Arbeids- og næringsliv

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… line), olje, proviant til turen. På havet etter fisken, salting, tørking (kleppfisk). Døme på arbeidsøving: Teikning eller modellering av torsk, sild, makrell. Teikning av måse, tjeld, ærfugl. Teikning av fiskarskøyte (motorskøyte), dampskip, fiskereiskap. (I sjødistrikta søkjer ein å få med det meste av dette som er nemnt her.) Vinteren. Jul; Dei siste par vekene føre jul tek ein som i …

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

16. Noreg i etterkrigstida: Slutt på den sterke voksteren i industrien. Slutt på utvandringa. Den sterke voksteren til dei økonomiske samskipnadene. Den politiske arbeidarrørsla veks og får meir å seia i samfunnstilhøva. Demokratiet i Norderlanda. 17. Kommune og stat i Noreg i dag: Kommunalt sjølvstyre, storting, riksstyre, domstolar. Vis ved å fylgja konkrete saker korleis dei ymse styre og utval …

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… kvitsymre, løvetann, konvall, kumrar (raklar), blomar på gran og fure, potetplanten. Til brydding og gror: Korn, erter, bønner (i glas eller blomsterpotter). våronn og våronnreiskap: Jord (jordsmon): Mold, sand, leire. Meitemakk. Festdagar, Flagget. 3- skuleåret. Arbeidsliv i heimbygda. Skog, fjell og sjø med dyreliv. Førebuande soge- og geograf iopplæring. Sumar og haust: Kulturplantar. Slåttonna. Slåttonnreiskap. Insekt: Fluge, humle, kvefs, bie.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… sæter. Borna kan og lima inn bilete av dyra i arbeidsbøkene og skriva små stilar om dei. Desse stilane tek ein i norsktimane. Vinteren. Jul: Førebuing til jul. Juleinnkjøp. Krambu. Der ein bur i nærleiken av byen, kan ein og ta emnet: I byen føre jul. Ferdsla på gater og på vegar. Frukt på julebordet. Døme på arbeidsøving: Laga krambu …

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… kvitsymre, løvetann, konvall, kumrar (raklar), blomar på gran og fure, potetplanten. Til brydding og gror: Korn, erter, bønner (i glas eller blomsterpotter). Våronn og våronn reiskap: Jord (jordsmon); Mold, sand, leire. Meitemakk. Festdagar, Flagget. 3- skuleåret. Arbeidsliv i heimbygda. Skog, fjell og sjø med dyreliv. Førebuande soge- og geografiopplæring. Sumar og haust: Kulturplantar. Slåttonna. Slåttonnreiskap. Insekt: Fluge, humle, kvefs, bie.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… mindre rike. Døme: Vandringa til vestgotane. Frankarriket var eit av dei nye rika. Karl den store (ikring 800). Gregor VII og kyrkjemakta. Eit mellomaldersgods og livet der. Ein mellomaldersby. Handverkarlag. Muhamed (ikring 600) og arabar-landvinningane — krossferdene (stutt). Noreg ikring 800 — 1500. a. Gard og bygd i sogetida: Reiskap, husvære, kledebunad, våpen, mat. Familie, ætt, bygd, ting. Hovdingar, dei …

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

76 Skurdonn a. Reiskap bruka før og no. I 2. skuleåret har borna fått sett korleis kornet brydder og gror. No litt om bløming og mogning. Arbeidsøving: Teikna reiskap, høyvogn, aks av dei ymse kornslaga. På skulen bør ein ha prøver av kornslaga. Tresking, mylne, kvernhus. Mjøl, brød, baking. Arbeidsøving; Teikna eller forma brød, kjevle o. a. Skogen og fjellet. …

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… sæter. Borna kan og lima inn bilete av dyra i arbeidsbøkene og skriva små stilar om dei. Desse stilane tek ein i norsktimane. Vinteren. Jul: Førebuing til jul. Juleinnkjøp. Krambu. Der ein bur i nærleiken av byen, kan ein og ta emnet: I byen føre jul. Ferdsla på gater og på vegar. Frukt på julebordet. Døme på arbeidsøving: Laga krambu …

