Diskusjon og samtale som arbeidsform

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Norsk (4-5-5) i studieretning for allmenne fag 29 Frie munnlege aktivitetar må bli ein vesentleg del av opplæringa i norskfaget. Av slike aktivitetar kan ein nemne: orientering frå læraren om oppgåver og arbeid, gjennomgåing av stoff, spørsmål og svar, samtale om ulike emne og eksaminasjon.

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer

Men det er viktig at man forsøker å gi elevene trening i å opptre og å delta i debatt, slik at de får bedre muligheter for å være med i diskusjon og meningsutveksling seinere.

4. ARBEIDSMÅTER

Del 2 4.2 Arbeidsformer 4.2.1 Muntlige arbeidsformer På skolen vil mye tid gå med til å samtale om stoff som elevene har lest.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.3. Sosialisering (K)

I behandlinga av normer må det også opnast for ei drøfting av verdiar i vårt samfunn, og for etiske problemstillingar.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Emne for slike ordskifte/samtalar vel læraren i samråd med elevane.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1.1. Generelt

- å kunne førebu foredrag og ta del i ordskifte

C. Litteratur › 4.2. Arbeidsformer

Men det er viktig at ein prøver å øve elevane i å vere med i debatt, slik at det blir lettare for dei å ta del i diskusjonar og meiningsutvekslingar også etter at dei er ferdige med skolen.

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Læreren bør passe på at samtalen foregår fra elev til elev, ikke fra elev til lærer og motsatt.

4. ARBEIDSMÅTER

De bør også få øving i å lede et ordskifte.

Samfunnskunnskap › 4. ARBEIDSMÅTER

Samtaler og diskusjon skal lære elevene saklighet og gjensidig respekt og gi trening i møteteknikk.

I. Kommunikasjonsformer i arbeids- og organisasjonsliv › 11. Møte og konferansar som arbeidsform

- formelle og uformelle ordskifte

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer › 4.2.4. Tolking og presisering

Under dette arbeidet vil det høve å drøfte kjeldebruk, kjeldekritikk, objektivitet, subjektivitet, kriterium for kva som er sant og truverdig.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

I den første tida vil det truleg vere nødvendig at elevane samtaler med læraren i maskinskriving om spesielle vanskar med å skrive svar på maskin.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

La elevene få tid og mulighet til å gi uttrykk for forventninger og usikkerhet, og til å diskutere grunnlaget for et godt fellesskap og samarbeid.

2. MÅL › 1. NORSK MUNNLEG OG SKRIFTLEG

A. Munnleg bruk av språket Samtale (i klasse eller gruppe) Diskusjon (med og utan førebudde innlegg) Presentasjon av rapportar og referat Enkle foredrag Høgtlesing B. Skriftleg bruk av språket Alle språklege oppgåver tek sikte på å øve opp uttrykksevna og å øve elevane i rettskriving, teiknsetjing 0.1. Arbeidet med skriftleg norsk omfattar også at ein arbeider med det utvalet av …

Samfunnskunnskap › 4. ARBEIDSMÅTER

Arbeidsmåtene i faget må alltid kunne være gjenstand for drøfting mellom elever og lærere, og en må alltid være villig til å endre arbeidsopplegg.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Ordskifte med innleiing og oppsummering har ein naturleg plass i morsmålsopplæringa. Denne arbeidsforma lærer elevane åta del i debatt eller samtale, og å vurdere dei synspunkta andre har, noko som kan ha stor verdi både i samarbeidet på skolen og seinare i livet.

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer

Disse arbeidsformene bør mest mulig knyttes til elevaktiviteter, som spørsmål til og fra elevene, samtale om stoffet (i klasse eller gruppe), elevforedrag eller ut-

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Arbeidet med ei skriftleg oppgåve kan bla. danne grunnlaget for ein diskusjon.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Nyhetsformidling og verdensbilde Gjennomgangen bør munne ut i en drøfting av hva slags bilde av verden det er massemediene formidler til oss, og hva som styrer deres utvalg.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.1. Arbeidsformer

Denne arbeidsforma lærer elevane å ta del i debatt eller samtale, og å vurdere dei synspunkta andre har, noko som kan ha stor verdi både i samarbeidet på skolen og seinare i livet.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer

Det er da viktig å trekke alle elevene aktivt med, selv om erfaringene viser at dette er vanskelig å gjennomføre.

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Arbeidsmåtene i faget må alltid kunne være gjenstand for drøfting mellom elever og lærere, og en må alltid være villig til å endre arbeidsopplegget.

I. Munnleg bruk av språket

Læraren må prøve å innby til munnlege aktivitetar når det er naturleg, til samtaler i samband med det faglege arbeidet, drøfting i tilknyting til skriftlege arbeid, diskusjon, gruppearbeid, foredrag osv., og drøfting av aktuelle hendingar i skolemiljøet og elles.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Denne arbeidsforma lærer elevane å ta del i debatt eller samtale, og å vurdere dei synspunkta andre har, noko som kan ha stor verdi både i samarbeidet på skolen og seinare i livet.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

- samtale om ulike emne, diskusjon

Samfunnskunnskap › 4. ARBEIDSMÅTER

Det er viktig at samtaleemnet er klart formulert og har en plass i fagets opplegg, og at elevene har tilstrekkelige kunnskaper om emnet på forhand.

