Arbeids- og næringsliv

De første fagforeningene i begynnelsen av 1870-årene.

Handverkerlaug.

V. Soge › III. Rettleiing.

Stang —- overgang frå sjølvberging til pengehushald og handelsjordbruk i bygdene. Industri tek til. Skipsfarten aukar veldig. Arbeidarklasse.

V. Historie. › 11. Minstekrav. › (6. klasse).

I den første delen av dette tidsavsnittet kom utlendinger med sine egne skip og hentet de varene de kjøpte. De som trengte norske varer mest, og derfor kom etter dem, var nederlendere og etter hvert engelskmenn.

Arbeidernes kår var utrygge. Fabrikkene stengte ofte på grunn av dårlige tider (kriser), vassmangel o. l. Da kom arbeiderne på bar bakke og led nød.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Dei store byggverka vert reiste med trælar til arbeidskraft.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 1. Våre besteforeldre si tid.

Korleis dei arbeidde før, og korleis vi arbeider no: Reiskap i den tida og no — i handverk, industri og jordbruk.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Den politiske arbeidarrørsla veks og får meir å seia i samfunnstilhøva.

Norge fra omkr. 1500—1660. Nye innslag i næringslivet (6. klasse).

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

Kvinnene blir trukket mer aktivt inn i næringsliv og samfunnsliv.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Kvinnene vert dregne meir og meir inn i næringsliv og samfunnsliv.

Y. Historie. › 11. Minstekrav. › (6. klasse).

Nye redskaper kom i bruk: torske-liner til fisket, vass-saga til skogdrifta.

De solgte av det gardene brakte fram, til dem som bare dreiv bergverk, handel, arbeid ved sagbruk.

Utviklingen av maskinene og industrien har også ført med seg mange fordeler: Arbeid som tidligere hadde vært et nesten umenneskelig slit, ble lettere.

2) Det vert reist krav om ei ny lov om opplæringa og arbeidstida for næmingar: Framlegg vert gjort til Stor- tinget — sendt riksstyret til

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Av di dyre- og planteliv og mykje av arbeidslivet har samanheng med årstidene, kan ein her få inndelinga: hausten, vinteren, våren.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Andre sermerkte hus og verksemder på staden kan ein ta med.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Arbeidsøving; Teikna reiskap, høyvogn, aks av dei ymse kornslaga.

V. Soge › III. Rettleiing. › 4. Noreg ikring 150 0 —1 66 0.

Ny reiskap i bruk: i fisket — torskeliner, i skogs- 1 Dette går ein nøgnare igjennom i kyrkjesoga.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Arbeidsøving: Teikna eller forma brød, kjevle o. a.

IV. Heimstadlære. › I. Mål.

3. Ågi barna kjennskap til heimstaden særlig natur og arbeidsliv slik at det blir lagt et grunnlag for den senere opplæring i geografi, naturfag og historie.

overgang fra selvforsyning til pengehusholdning og markedsjordbruk i bygdene.

IV. Heimstadlære. › I. Mål.

3. Å gjeva borna kjennskap til heimbygda, serleg til naturen og arbeidslivet der, såleis at dei får eit grunnlag for opplæringa i geografi seinare og like eins for opplæringa i naturkunnskap og soge.

IV. Heimstadlære. › II. Minstekrav.

Det er stor skilnad på arbeids- og naturtilhøve i dei ymse bygder og byar i landet.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

Det skal gjennom iakttakingen lære å følge livet på stedet, natur, folkeliv, næringsliv osv.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… arbeidslivet: Utrusting til fiske, fiskereiskap (garn, line), olje, proviant til turen. På havet etter fisken, salting, tørking (kleppfisk). Døme på arbeidsøving: Forma eller teikna båt, årar, auskar. Teikna fisk og reiskapar til fisking. Reinsa fisk (m. a. finna rognog mjølkesekker). Det fell lettast å gjennomgå økslingstilhøva om ein tek til med fisk og deretter tek for seg frosk, fugl og …

IV. Heimstadlære. › II. Minstekrav.

Dyra og vokstrane, arbeidslivet på heimstaden, forteljingar frå det røynlege livet og frå eventyrverda er den grorbotn som barnet har sogi næring til å veksa av.

Eit mellomaldergods og livet der. Ein mellomalderby. Handverkarlag.

