Utval og differensiering av lærestoff og arbeidsoppgåver

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… deira soge går ein ikkje igjennom. 5. skuleåret. Gamletida og mellomalderen til ikring 1500 e. K. I dette året tek sogeopplæringa i vanleg meining til, men stendig med hovudvekta på dei konkrete livstilhøva etter kvart feste til forteljing om namngjetne historiske personar stendig stødde til bilete, til teikningar som borna gjer, og til museumsvitjing dersom det er høve til det. …

Det gjelder om å finne fram til «heltene» fra fredelig arbeids- og kulturliv.

Hans Nielsen Hauge: Ganske kort om pietismen, begynnelsen til skolestell, konfirmasjon, folkeopplysning. Noe utførligere om Hans Nielsen Hauge selv.

V. Soge. › I. Mål.

Når det gjeld å ta med anna stoff i opplæringa, er ein ikkje bunden til normalplanen. Her prøver ein å ta med lesestoff som best høver for dei ymse skuleåra og klassene. Det kan vera stoff som klårar opp andre emne og bolkar enn dei som høyrer til minstekrava — eller anna stoff.

V. Historie. › 111. Rettleiing.

Ved lesing av historisk stoff og ved arbeid med faget ellers vil det selvsagt bli tatt med en hel del karakteristiske detaljer også navn og årstall som elevene ikke skal lære.

V. Historie. › 111. Rettleiing.

Det gjelder om å finne fram til «heltene» fra fredelig arbeids- og kulturliv.

En tar vesentlig med dette:

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

86 Det stoff som er ført opp for det einskilde skuleåret, kan ein ta i den orden ein meiner høver hest (sjå dg merknaden etter p.

V. Historie. › II. Minstekrav.

Noen eksempler på stoff som en skal ta med i undervisningen og i leseboka (minstekrav) — skjematisk oversyn.

V. Historie. › 111. Rettleiing.

1 Under den muntlige framstilling må barna om de ønsker det få støtte seg til korte notater de har gjort på skolen eller heime, og de må også få lov til å velge emner seiv som de vil fortelle om.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

2 Dei fleste namn og årstal som høyrer til minstekrava for kvart klassesteg, og som finst i arbeidsplanen for skuleåra bor elevane kunna når skuleåret sluttar såleis at dei t. d. veit at Harald Hårfagre prøvde å samla Noreg ikring år 900, at Olav Haraldsson W. 1030) prøvde å kristna landet og samla det på nytt.

Av det stoffet som her er nemnt i p. 1—4, tek ein med det ein rekk, og det som ein meiner høver best.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

i Har ein lita tid, må ein akta seg for å ta for mykje stoff utanfor minstekrava.

5. Tysklands samling (1871): Ein tek helst med dette:

Av det stoff som er nevnt i p. 1—4, tar en med det en rekker, og det en mener høver best.

V. Historie. › I. Mål.

Med disse mål for øye må historieundervisningen ta sikte på å gi barna kjennskap til livs- og samfunnsforhold og til de viktigste personer og hendinger i de avsnitt i det norske folks liv som har hatt mest å si for vårt folk.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

De bør få en del høvelige oppgåver som arbeid på skolen, men en må ikke overdrive her, og arbeidsoppgåvene må aldri være vanskeligere enn at barna lett og gjerne vil løse dem på egen hånd eller sammen med en gruppe kamerater.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

• Det som er merket med • er minstekrav bare for guttene.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

90 k. Kalmarunionen (1397) — skildra sterkt forenkla: Viktig at Noreg og Danmark får sams konge, Sverike og for ei tid, men Sverike greier å koma seg or sambandet. Noreg greier det ikkje. Landet tunt folkesett og fattig etter mannedauden. Hanseatane har fått tak i utførsla over byane. Danskar får stillingar som kongens tenarar — embetsmenn. 6. skuleåret. Med 6. …

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Noko kjennskap til dei viktigaste bolkane av Noregssoga og de 1 bolkane av heimssoga som har hatt mest å seia for folket vårt - Det stoffet som høyrer til minstekrava (d. e. det stoffet ein skal gå igjennom ved alle skular) 1 , er sett med kursiv i arbeidsplanen.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

… Ole Bull og Edv. Grieg. Nansen og Amundsen. 13. Unionsstriden med Sverige inntil 1905*: Nordmennene ville ha større selvstendighet enn svenskene ville gå med på. Konsulatsaka. (Nevn at det var flere andre saker.) 14. Christian Michelsen og 7. juni 1905. 15. Elektrisk kraft og ny Økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland — Eyde). Arbeiderbevegelsen vokser. Arbeidsgiverne organiserer seg de dg. Store streiker …

V. Soge. › III. Rettleiing.

Ein kan nytta dei heilt rette tala eller avrunda dei som det best høver.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

I samband med den stutte omtalen av ufredane (ikkje detaljar, ikkje årstal) fortel ein om Sverikes freistnader på landvinningar i tida 1500 —1660: austetter i Øystersjølanda, vestetter i Noreg.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Jamsides med dette må ein byggja på samtidsskildringar i litteraturen avmåta for alderssteget.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… og 1910.) Kappløpet om kolonier og om makt over handelen fører til strid og stadig skarpere motsetninger. Foruten England blir Frankrike, Tyskland, Italia, Russland, Japan, De forente stater kolonimakter — slutter forbund med hverandre. Omkring 1910. Ententen. Alliansen. Arbeidet mot krigen — fredsbevegelsen, arbeiderbevegelsen. 17. Verdenskrigen 1914 — 18 (kort). Versaillesfreden. Folkeforbundet, Fridtjof Nonsens innsats der. Den russiske revolusjon 1917.

V. Soge. › I. Mål.

… spørsmål som læraren gjev. 2) Å greia ut om eit emne som elevane har hatt til arbeids- oppgåve på skulen, når dei får stø seg til arbeidsboka, og dei sjølve får velja emne. 3) Å fortel ja om eit emne dei har fått oppgjevi dagen i førevegen, når dei — medan dei fortel — kan stø seg til nokre stutte …

V. