Diskusjon og samtale som arbeidsform

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

Læraren må prøve å innby til munnlege aktivitetar når det er naturleg, til samtalar i samband med det faglege arbeidet, drøfting i tilknyting til skriftlege arbeid, diskusjon, gruppearbeid, foredrag osv., og drøfting av aktuelle hendingar i skolemiljøet og elles.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

De må tjene som grunnlag både for innlæring av nødvendige kunnskaper og for losning av oppgåver og drøfting av problemer.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Grunnlaget for sameksistens, homogene og/eller flerkulturelle samfunn, bør tas opp til diskusjon.

2. MÅL

- å få ei gruppe elevar eller klassen til å planleggje og gjennomføre større tilskipingar, som t.d. større møte og opplegg for ordskifte.

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

Læreren må prøve å utnytte de muligheter til muntlig aktivitet som bys, f. eks. samtaler i forbindelse med det faglige arbeidet, tilknytninger til skriftlige arbeid, spesielle opplegg for diskusjon, gruppearbeid, foredrag osv, , elevinteresser, aktuelle begivenheter i skolemiljøet og ellers.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

103 Klassen kan t.d. få ansvaret for å skipe til ein konferanse om eit bestemt tema med foredragshaldar utanfrå (eller ein kan nytte skolen sine lærarar) Ei slik tilskiping vil 6g kunne ha interesse for andre fag (t.d.

ARBEIDSMÅTER

Oppdragelse til selvstendig og kritisk tenkning og intellektuell redelighet forutsetter både problemorienterte lærebøker og drøftinger i klassen.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer › 4.2.1. Gruppearbeid

Ei slik tilskiping vil og kunne ha interesse for andre fag (t.d. organisasjon og marknadsføring), og elevane vil få trening i møteleiing, diskusjonsteknikk osv. som høyrer naturleg inn under eit slikt arrangement.

C. Litteratur › 4. ARBEIDSMÅTAR

Undervisninga bør veksle mellom klasseundervisning der heile klassen er samla om eit emne (t.d. samtale eller foredrag), og gruppearbeid der nokre elevar arbeider saman om ei oppgåve.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Elevane kan førebu slike intervju i grupper og leggje fram og diskutere resultata seinare.

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Rapporten som elevene legger fram til gi dem skrivetrening, ved framføring eller drøfting i klassen vil de få muntlig øving.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

De må tjene som grunnlag både for innlæring av nødvendige kunnskaper og for løsning av oppgaver og drøfting av problemer.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer

Elevene kan også presentere sine skriftlige oppgaver i klasse, og av og til må stoff til samtaler kunne hentes fra andre fag.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Begrepet kulturkollisjon er viktig, og spenninger som oppstår mellom medbrakt religion og trekk ved det norske samfunnet, bør diskuteres.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Under dette arbeidet vil det høve å drøfte kjeldebruk, kjeldekritikk, objektivitet, subjektivitet og kriterium for kva som er sant og truverdig.

I) Kulturlivet › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Undervisningsformer

Høvelege heimeoppgåver kan t.d. vere enkle skriftlege oppgåver, tekstlesing (skjønnlitteratur eller sakprosa) som skal danne grunnlaget for klassediskusjon, førebuing til samtale eller kort foredrag om eit sjølvvalt emne.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Undervisningsformer

Oppdragelse til selvstendig og kritisk tenkning og samfunnsmessig bevissthet forutsetter problemorienterte lærebøker, god tilgang på andre massemedier og drøftinger i klassen.

4. ARBEIDSMÅTER

Stoffmengden i historie er imidlertid altfor stor til at en kan basere all undervisning på selvstendig arbeid og inngående drøftinger.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.1. Munnlege øvingar › 3.2.1.1. Stillelesing med etterfølgjande munnleg referat og drøfting

3.2.1.1. Stillelesing med etterfølgjande munnleg referat og drøfting

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

De må tjene som grunnlag både for innlæring av nødvendige kunnskaper og for løsning av oppgåver og drøfting av problemer.

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

undervisning i språkkunnskap, med innarbeiding av viktige grammatiske begrep, innøving av sentrale formalkunnskaper, innføring i elementær stilistikk og drøfting av aktuelle språkproblem.

ARBEIDSMÅTER › 4.1. Målets konsekvensen for arbeidet med faget

Under arbeidet med språkiakttakelse vil det måtte bli en vekselvirkning mellom orientering fra læreren og arbeid med analyse og drøfting av tekster og annet språkmateriale.

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Fellesarbeidet vil måtte omfatte aktiviteter som samtale, felles analyse av tekster, gjennomgåing av skriftlige arbeider eller rapporten og kommentar til muntlig framføring.