2. MÅL

- å kunne førebu foredrag og ta del i ordskifte

4. ARBEIDSMÅTER

Det er da viktig å trekke alle elevene aktivt med, seiv om erfaringene viser at dette er vanskelig å gjennomføre.

Del 3 a › 4. ARBEIDSMÅTER

Arbeidsmåtene i faget må alltid kunne være gjenstand for drøfting mellom elever og lærere.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.3. Emneliste for VKII › 3.3.1. Politikk (K)

Omgrepet demokrati bør drøftast, særleg med tanke på representativt demokrati.

2. MÅL › 1. Norsk munnleg og skriftleg

A. Munnleg bruk av språket Samtale (i klasse eller gruppe) Diskusjon (med og utan førebudde innlegg) Presentasjon av rapportar og referat Enkle foredrag B. Skriftleg bruk av språket Alle språklege oppgåver tek sikte på å øve opp uttrykksevna og å øve elevane i rettskriving, teiknsetjing 0.1. Arbeidet med skriftleg norsk omfattar også at ein arbeider med det utvalet av emna …

4. ARBEIDSMÅTER

ved: a) gjennomgåelse av en kortfattet grunntekst b) lærerforedrag c) elevforedrag d) klassesamtale ut fra bilder, kart, diagrammer, tabeller 0.1.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.1. Målets konsekvenser for arbeidet med faget

ved a) gjennomgåelse av en kortfattet grunntekst b) lærerforedrag c) elevforedrag d) klassesamtale ut fra bilder, kart, diagrammer. tabeller e.l.

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Samtaler og diskusjon skal lære elevene saklighet og gjensidig respekt og gi trening i møteteknikk.

ARBEIDSMÅTER

ved a) lærerforedrag b) sammendrag ved en eller flere elever c) skumlesning d) en gjennomgåelse av det forenklede sammendrag lærebøkene bør ha av slikt stoff e) klassesamtale om noen få bilder, kart, diagrammer eller kartogrammer innen dette stoffet.

ARBEIDSMÅTER

… oppmuntres til å bidra aktivt med foredrag, orienteringer 0.1. Klasseundervisningen vil kunne oirfatte former som: foredrag (av lærer, elever eller andre), demonstrasjon, orientering, gjennompåing av stoff og oppgaver, samtale om ulike emner, veiledning i klassen og av den enkelte elev, oppsummering og sammenfatning. Gruppearbeid kan skape variasjon i undervisningen, utvikle elevenes evne til samarbeid og gi dem øving i å …

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Det er da viktig å trekkje alle elevane i klassen aktivt inn, sjølv om røynslene viser at dette er vanskeleg å gjennomføre.

2. MÅL › 1. Norsk munnleg og skriftleg

A. Munnleg bruk av språket Samtale (i klasse eller gruppe) Diskusjon (med og utan førebudde innlegg) Presentasjon av rapportar og referat Enkle foredrag B. Skriftleg bruk av språket Alle språklege oppgåver tek sikte på å øve opp uttrykksevna og å øve elevane i rettskriving, teiknsetjing 0.1. Arbeidet med skriftleg norsk omfattar også at ein arbeider med det utvalet av emna …

4. ARBEIDSMÅTER

Elevene bør få øvinger som går på å holde foredrag og diskusjonsinnlegg.✓

C. Litteratur › 4. ARBEIDSMÅTAR

vere enkle skriftlege oppgåver, tekstlesing (skjønnlitteratur eller sakprosa) som skal danne grunnlaget for klassediskusjon, førebuing til samtale eller kort foredrag om eit sjølvvalt emne.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste

- undervisning i språkkunnskap, der ein arbeider inn viktige grammatiske omgrep over inn sentrale formalkunnskapar, får innføring i elementær stilistikk og drøfter aktuelle språkproblem

5. VURDERING

Samtalar i klassen og munnlege og skriftlege prøver bør variere, slik at elevane kan få vise kva dei kan på ulike område.

I) Kulturlivet › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Arbeidsformer

I tillegg kan det vere aktuelt å lese skjønnlitterære tekstar som fordjupingslesing med tanke på å samtale om innhaldet og synsmåtane i teksten.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.0. Generelt om dei tre årsstega

… bruke språket munnleg og skriftleg Ein bør freiste å bruke dei tilknytingspunkta som finst mellom dei to bruksområda undervisning i språkkunnskap, der ein arbeider inn viktige grammatiske omgrep, øver inn sentrale formalkunnskapar, får innføring i elementær stilistikk og drøfter aktuelle språkproblem gjennomgåing av norsk språkhistorie med innføring i norrønt mål og norske dialektar, og noko kjennskap til dei andre nordiske …

Del 111 ca. 1/2 › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.1. Målets konsekvenser for arbeidet med faget

Under arbeidet med språkiakttakelse vil det måtte bli en vekselvirkning mellom orientering fra læreren og arbeid med analyse og drøfting av tekster og annet språkmateriale.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

Den aukande avstanden mellom politikarar/ekspertar og dei som ikkje klarer å setje seg inn i politiske dokument, kan vere utgangspunkt både for elevane sine eigne undersøkingar og diskusjonar.