Håkon den godes saga

Læsebog i modersmaalet : den mindre udgave. B. 3 · 1886 · s. 126 · Les videreKong Haakon var en god kristen, da han kom til Norge; men alt landet var hedensk, og der var megen blotskab og mange stormænd, og da han tyktes at trænge til folkehjælp og almuens venskab, tog han det raad at fare lønligen frem med kristendommen. Han helligholdt søndagene og fredagsaften. Han satte det i loven, at man skulde begynde julens helligholdelse paa samme tid som kristne mænd, og skulde hver mand da have et vist maal øl i huset, eller ogsaa bøde derfor, og holde helligt, saalænge julen varede. Forhen havde man helligholdt julen Høgge-Nat, det var midvinternat, og blev julen da holden tre dage.
I lesebøkene
- 1884Læsebog i modersmaalet : andet skoletrin · eksemplar 1 «Haakon Adelstensfostre og hedningerne · Slaget paa Fitje»s. 128
- 1884Læsebog i modersmaalet : andet skoletrin · eksemplar 2 «Haakon Adelstensfostre og hedningerne · Slaget paa Fitje»s. 128
- 1884Læsebog i modersmaalet : andet skoletrin. Afd. 1-2 «Haakon Adelstensfostre og hedningerne · Slaget paa Fitje»s. 128
- 1885Læsebog i modersmaalet : andet skoletrin, 1ste afdeling «Haakon Adelstensfostre og hedningerne · Slaget paa Fitje»s. 128
- 1885Læsebog i modersmaalet : fjerde skoletrins anden afdeling (for gymnasierne) «Haakon Adelstenfostre og hedningerne · Slaget paa Fitje»s. 128
- 1886Læsebog i modersmaalet : den mindre udgave. B. 3 «Haakon Adelstensfostre og hedningerne · Slaget paa Fitje»Les teksten s. 126
- 1886Læsebog i modersmaalet for landsskolen. D. 1 «III. Slaget paa Fitje»s. 213
- 1900Læsebog i modersmaalet : 4. skoletrin, 2. afdeling : (med tillæg: Landsmaal) «Haakon Adelstenfostre og hedningerne · Slaget paa Fitje»s. 128