Arbeids- og næringsliv

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… åndslivet. Målreisinga Ivar Aasen (ikring 1850), Asbjørnsen og Moe, Kjerulf. Bønder, handverkarar og byborgarar elles vil at Stortinget skal ha makta, ikkje riksstyret der det mest er embetsmenn. Thranittarrørsla dei fyrste arbeidarlaga. Røysterettskravet blir reist. Venstrepartiet blir skipa. Johan Sverdrup fører striden for parlamentarismen fram til siger i 1884. Røysteretten blir utvida. Høgrepartiet blir skipa. Arbeidarane skipar sitt eige politiske …

Arbeidstida var lang (12—15 timer), lønna dårlig, kvinner og barn måtte arbeide i fabrikkene fordi mennene oftest ikke tjente nok til at familien kunne leve

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

Arbeid: Fisking og annet arbeid i samband med den. Fiskeprodukter. Salting. Tørking. Hermetikk.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… samferdslegreier. Qeorge Stephenson. Alt det nye kjem ikkje av seg sjølv, men byggjer på freistnader gjennom lange tider og på teoretisk studium vitskap. Folketalet aukar veldig tilgangen på arbeidskraft og kåra til arbeidarane. Liberalismen Manchester-skulen. Faglag politiske samanskipingar. Karl Marx og sosialismen. 2. Karl Johan og nordmennene: Noreg hadde lidi mykje i ufredstida 1807 —1814. Har difor i dei fyrste …

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Men når nederlendere og engelskmenn var i krig, skaffet nordmennene seg skip seiv og førte ut varene sine. Etter hvert beholdt nordmennene flere og flere skip også i fredstid. Norsk skipsfart begynner å spille en rolle.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

… jordbruket tok de til å drive med tømmer og med brenning og kjøring av trekull for bergverkene. De solgte av det gardene brakte fram, til dem som bare dreiv berg- verk, handel, -arbeid ved sagbruk. Kjøpmenn, bergverksfolk, arbeidsfolk, embedsmenn er nye samfunnslag. c. Reformasjonen i Norge (fra 1537) : Hvordan folket tok imot den nye lære. Ny kirkeordning (luthersk). Erke-

V. Soge. › 11. Minstekrav.

På Austlandet fann dei jarn, kopar og'sylv, og jarnverk, koparverk og sylvverk vart grunnlagde.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse.

f. Hvordan de arbeidde før og nå: Redskap den gangen og nå — i handverk, industri og jordbruk. Drivkraft den gang og nå — i industrien. Ting som den gangen blev laget mest handverksmessig, og nå blir laget i fabrikkene. Handskomakeren og skofabrikken. Bakeri fra den gang — og moderne brødfabrikk. Arbeidstida den gangen og i dag.

Men når nederlendingane og engelskmennene låg i ufred, skaffa nordmennene seg skip sjølve og førde ut varene sine.

Thraniter-bevegelsen, de første arbeiderforeninger.

Då kom arbeidarane på berr bakke og leid naud.

Verksteder, fabrikker: Råstoffer. Produkter. Et verksted, en eller to fabrikker besøkes. Verkstedets og fabrikkens virksomhet studeres, råstoffene, tilvirkingen m. m.

Dei fyrste faglaga i fyrstninga av 1870-åra.

Arbeidstida var lang (12—15 timar), løna lita, kvinner og born laut arbeida i fabrikkane av di mennene oftast ikkje tente nok til at huslyden kunne

Y. Historie. › 11. Minstekrav. › (6. klasse).

Etter hvert beholdt nordmennene flere og flere av disse skipene også i fredstid.

7. Nye næringsveier og samfunnsklasser:

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Nye redskaper i bruk: i fisket — torskeliner, i skogsdrift — vass-saga. Ny fiskerikdom: silda i Viken og ved vestkysten. Jern-, kopper- og sølvverk.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Frå arbeidslivet: Utrusting til fiske, fiskereiskap (garn, line), olje, proviant til turen. På havet etter fisken, salting, tørking (kleppfisk).