Arbeidsliv i heimbygda. Skog, fjell og sjø med dyreliv. Førebuande soge- og geografiopplæring.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Arbeidsøving: Teikna reiskap, høyvogn, aks av dei ymse kornslaga.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra

… blomsterpotter for driving i vindaugo seinare. Lauken noko om opplagsnæring. Lauvfall. Korleis trea gjer seg i stand til vinteren. Husdyr. Ku, geit, mjølk, smør, ost, sæter. Sau, ull, klede, spinning, veving, bomull, lin. Hest, gris. Litt om økslinga hjå fjørfeet (høne, hane, egg, sædceller, paring, indre fræving, foster, kjukling, reir, yngelrøkt). Tilsvarande om økslinga hos eit av dei andre husdyra …

Arbeiderne danner sitt politiske parti — Arbeiderpartiet — i nært samarbeid med fagorganisasjonen.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Nye næringsvegar: Dei store oppdagingane, aukande folketal og varebyte i Vest-Europa, aukande skipsfart skaper større etterspurnad etter varer Noreg kan skaffa: Fisk, tømmer, jarn.

V. Soge › III. Rettleiing.

2) Det vert reist krav om ei ny lov om opplæringa og arbeidstida for næmingar: Framlegg vert gjort til Stortinget — sendt riksstyret til utgreiing — departemental nemnd vald — gjev tilråding som vert send til fagsamskipnad og arbeidsgjevarlag som skal gjeva fråsegn — riksstyret set fram proposisjon — sosialnemnda i Stortinget har proposisjonen føre og gjev tilråding — førehaving …

3. Hellas: Landet skildres ganske kort. Delt opp i småsamfunn. Perikles og Athen på hans tid; i samband med det en ganske enkel framstilling av

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

Gata, torget Butikk. Varer. Handel. Fortau. Kjørebane. Vogn, sporvogn, bil, buss. Ledninger over og under jorda. Trafikk — trafikkregler.

Eksempel på mer utformet plan. Gata, torget: Butikk. Varer. Handel. Fortau. Kjørebane. Vogn, sporvogn, bil, buss. Ledninger over og under jorda. Trafikk — trafikkregler.

Arbeidarane skipar sitt eige politiske parti — Arbeidarpartiet i nært samband med fagsamskipnaden.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

Utviklingen av maskinene og industrien har også ført med seg mange fordeler: Arbeid som tidligere hadde vært et nesten umenneskelig slit, ble lettere.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… samskipa: Erkebiskop i Nidaros. Borgarkrigane — ein nemner berre at det var strid mellom stormennene i dei ymse landslutene. g. Kong Sverre: Strid med stormennene og med kyrkja. h. Håkon Håkonsson. Magnus Lagabøter. i. Den store mannedauden 1350 (svartedauden). j. Samfunnsbilete frå Noreg straks etter mannedauden: Godseigarane —- kyrkja — klostra. Byar — torskefisket i Lofoten, og Bergen. Hanseatane, 89

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

Arbeiderne danner sitt politiske parti — ■ Arbeiderpartiet — i nært samarbeid med fagorganisasjonen.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Folkemengden øker voldsomt tilgangen på arbeidskraft også arbeidernes kår.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

Gata, torget Butikk. Varer. Handel. Fortau. Kjørebane. Vogn, sporvogn, bil, buss. Ledninger over og under jorda. Trafikk trafikkregler.

Innfødde arbeidarar med låg arbeidsløn.

Folketalet aukar veldig — tilgangen på arbeidskraft òg — kåra til arbeidarane.

b. Nye samfunnslag: Bøndene holdt på med jordbruket sitt som før — og de var de fleste. Men ved siden av jordbruket tok de til

Nye redskaper i bruk: i fisket — torskeliner, i skogsdrift — vass-saga. Ny fiskerikdom: silda i Viken og ved vestkysten. Jern-, kopper- og sølvverk.

Mot disse uholdbare tilstandene reiste arbeiderne sine organisasjoner.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Folketalet aukar veldig — tilgangen på arbeidskraft og — arbeidarane sine kår.

V. Historie. › I. Mål.

Historieundervisningen skal bl. a. vise elevene at de tilhøve vi kjenner i dag på ymse områder i samfunnet, i arbeidsliv, i politikk og i allslags åndsliv, ikke til alle tider har vært de samme, men at samfunnslivet har forandret seg gjennom tidene.