Arbeids- og næringsliv

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Men jamsides med jordbruket tok dei til å driva med tømmer og med å brenna og køyra trekol for bergverka. Dei selde av det dei produserte på gardane sine, til dei som berre dreiv bergverk, handel, arbeid ved sagbruk.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra

Frå arbeidslivet: Utrusting til fiske, fiskereiskap (garn, line), olje, proviant til turen.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… gå med på. Konsulatsaka (nemner at det var fleire andre saker). 10. Christian Michelsen og 7. juni 1905 11. Elektrisk kraft og ny økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland — Eyde). Arbeidarrørsla aukar. Arbeidsgjevarane skipar seg saman, dei dg. Store streikar og lockoutar. Sosial lovgjeving. Fråhaldsarbeidet. 12. Imperialismen og heimskrigen: Striden om koloniar: Storstatane tek frå ikring 1875 til å leggja under …

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… kvitsymre, løvetann, konvall, kumrar (raklar), blomar på gran og fure, potetplanten. Til brydding og gror: Korn, erter, bønner (i glas eller blomsterpotter). Våronn og våronn reiskap: Jord (jordsmon); Mold, sand, leire. Meitemakk. Festdagar, Flagget. 3- skuleåret. Arbeidsliv i heimbygda. Skog, fjell og sjø med dyreliv. Førebuande soge- og geografiopplæring. Sumar og haust: Kulturplantar. Slåttonna. Slåttonnreiskap. Insekt: Fluge, humle, kvefs, bie.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Nye næringsvegar og samfunnsklasser: Frå 1840-åra blir Noreg etter kvart dregi inn i det nye næringslivet som den

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

… mer utformet plan. Gata, torget Butikk. Varer. Handel. Fortau. Kjørebane. Vogn, sporvogn, bil, buss. Ledninger over og under jorda. Trafikk — trafikkregler. Arbeidsøvinger: Tegne eller forme ymse slag kjøretøyer. Leike butikk. Lage små hus, butikk o. a, ting. Lage torg med handelsbuer og bord av pinner, kartong osv. Park, hage, gartnerløkke: Lauvtrær, frukttrær, bærbusker. De enkelte deler av plantene. Under …

Fisking og annet arbeid i samband med den. Fiskeprodukter. Salting. Tørking. Hermetikk.

Våronn og våronnreiskap.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

4. Noreg frå ikring 1500—1660. Nye næringsvegar (6. skuleåret).

V. Historie. › 11. Minstekrav.

Mot disse uholdbare tilstandene reiste arbeiderne sine organisasjoner.

jamsides med jordbruket tok dei til å driva med tømmer og med å brenna og køyra trekol for bergverka. Dei selde av det dei produserte

Samspillet mellom de ymse næringer ble nødvendigere og førte til gjensidig støtte og samarbeid m. v.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Ny reiskap i bruk: i fisket torskeliner, i skogsdrift vass-saga. Ny fiskerikdom: Silda i Vika og ved veststranda. Jarn-, kopar- og sylvverk.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

… Ymse slag skip og båter. Trafikk og trafikkregler. Verksteder, fabrikker: Råstoffer. Produkter. Et verksted, en eller to fabrikker besøkes. Verkstedets og fabrikkens virksomhet studeres, råstoffene, tilvirkingen m. m. Handel. Butikker. Bygd: Bygninger. Veier. Hovedveier. Virksomhet. Produkter. Varebytte mellom bygd og by. De viktigste husdyra tas med her, om en ikke har fått tilstrekkelig tid til å behandle dem i 2. …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

b. Nye samfunnslag: Bøndene holdt på med jordbruket sitt som før — og de var de fleste.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Den gongen — sjølvstende andsynes embetsmennene og oppskuling for bøndene i politikk. Ueland. Henrik Wergeland (død 1845). Brennevinsdrikkinga og striden mot den. Niels Henrik Abel (død 1829), 4. Nye næringsvegar og samfunnsklasser: Frå 1840-åra vert Noreg etter kvart dregi inn i det nye næringslivet som den industrielle revolusjonen skaper. Betre vegar, dampskip langsmed kysten, etter kvart jarnvegar som opnar bygdene …

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Seinare tok nederlendingane og engelskmennene over handelen på India.

Norsk skipsfart begynner å spille en rolle.

f. Hvordan de arbeidde før og nå: Redskap den gangen og nå — i handverk, industri og jordbruk. Drivkraft den gang og nå — i

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

… høver best. 5. Livsforhold i Norge i Steinalderen: Veidefolket - Vistefunnet e. 1. Redskaper de hadde. Hvordan de bodde. Hva de spiste. Husdyr de hadde. Det første jordbruket. Handel med steinredskap. Steinalder-gravfunn. 6. Bronse- stein-alderliv: Høvdingrøyser. Mer samlet bosetting der det var lettest å rydde jorda de første samfunn. 7. Jernalder: Jernvinna. Redskap og våpen fra forskjellige peiioder, et par …

Noreg kunne skaffa fisk, tømmer, jarn.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Enno er det utlendingar som kjem og hentar dei norske varene: nederlendingar seinare engelskmenn.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Slaver gjør det tunge arbeidet på jorda og i handverket.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… under seg kolonier for å få tak i råstoffer til industrien, for å sikre seg markeder for industrivarer og jord til utvandrere. Det bygges jernbaner, havner, fabrikker. Innfødte arbeidere til låg arbeidslønn. Pengemenn og banker tjener mange penger. (Kartriss over Afrika 1880 og 1910.) Kappløpet om kolonier og om makt over handelen fører til strid og stadig skarpere motsetninger. Foruten …

3. Barna skal få kjennskap til de viktigste trekk av arbeidslivet på heimstaden.

Arbeidernes kår var utrygge.

Fabrikkane stengde ofte for di det var dårlege tider (kriser), vass-skort o. l.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Men når nederlendere og engelskmenn var i krig, skaffet nordmennene seg skip seiv og førte ut varene sine.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

De solgte av det gardene brakte fram, til dem som bare dreiv berg- verk, handel, -arbeid ved sagbruk.

Bedre veier, dampskip langs kysten, etter hvert jernbaner som åpner bygdene — Fr. Stang —, overgang fra selvforsyning til pengehusholdning og markedsjordbruk i bygdene.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Folketalet aukar veldig, tilgangen på arbeidskraft 6g, m. a. av di jordbruket blir omlagt småbøndene drivne frå jorda.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Ennå er det utlendinger som kommer og henter de norske varene: nederlendere seinere engelskmenn.

7. Nye næringsveier og samfunnsklasser: Fra 1840-årene blir Norge etter hvert trukket inn i det nye næringslivet den industrielle revolusjon skaper. Bedre veier, dampskib langs

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… tak i råstoffer til industrien, for å sikre seg markeder for industrivarer og jord til utvandrere. Det bygges jernbaner, havner, fabrikker. Innfødte arbeidere til låg arbeidslønn. Pengemenn og banker tjener mange peng er. (Kartriss over Afrika 1880 og 1910.) Kappløpet om kolonier og om makt over handelen fører til strid og stadig skarpere motsetninger. Foruten England, blir Frankrike, Tyskland, Italia, …

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Frå arbeidslivet: Blinking, hogging, køyring, merking og fløyting. Tømmerkoia.

Y. Historie. › 11. Minstekrav. › (6. klasse).

På den måten ble en norsk handelsflåte bygd opp.

Etter hvert beholdt nordmennene flere og flere skip også i fredstid.

IV. Heimstadlære. › II. Minstekrav.

Borna skal få kjennskap til det viktigaste av arbeidslivet på heimstaden.

V. Soge. › I. Mål.

Folketalet aukar veldig, tilgangen på arbeidskraft og, mel. a. av di jordbruket vert lagt om — småbøndene drivne frå jorda.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Våronn og våronn reiskap: Jord (jordsmon); Mold, sand, leire. Meitemakk.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… var flere andre saker.) 14. Christian Michelsen og 7. juni 1905. 15. Elektrisk kraft og ny økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland Eyde). Arbeiderbevegelsen vokser. Arbeidsgiverne organiserer seg de og. Store streiker og lockouter. Sosial lovgiving. Avholdsarbeidet. 16. Imperialismen og verdenskrigen: Striden om kolonier: Storstatene tar fra omkr. 1875 alle til å legge under seg kolonier for å få tak i råstoffer …

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Nye redskaper i bruk: i fisket torskeliner, i skogsdrift -- vass-saga.

V. Historie. › II. Minstekrav.

Samspillet mellom næringene ble nødvendigere og førte til gjensidig støtte og samarbeid m. v.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Arbeidarrørsla har framgang. Arbeidsgjevarane skipar seg saman, dei og. Store streikar og lockoutar. Sosial lovgjeving.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

De solgte av det gardene brakte fram, til dem som bare dreiv bergverk, handel, arbeid ved sagbruk.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

… m. Ymse slag skip og båter. Trafikk og trafikkregler. Verksteder, fabrikker: Råstoffer. Produkter. Et verksted, en eller to fabrikker besøkes. Verkstedets og fabrikkens virksomhet studeres, råstoffene, tilvirkingen m. m. Handel. Butikker. Bygd: Bygninger. Veier. Hovedveier. Virksomhet. Produkter. Varebytte mellom bygd og by. De viktigste husdyra tas med her, om en ikke har fått tilstrekkelig tid til å behandle dem i …

Pengemenn og banker tjener mange penger.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Arbeiderbevegelsen vokser. Arbeidsgiverne organiserer seg de og. Store streiker og lockouter. Sosial lovgiving.

Kåra til arbeidarane var utrygge.

V. Soge. › I. Mål.

Utviklinga av maskinane og industrien har og ført med seg mange føremoner; Arbeid som før hadde vori eit mest umenneskjeleg slit, vart lettare.