V. Soge › III. Rettleiing. › 1. Våre besteforeldre si tid.

… i industrien. Ting som då vart laga mest handverkshøveleg, og no vert laga i fabrikkane. Handskomakaren og skofabrikken. Bakeri frå den tida — og nymotens brødfabrikk. Arbeidstida i dei dagar og i dag. g. Korleis folk ferdast då og no: Jarnvegen i den tida — og i dag. Dampskip i den tida og no. Hesteskyss — buss og bil. Roskyss …

V. Soge › III. Rettleiing.

Nye næringsvegar og samfunnsklasser: Frå 1840-åra vert Noreg etter kvart dregi inn i det nye næringslivet som den industrielle revolusjonen skaper.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

Byen og landet. By, bygd. Busetting. Virksomhet. Noen geografiske begreper. Kartriss. Historiske minner. Eksempel på mer utformet plan. By: Bygninger: Grunnmur, selve bygningen, tak m. m Byggematerialer, byggearbeider. Større bygninger. Skoler. Posthus. Telegrafbygning. Kirke. Fabrikker. Brannvakt m. fl. Gater. Torg. Renhold. Politi. I sjøbyer: Havn, brygge. Varehus, baller, kasser m. m. Ymse slag skip og båter. Trafikk og trafikkregler. Verksteder, …

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Dei store byggverka blir reiste med trælar til arbeidskraft.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra

… våronnreiskap. Jord (jordsmon): Mold, sand, leire. Meitemakk Festdagar. Flagget. 3. skuleåret. Arbeidsliv i heimbygda. Skog, fjell og sjø med dyreliv. Førebuande soge- og geografiopplæring. Sumar og haust. Kulturplantar. Slåttonna. Slåttonnreiskap. Insekt: Fluge, humle, kvefs, bie. Skurdonna. Reiskap bruka før og no. I 2. skuleåret har borna fått sett korleis kornet brydder og gror. No litt om bløming og mogning. Arbeidsøving: …

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

f. Hvordan de arbeidde før og nå: Redskap den gangen og nå i handverk, industri og jordbruk. Drivkraft den gang og nå i industrien. Ting som den gangen blev laget mest handverksmessig, og nå blir laget i fabrikkene. Handskomakeren og skofabrikken. Bakeri fra den gang og moderne brødfabrikk. Arbeidstida den gangen og i dag.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Ny reiskap i bruk: i fisket torskeliner, i skogsdrift vass-saga. Nyfiskerikdom: Silda i Vika og ved veststranda. Jarn-, kopar- og sylvverk.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra

… i mjølkesekker, ytre fræving, yngelen). Krabbe, skjel, snigel o. a. Sjøfugl, fugleliv, reir, egg. Frå arbeidslivet: Utrusting til fiske, fiskereiskap (garn, line), olje, proviant til turen. På havet etter fisken, salting, tørking (kleppfisk). Døme på arbeidsøving: Forma eller teikna båt, årar, auskar. Teikna fisk og reiskapar til fisking. Reinsa fisk (m. a. finna rognog mjølkesekker). Det fell lettast å gjennomgå …

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

74 2. skuleåret Heimstaden. Naturen med dyre- og planteliv. Arbeidslivet. Dei emna som høver og fangar interessa, vert tekne med. Barnet skal no få grundigare kjennskap til dei emna ein vél. Det skal gjennom åtgåing læra å fylgja livet på staden. Arbeidsøving som i 1. skuleåret. Ein vél det materialet som høver best til å laga dei ting av som …

V. Soge › 11. Minstekrav.

Folketalet aukar veldig, tilgangen på arbeidskraft dg, m. a. av di jordbruket blir omlagt småbøndene drivne frå jorda.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… seg koloniar for å få tak i råemne til industrien, for å sikra seg marknader for industrivarer og jord til utvandrarar. Jarnvegar, hamner og fabrikkar blir bygde. Innfødde arbeidarar med låg arbeidsløn. Pengemenn og bankar tener mange pengar. Kapplaupet om koloniar og om makt over handelen fører til strid og stendig skarpare motsetnader. Omfram England blir Frankrike, Tyskland, Italia, Russland, …

