunnsspørsmål, respekt for vår egen kultur og vårt eget samfunn og for andre kulturer og samfunn i fortid og samtid, samfølelse med mennesker som lever under andre livsforhold, og toleranse overfor annerledes tenkende

Samfunnsfags. 97 NB
Alle 22 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

ULIKE TEKSTER › Mål

- å gi elevene allsidig kunnskap om seg selv, om hjem og nærmiljø, historie og samfunnsliv, naturgrunnlag og geografi

Samfunnsfag1986 s. 194 NB

ULIKE TEKSTER

En viktig forutsetning for dette er at elevene får kunnskap om seg selv, hjemmet, nærmiljø og samfunnsforhold før og nå og om kulturen og hvordan den blir formet.

Samfunnsfag1986 s. 194 NB

Mål

Samarbeid, innleving og evne til å vurdere seg sjølv er viktig i orienteringsfaget.

Samfunnsfag1986 s. 196 NB
Alle 43 sitater
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › Mål › Lærestoff og progresjon

Samarbeid, innlevelse og evne til å vurdere seg selv er viktig i orienteringsfaget.

Samfunnsfag1991 s. 214 NB

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

Overgangen fra barndom til ungdom, samlivsspørsmål, kjønnsroller og likestilling er sentrale temaer.

Samfunnsfag1991 s. 232 NB

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE

En viktig forutsetning for dette er at elevene får kunnskap om seg selv, hjemmet, levevis og samfunnsforhold før og nå, og om kulturen og hvordan den blir formet.

Historie1991 s. 212 NB
Alle 22 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

Grunnleggende ferdigheter › Å kunne lese

Dermed får de erfaringer som gir mulighet for læring og opplevelse og for å forstå seg selv og samfunnet.

NorskKompetansemål Udir
Alle 11 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Om faget › Fagets relevans og sentrale verdier

I samfunnsfag skal elevene få mulighet til å utforske sin egen identitet, lokalsamfunnet de lever i, og nasjonale og globale problemstillinger.

Samfunnsfags. 2 Udir

Om faget › Fagets relevans og sentrale verdier

Lesing av skjønnlitteratur og sakprosa skal gi elevene mulighet til å reflektere over sentrale verdier og moralske spørsmål og bidra til at de får respekt for menneskeverdet og for naturen.

Norsks. 2 Udir

Om faget › Fagets relevans og sentrale verdier

Slik skal samfunnskunnskap bidra til å styrke elevenes forståelse av samfunnet de lever i, og hvordan samfunnet former dem som mennesker.

Samfunnsfags. 2 Udir
Alle 24 sitater
Særskilte planer

I lærebøkene

  1. Vis omtaler
    • «at vække Sands for hedenfarne Fædres manbige Idrætter, Lyft til at forøge sin Kundstab om Fortids Stordaad, og Kjerlighed til det elskede Fædreneland» side
    • «Nordboens gamle Gjestfrihed og Lyst til svirende Gilder vedblev, som og denne Tilbøieligheds Følger: Drukkenskab, Slagfmaal og Drab.» s. 107
  2. Vis omtaler
    • «Kvinden blev derfor i Almindelighed holdt i Agt og Ære.» s. 230
  3. Vis omtaler
    • «Kongen hadede denne overmodige Adelsmand; Dronningen, Sofie Amalie, en tydsk Prinsesse, bar Nag til Ulfeldts Hustru» s. 105
  4. Vis omtaler
    • «Vore forfædre var besjælede af en sterk frihedssans; at taals noget tryk troede de den frie mand uværdigt.» s. 27
  5. Vis omtaler
    • «Et virkelig lys er forbundet med varme, og den varme som følger med den rette oplysning om fædrene, er fædrelandskjærlighet.» s. 2
  6. Vis omtaler
    • «han liver liksom med federne vaare» s. 2
  7. Vis omtaler
    • «ved å vise barna nogen karakteristiske skikkelser» s. 2

Beslektet

Hendelser og emner