Undervisninga bør veksle mellom klasseundervisning der heile klassen er samla om eit emne (t.d. samtale eller foredrag), og gruppearbeid der nokre elevar arbeider saman om

Del 111 ca. 1/2 › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Fellesarbeidet omfatter aktiviteter som samtale, felles analyse av tekster, gjennomgåing av skriftlige arbeider eller rapporter og kommentar til muntlig framføring.

C. Litteratur › 4.2. Arbeidsformer

Tekstlesing vil vere aktuelt for delar av faget, som t.d. skjønnlitteratur og stoff til emne i samfunnskunnskapsdelen, utgangspunkt for diskusjon eller som grunnlag for skriftlege oppgåvesvar.

C. Litteratur › 4.3. Undervisningsformer

Høvelege heimeoppgåver kan t.d. vere enkle skriftlege oppgåver, tekstlesing (skjønnlitteratur eller sakprosa) som skal danne grunnlaget for klassediskusjon, førebuing til samtale eller kort foredrag om eit sjølvvalt emne I klassar der det er innslag av vaksne elevar med yrkesroynsle, kan desse elevane kanskje til tider få prøve seg som assistentlærarar.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Eit slikt arrangement vil og kunne ha interesse for andre fag (t.d. organisasjonslære og marknadsføring), og elevane vil få trening i møteleiing, diskusjonsteknikk osv. som høyrer naturleg inn under slikt arrangement.

Del 111 ca. 1/2 › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Rapporter som elevene legger fram, vil gi dem skrivetrening; ved framføring eller drøfting i klassen vil de få muntlig øving.

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer

Undervisningen bør veksle mellom klasseundervisning der hele klassen er samlet om et emne (ved f. eks. foredrag, demonstrasjon eller samtale) og gruppe arb eid der et mindre antall elever arbeider sammen om en oppgave.

C. Litteratur › 4.2. Arbeidsformer

I tillegg kan det vere aktuelt å lese skjønn litterære tekstar som fordjupingslesing med tanke på å samtale om innhaldet og synsmåtane i teksten.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

Den aukande avstanden mellom politikarar/ekspertar og dei som ikkje klarer å setje seg inn/ i politiske dokument, kan vere utgangspunkt både for elevane sine eigne undersøkingar og diskusjonar.

Del III ca. 1/2 › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Rapporter som elevene legger fram, vil gi dem skrivetrening; ved framføring eller drøfting i klassen vil de få muntlig øving.

C. Litteratur › 4.2. Arbeidsformer

Desse arbeidsformene kan vere aktuelle: Übundne munnlege aktivitetar som omfattar lærarfore drag, gjennomgåing av stoff og oppgåver og orientering frå læraren, samtalar mellom læraren og ein elev og samtale mellom to elevar.

Del 3 a › 4. ARBEIDSMÅTER

Tradisjonell klasseundervisning med gjennomgåing og drøfting av problemorientert lærestoff må kombineres med andre arbeidsformer hvor elevene individuelt eller i grupper får ansvar for å tilegne seg kunnskaper og ferdigheter.

ARBEIDSMÅTER

Stoffmengden i samfunnsfag er imidlertid altfor stor til at man kan basere all undervisning på selvstendig arbeid og inngående drøftinger.

Orientering fra læreren om oppgaver og arbeid, gjennomgåing av stoff, spørsmål og svar, samtale om ulike emner, eksaminasjon.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Slike munnlege aktivitetar vil ein måtte bruke på alle årsstega.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Elevane kan førebu slike intervju i grupper og leggje fram og diskutere resultata seinare.

FORDELING AV HISTORIETIMENE › 3.3. Kommentar til arbeidsstoffet › 3.3.1. Kommentarer til arbeidsstoffet i geografi

104 Kommentar er til de enkelte emner Behandlingen av de geografiske emnene bør ikke være rent deskriptiv, men i den grad det er mulig, gi en dypere forstaelse og utvikle evnene til å folge resonnement og drøfte problemer.

Utviklingshjelp bør drøftes ved å se på resultatene for befolkningen i prosjektområdene, både sosialt og kulturelt.

4. ARBEIDSMÅTER

Stoffmengden i samfunnsfag er imidlertid altfor stor til at en kan basere all undervisning på selvstendig arbeid og inngående drøftinger.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Av slike aktivitetar kan ein nemne: orientering frå læraren om oppgåver og arbeid, gjennomgåing av stoff, spørsmål og svar, samtale om ulike emne og eksaminasjon.

Av munnlege aktivitetar kan f.eks. klassesamtale, diskusjon, elevforedrag og framlegging av gruppearbeid nyttast.

C. Litteratur › 1) Idretten › 3.3. Kommentarar til emnelista

Nyare visekunst kan bli ein god innfallsport til litteraturen og til diskusjonar om samfunnsforhold.

C. Norsk utenrikspolitikk

Etter drøfting mellom lærer og klasse skal en velge minst ett emne fra hver av de fire underpunktene a) oldtid b) middelalderen c) 1500-1700 og d) 1770-1870.