Arbeids- og næringsliv

Det fulle omskiftet i industrien — ei omkalfatring av produksjonsteknikk og handelsliv, frå handverkshøveleg smådrift til stordrift i fabrikkar, frå menneske- og dyrekraft til mekanisk

3. Begynnelsen til arbeiderbevegelsen: Fagforeninger — politiske sammenslutninger. Karl Marx og sosialismen.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Den sterke voksteren til dei økonomiske samskipnadene. Den politiske arbeidarrørsla veks og får meir å seia i samfunnstilhøva.

V. Historie. › II. Minstekrav.

Det fullstendige omskiftet i industrien — en omkalfatring av produksjonsteknikk og omsetningsliv, fra handverksmessig smådrift til fabrikkmessig stordrift, fra menneske- og dyrekraft til mekanisk drivkraft.

Folkemengden øker voldsomt, tilgangen på arbeidskraft også, bl. a. fordi jordbruket blir lagt om — småbøndene drevet fra jorda.

3. Borna skal få kjennskap til det viktigaste av arbeidslivet på heimstaden.

V. Historie. › 11. Minstekrav. › (6. klasse).

Norge kunne skaffe fisk, tømmer, jern. Nye redskaper kom i bruk: torske-liner til fisket, vass-saga til skogdrifta.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 1. Våre besteforeldre si tid.

f. Korleis dei arbeidde før, og korleis vi arbeider no: Reiskapar i den tida og no i handverk, industri og jordbruk.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

3. Begynnelsen til arbeiderbevegelsen: Fagforeninger politiske sammenslutninger. Karl Marx og sosialismen.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

Åker og eng: Korn. Poteter. Gras. Pløying. Harving. Såing.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Dei store byggverka blir reiste med trælar til arbeidskraft.

Handel med steinredskap.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… ville gå med på. Konsulatsaka. (Nevn at det var flere andre saker.) 14. Christian Michelsen og 7. juni 1905. 15. Elektrisk kraft og ny økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland Eyde). Arbeiderbevegelsen vokser. Arbeidsgiverne organiserer seg de og. Store streiker og lockouter. Sosial lovgiving. Avholdsarbeidet. 16. Imperialismen og verdenskrigen: Striden om kolonier: Storstatene tar fra omkr. 1875 alle til å legge under …

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Kåra til arbeidarane var utrygge. Fabrikkane stengde ofte for di det var dårlege tider (kriser), vass-skort o. 1. Då kom arbeidarane på berr bakke og leid naud. Arbeidstida var lang (12—15 timar), løna lita, kvinner og born laut arbeida i fabrikkane av di mennene oftast ikkje tente nok til at huslyden kunne leva av det.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Nye næringsvegar og samfunnsklasser: Frå 1840-åra blir Noreg etter kvart dregi inn i det nye næringslivet som den

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 800—1500.

… Sverre: Strid med stormennene og med kyrkja Håkon Håkonsson. Magnus Lagabøte. h Den store mannedauden 1350 (svartedauden). i. Samfunnsbilete frå Noreg straks etter mannedauden: Godseigarane kyrkja klostra. Byar torskefisket i Lofoten, og Bergen. Hanseatane. ]• Kalmarunionen {1397) skildra sterkt forenkla: Viktig at Noreg og Danmark får sams konge. Sverike og for ei tid, men Sverike greier å koma seg or …

De store byggverkene blir reist med treller som arbeidskraft.

IV. Heimstadlære. › II. Minstekrav.

3. Barna skal få kjennskap til de viktigste trekk av arbeidslivet på heimstaden.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Arbeidarklasse. Marcus Thrane. Påverknad frå februarrevolusjonen — men enno er det få industriaibeidarar i Noreg. Voksteren i industrien kjem fyrst for alvor etter Marcus Thranes tid. Dei fyrste faglaga i fyrstninga av 1870-åra. Utvandring frå Noreg til Sambandsstatane. 5. Tysklands samling (1871): Ein tek helst med dette: Av dei mange tyske statane var det etter kvart Preussen som vart den …

Arbeidarrørsla har framgang.

ved siden av jordbruket tok de til å drive med tømmer og med brenning og kjøring av trekull for bergverkene.

V. Soge. › I. Mål.

Noreg kunne skaffa fisk, tømmer, jarn. Ny reiskap kom i bruk: torskeliner til fisket, vass-saga til skogsdrifta.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… b. England fra småstat til storrike: Dronning Elisabeth (død 1603). Industri og handel. Kolonier, især i Nord-Amerika. Kolonistrid med Frankrike. Vis på kartet England og dets kolonier 1500, 1700, 1783. Vis også hvor godt landet ligger til etter at trafikken går mellom …

Ennå er det utlendinger som kommer og henter de norske varene: nederlendere — seinere engelskmenn.

Y. Historie. › 11. Minstekrav. › (6. klasse).

… veksten i folkemengde og i varebyttet i Vest-Europa og veksten i skipsfarten skapte større etterspørsel enn før både etter matvarer, bygningsmaterialer til hus og skip, og metaller. Norge kunne skaffe fisk, tømmer, jern. Nye redskaper kom i bruk: torske-liner til fisket, vass-saga til skogdrifta. I Viken og ved vestkysten blir det stort innsig av sild i denne tida. På Østlandet …

IV. Heimstadlære. › 11. Minstekrav.

Barna skal få kjennskap til de viktigste trekk av arbeidslivet på heimstaden.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Etter kvart hadde nordmennene fleire og fleire skip i fredstid og. Norsk skipsfart tek til å få noko å seia.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

19. De demokratiske land og diktatur stat ene etter krigen* 20. Norge i mellomkrigstida: Slutt på den sterke veksten i industrien. Slutt på utvandringa. De økonomiske organisasjoners sterke vekst. Den politiske arbeiderbevegelsen vokser og får større innflytelse på samfunnsforholdene. Demokratiet i Norden. 21. Kommune og stat i Norge i dag. Kommunalt seiv styre. Storting, regjering, domstoler: — Yis hvordan de …

Arbeidstida den gangen og i dag.