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra

… om våren. Liljeblomar, hestehov, blå- og kvitsymre, løvetann, konvall kumrar (raklar), blomar på gran og fure, potetplanten. Til brydding og gror: Korn, erter, bønner (i glas eller blomsterpotter). Våronn og våronnreiskap. Jord (jordsmon): Mold, sand, leire. Meitemakk Festdagar. Flagget. 3. skuleåret. Arbeidsliv i heimbygda. Skog, fjell og sjø med dyreliv. Førebuande soge- og geografiopplæring. Sumar og haust. Kulturplantar. Slåttonna. Slåttonnreiskap. …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… seg koloniar for å få tak i råemne til industrien, for å sikra seg marknader for industrivarer og jord til utvandrarar. Jarnvegar, hamner og fabrikkar vert bygde. Innfødde arbeidarar med låg arbeidsløn. Pengemenn og bankar tener mange pengar. Kapplaupet om koloniar og om makt over handelen fører til strid og stendig skarpare motsetnader. Omfram England vert Frankrike, Tyskland, Italia, Russland, …

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… korleis kornet brydder og gror. No litt om bløming og mogning. Arbeidsøving: Teikna reiskap, høyvogn, aks av dei ymse kornslaga. På skulen bør ein ha prøver av kornslaga. Tresking, mylne, kvernhus. Mjøl, brød, baking. Arbeidsøving; Teikna eller forma brød, kjevle o. a. Skogen og fjellet. Plantelivet: Gran, fure, bjørk, or, einer, tytebær, blå bær, lyng. Arbeidsøving: Teikna gran, fure, bjørk …

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Men ved siden av jordbruket tok de til å drive med tømmer og med brenning og kjøring av trekull for bergverkene. De solgte av det gardene brakte fram, til dem som bare dreiv bergverk, handel, arbeid ved sagbruk.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

… Posthus. Telegrafbygning. Kirke. Fabrikker. Brannvakt m. fl. Gater. Torg. Renhold. Politi. I sjøbyer: Havn, brygge. Varehus, baller, kasser m. m. Ymse slag skip og båter. Trafikk og trafikkregler. Verksteder, fabrikker: Råstoffer. Produkter. Et verksted, en eller to fabrikker besøkes. Verkstedets og fabrikkens virksomhet studeres, råstoffene, tilvirkingen m. m. Handel. Butikker. Bygd: Bygninger. Veier. Hovedveier. Virksomhet. Produkter. Varebytte mellom bygd og …

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Frå arbeidslivet; Blinking, hogging, køyring, merking og fløyting, Tømmerkoia, Arbeidsøving: Teikna tømmerkøyring, tømmerkoia.

IV. Heimstadlære. › 11. Minstekrav.

3. Borna skal få kjennskap til det viktigaste av arbeidslivet på heimstaden.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra

… Talskiva på klokka teiknar ein på kartong. Teikning til ymse årstider. Sjøen. Vatn, salt og ferskt. Flod, fjøre. Tang og tare. Båt, årar, auskar. Naust, bryggje, kai. Fyrtårn, sjømerke. Fiskar, los. Døme på arbeidsøving: Teikning av fisk, båt, årar, auskar, naust, bryggje, kai. Fuglar. Fuglar som er hjå oss om vinteren, og nokre flyttfuglar: Sporv, kjøtmeis, kråke, skjor -r- lerke, …

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra

Frå arbeidslivet: Blinking, hogging, køyring, merking og fløy- ting.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Men ved siden av jordbruket tok de til å drive med tømmer og med brenning og kjøring av trekull for bergverkene.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Frå arbeidslivet: Utrusting til fiske, fiskereiskap (garn, line), olje, proviant til turen. På havet etter fisken, salting, tørking (kleppfisk).

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… blåbær, lyng. Arbeidsøving: Teikna gran, furu, bjørk o. a., kvist og blad Forma og teikna kongler, bær, sopp. Frå arbeidslivet: Blinking, hogging, køyring, merking og fløy- ting. Tømmerkoia. Arbeidsøving: Teikna tømmerkøyring, tømmerkoia. Dyreliv i skog og på fjell: Rev, ikorn, hare, lemen, ulv, bjørn, elg, rådyr, hoggorm, maur orrhane, tiur, rype, hakkespett. (Ein tek med berre dei plantar og dyr …

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

våronn og våronnreiskap: Jord (jordsmon): Mold, sand, leire.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Arbeidarklasse. Marcus Thrane. Påverknad frå februarrevolusjonen — men enno er det få industriaibeidarar i Noreg. Voksteren i industrien kjem fyrst for alvor etter Marcus Thranes tid. Dei fyrste faglaga i fyrstninga av 1870-åra. Utvandring frå Noreg til Sambandsstatane. 5. Tysklands samling (1871): Ein tek helst med dette: Av dei mange tyske statane var det etter kvart Preussen som vart den …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… andre saker). 10. Christian Michelsen og 7. juni 1905 11. Elektrisk kraft og ny økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland — Eyde). Arbeidarrørsla aukar. Arbeidsgjevarane skipar seg saman, dei dg. Store streikar og lockoutar. Sosial lovgjeving. Fråhaldsarbeidet. 12. Imperialismen og heimskrigen: Striden om koloniar: Storstatane tek frå ikring 1875 til å leggja under seg koloniar for å få tak i råemne til …

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

76 Skurdonna. Reiskap bruka før og no. I 2. skuleåret har borna fått sett korleis kornet krydder og gror. No litt cm bløming og mogning. Arbeidsøving; Teikna reiskap, høyvogn, aks av dei ymse kornslaga. På skulen bør ein ha prøver av kornslaga. Tresking, mylne, kvernhus. Mjøl, brød, baking. Arbeidsøving: Teikna eller forma brød, kjevle o. a. Skogen og fjellet. Plantelivet: …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… men byggjer på freistnader gjennom lange tider og på teoretisk studium — vitskap. Folketalet aukar veldig — tilgangen på arbeidskraft 6g — arbeidarane sine kår. Liberalismen — Manchester-skulen. Faglag — politiske samanskipingar. Karl Marx og sosialismen. 2. Karl Johan og nordmennene: Noreg hadde lidi mykje i ufredstida 1807 — 1814. Har difor i dei fyrste tjue åra nok med å …

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

90 Kjøpmenn, bergverksfolk, arbeidsfolk, embetsmenn er nye samfunnslag. Reformasjonen i Noreg (frå 1537): Korleis folket tok imot den nye læra. Ny kyrkjeskipnad (luthersk). Erkebiskopen borte. Kongen herre over kyrkja etter strid. Ein skildrar det i samband med striden mellom Kristian 111 Olav Engelbrektsson. Kyrkjegodset går over til krongods. Dansk blir skriftmål i Noreg. c. d Kristian IV (død 1648) og …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

Men jamsides med jordbruket tok dei til å driva med tømmer og med å brenna og køyra trekol for bergverka.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

Dei selde av det dei produserte på gardane sine, til dei som berre dreiv bergverk, handel, arbeid ved sagbruk.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra

… Meitemakk Festdagar. Flagget. 3. skuleåret. Arbeidsliv i heimbygda. Skog, fjell og sjø med dyreliv. Førebuande soge- og geografiopplæring. Sumar og haust. Kulturplantar. Slåttonna. Slåttonnreiskap. Insekt: Fluge, humle, kvefs, bie. Skurdonna. Reiskap bruka før og no. I 2. skuleåret har borna fått sett korleis kornet brydder og gror. No litt om bløming og mogning. Arbeidsøving: Teikna reiskap, høyvogn, aks av dei …

V. Historie. › II. Minstekrav.

Arbeidernes kår var utrygge. Fabrikkene stengte ofte på grunn av dårlige tider (kriser), vassmangel o. 1. Da kom arbeiderne på bar bakke og led nød. Arbeidstida var lang (12 —15 timer), lønna dårlig, kvinner og barn måtte arbeide i fabrikkene fordi mennene oftest ikke tjente nok til at familien kunne leve av det.