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… Et middelaldergods og livet der. En middelalderby. Handverkerlaug. (kort). 7. omkr. 800—1500. a. Gard og bygd i sagatida: Redskap, husvære, klededrakt, våpen, mat. Familie, ætt, bygd, ting. Høvdinger, de som eier mye gods — noen av dem kalles …

V. Historie. › I. Mål. › n. Minstekrav.

Norge kunne skaffe fisk, tømmer, jern. Nye redskaper kom i bruk: torske-liner li! fisket, vass-saga til skogdrifta.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

Heimstaden. Byen og nærmeste omegn. Naturen med dyre- og planteliv. Arbeidslivet med redskaper og produkter. Stoffet velger en etter stedet. Arbeidet samler en om bestemte emner nær skolen eller lenger borte. Det kan være gata og torget, hagen og parken, åker og eng, skogen, havna, sjøen. De emner som høver og fanger interessen, blir tatt med, ikke andre. Barnet skal …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… mindre rike. Døme: Vandringa til vestgotane. Frankarriket var eit av dei nye rika. Karl den store (ikring 800). Gregor VII og kyrkjemakta. Eit mellomaldersgods og livet der. Ein mellomaldersby. Handverkarlag. Muhamed (ikring 600) og arabar-landvinningane — krossferdene (stutt). Noreg ikring 800 — 1500. a. Gard og bygd i sogetida: Reiskap, husvære, kledebunad, våpen, mat. Familie, ætt, bygd, ting. Hovdingar, dei …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

Nye redskaper i bruk: i fisket — torskeliner, i skogsdrift — vass-saga.

Folkemengden øker voldsomt, tilgangen på arbeidskraft også, bl. a. fordi jordbruket blir lagt om — småbøndene drevet fra jorda.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… Konsulatsaka. (Nevn at det var flere andre saker.) 14. Christian Michelsen og 7. juni 1905. 15. Elektrisk kraft og ny økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland —Eyde). Arbeiderbevegelsen vokser. Arbeidsgiverne organiserer seg de og. Store streiker og lockouter. Sosial lovgiving. Avholdsarbeidet. 16. Imperalismen og Verdenskrigen: Striden om kolonier: Storstatene tar fra omkr. 1875 alle til å legge under seg kolonier for å …

Y. Historie. › 11. Minstekrav. › (6. klasse).

På Østlandet blir det funnet jern, kopper og sølv og anlagt jernverk, kopperverk og sølvverk.

V. Soge. › I. Mål.

Det fulle omskiftet i industrien — ei omkalfatring av produksjonsteknikk og handelsliv, frå handverkshøveleg smådrift til fabrikkhøveleg stordrift, frå menneske- og dyrekraft til mekanisk drivkraft.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

b. Nye samfunnslag: Bøndene heldt på med jordbruket sitt som før og dei var dei fleste. Men jamsides med jordbruket tok dei til å driva med tømmer og med å brenna og køyra trekol for bergverka. Dei selde av det dei produserte på gardane sine, til dei som berre dreiv bergverk, handel, arbeid ved sagbruk.

Kulturplantar. Slåttonna. Slåttonnreiskap.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Begynnelsen til arbeiderbevegelsen: Fagforeninger — politiske sammenslutninger. Karl Marx og sosialismen.

V. Historie. › II. Minstekrav.

Mot disse uholdbare tilstandene reiste arbeiderne sine organisasjonen Utviklingen av maskinene og industrien har også ført med seg mange fordeler: Arbeid som tidligere hadde vært et nesten umenneskelig slit, ble lettere.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… nye kommer ikke tilfeldig bygger på forsøk gjennom lange tider og på teoretisk studium vitenskap. Folkemengden øker voldsomt tilgangen på arbeidskraft også arbeidernes kår. Liberalismen Manchesterskolen. 3. Begynnelsen til arbeiderbevegelsen: Fagforeninger politiske sammenslutninger. Karl Marx og sosialismen. 4. Februarrevolusjonen 1848: Et eksempel på sosial gjæring, strid for demokratiske rettigheter og for nasjonal samling (i land som Italia, Tyskland). 5. Karl …

Slåttonn: Gras og høy. Redskaper: Rive, høygaffel, slåmaskin m. m.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Etter kvart hadde nordmennene fleire og fleire skip i fredstid og. Norsk skipsfart tek til åfå noko å seia.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

a. Nye innslag i næringslivet: De store oppdaginger, økende folkemengde og varebytte i Vest-Europa, økende skipsfart skaper større etterspørsel etter varer Norge kan skaffe: fisk, tømmer, jern.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Nye samfunnslag: Bøndene holdt på med jordbruket sitt som før og de var de fleste. Men ved siden av jordbruket tok de til å drive med tømmer og med brenning og kjøring av trekull for bergverkene. De solgte av det gardene brakte fram, til dem som bare dreiv bergverk, handel, arbeid ved sagbruk.

Skogplanting. Opprydding. Tømmer. Blinking, hogst, merking, fløting. Redskaper.

Hanseatane har fått tak i utførsla over byane.

Y. Historie. › 11. Minstekrav. › (6. klasse).

Men når nederlendere og engelskmenn var i krig, kjøpte eller bygde nordmennene seg skip seiv og utførte varene sine.

7. Nye næringsveier og samfunnsklasser: Fra 1840-årene blir Norge etter hvert trukket inn i det nye næringslivet den industrielle revolusjon skaper.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… industrielle revolusjon skaper. Bedre veier, dampskib langs kysten, etter hvert jernbaner som åpner bygdene Fr. Stang —, overgang fra selvforsyning til pengehusholdning og markedsjordbruk i bygdene. Industri begynner. Skipsfarten øker voldsomt. Arbeiderklasse. Marcus Thrane. Påvirkning fra Februarrevolusjonen men ennå er industriarbeiderne i Norge få. Veksten i industrien kommer først for alvor etter Thranes tid. De første fagforeningene i begynnelsen av …

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

f, Hvordan de arbeidde før og nå: Redskap den gangen og nå — i handverk, industri og jordbruk. Drivkraft den gang og nå — i industrien. Ting som den gangen ble laget mest handverksmessig, og nå blir laget i fabrikkene. Handskomakeren og skofabrikken. Bakeri fra den gang -— og moderne brødfabrikk. Arbeidstida den gangen og i dag.

Men når nederlendere og engelskmenn var i krig, skaffet nordmennene seg skip selv og førte ut varene sine.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Portugisane var eit førande handels- og sjøfartsfolk i nær på 100 år.

De første fagforeningene i begynnelsen av 1870-årene.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… mellom katolikker og protestanter, og mellom keiseren av det tysk-romerske rike og enkeltfyrstene, mellom keiseren og kongen av Frankrike. Tyskland sterkere splittet, utarmet. 7. Norge omkr. 1500—1660. a. Nye innslag i næringslivet: De store oppdaginger, økende folkemengde og varebytte i Vest-Europa, økende skipsfart skaper større etterspørsel etter varer Norge kan skaffe: fisk, tømmer, jern. Nye redskaper i bruk: i fisket …

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

16. Noreg i etterkrigstida: Slutt på den sterke voksteren i industrien. Slutt på utvandringa. Den sterke voksteren til dei økonomiske samskipnadene. Den politiske arbeidarrørsla veks og får meir å seia i samfunnstilhøva. Demokratiet i Norderlanda. 17. Kommune og stat i Noreg i dag: Kommunalt sjølvstyre, storting, riksstyre, domstolar. Vis ved å fylgja konkrete saker korleis dei ymse styre og utval …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Betre vegar, dampskip langsmed kysten, etter kvart jarnvegar som opnar bygdene — Fr. Stang — overgang frå sjølvberging til pengehushald og handels jordbruk i bygdene. Industri tek til. Skipsfarten aukar veldig. Arbeidarklasse. Marcus Thrane. Påverknad frå februarrevolusjonen — men enno er det få industriarbeidarar i Noreg. Voksteren i industrien kjem fyrst for alvor etter Marcus Thranes tid. Dei fyrste faglaga …

V. Soge. › I. Mål.

Samspelet mellom dei ymse levevegane vart naudsynlege og førde til gjensidig stønad og samarbeid o. m.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… samferdselsmidler. George Stephenson. Alt det nye kommer ikke tilfeldig — bygger på forsøk gjennom lange tider og på teoretisk studium — vitenskap. Folkemengden øker voldsomt — tilgangen på arbeidskraft også — arbeidernes kår. Liberalismen — Manchesterskolen. 3. Begynnelsen til arbeiderbevegelsen: Fagforeninger — politiske sammenslutninger. Karl Marx og sosialismen. 4. Februarrevolusjonen 1848: Et eksempel på sosial gjæring, strid for demokratiske rettigheter …