Y. Historie. › 11. Minstekrav. › (6. klasse).

I den første delen av dette tidsavsnittet kom utlendinger med sine egne skip og hentet de varene de kjøpte.

Frå arbeidslivet: Utrusting til fiske, fiskereiskap (garn, line), olje, proviant til turen. På havet etter fisken, salting, tørking (kleppfisk).

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

De store byggverkene blir reist med treller som arbeidskraft.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Ny fiskerikdom; Silda i Vika og ved veststranda. Jarn-, kopar- og sylvverk.

Skuronn: Innhøsting. Korn. Poteter. Grønnsaker. Frukt. Tresking. Mølle. Mel, brød, baking.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Arbeidarrørsla aukar. Arbeidsgjevarane skipar seg saman, dei og. Store streikar og lockoutar. Sosial lovgjeving.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… men byggjer på freistnader gjennom lange tider og på teoretisk studium — vitskap. Folketalet aukar veldig — tilgangen på arbeidskraft 6g — arbeidarane sine kår. Liberalismen — Manchester-skulen. Faglag — politiske samanskipingar. Karl Marx og sosialismen. 2. Karl Johan og nordmennene: Noreg hadde lidi mykje i ufredstida 1807 — 1814. Har difor i dei fyrste tjue åra nok med å …

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

b. Nye samfunnslag: Bøndene holdt på med jordbruket sitt som før og de var de fleste.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

… Klede av dyreskinn. Fleire huslydar slo lag. Lærde å dyrka bygg. Mol kornet mellom to steinar. Husdyr fekk dei seinare: ku og geit. Etter kvart meir jorddyrking. Dei handla med reiskapar av stein. Steinaldersgravfunn. 2. Gard og bygd i soge tida (5. skuleåret). Reiskapar dei bruka i jordbruk, til fiske og veiding. Jaktmåten. Husa dei budde i, klede kleda til …

Frå arbeidslivet: Blinking, hogging, køyring, merking og fløyting. Tømmerkoia.

Arbeidarrørsla aukar. Arbeidsgjevarane skipar seg saman, dei òg. Store streikar og lockoutar.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… etterspørsel etter varer Norge kan skaffe; fisk, tømmer, jem. Nye redskaper i bruk: i fisket torskeliner, i skogsdrift -- vass-saga. Ny fiskerikdom: silda i Viken og ved vestkysten. Jern-, kopper- og sølvverk. Ennå er det utlendinger som kommer og henter de norske varene: nederlendere seinere engelskmenn. Men når nederlendere og engelskmenn var i krig, skaffet nordmennene seg skip seiv og …

3. skuleåret. Arbeidsliv i heimbygda. Skog, fjell og sjø med dyreliv. Førebuande soge- og geografiopplæring.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… tak i råemne til industrien, for å sikra seg marknader for industrivarer og jord til utvandrarar. Jarnvegar, hamner og fabrikkar blir bygde. Innfødde arbeidarar med låg arbeidsløn. Pengemenn og bankar tener mange pengar. Kapplaupet om koloniar og om makt over handelen fører til strid og stendig skarpare motsetnader. Omfram England blir Frankrike, Tyskland, Italia, Russland, Japan, Sambandsstatane kolonimakter, gjer samband …

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

… Verksteder, fabrikker: Råstoffer. Produkter. Et verksted, en eller to fabrikker besøkes. Verkstedets og fabrikkens virksomhet studeres, råstoffene, tilvirkingen m. m. Handel. Butikker. Bygd: Bygninger. Veier. Hovedveier. Virksomhet. Produkter. Varebytte mellom bygd og by. De viktigste husdyra tas med her, om en ikke har fått tilstrekkelig tid til å behandle dem i 2. klasse. Arbeidsøvinger: Lage hus i kartong eller i …

V. Soge. › 11. Minstekrav.

… på heimshava: betre seglskuter og sjømannsskap, kompas (oppfunni av kinesarane). Det som dreiv europearane ut på oppdagingsferder: Dei gamle handelsvegane austetter vart stengde av eit nytt hermannsfolk: tyrkane. 4. Noreg frå ikring 1500—1660. Nye næringsvegar (6. skuleåret). Dei store oppdagingane, auken i folketal og i varebytet i Vest-Europa og den veksande skipsfarten skapte større etterspurnad enn før både etter mat-

Y. Historie. › 11. Minstekrav. › (6. klasse).

De som trengte norske varer mest, og derfor kom etter dem, var nederlendere og etter hvert engelskmenn.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… seg koloniar for å få tak i råemne til industrien, for å sikra seg marknader for industrivarer og jord til utvandrarar. Jarnvegar, hamner og fabrikkar vert bygde. Innfødde arbeidarar med låg arbeidsløn. Pengemenn og bankar tener mange pengar. Kapplaupet om koloniar og om makt over handelen fører til strid og stendig skarpare motsetnader. Omfram England vert Frankrike, Tyskland, Italia, Russland, …

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Reiskapar dei bruka i jordbruk, til fiske og veiding.

V. Soge. › I. Mål.

I den fyrste luten av denne tidbolken kom utlendingane med sine eigne skip og henta varene dei kjøpte.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Nye næringsveier og samfunnsklasser: Fra 1840-årene blir Norge etter hvert trukket inn i det nye næringslivet den industrielle revolusjon skaper.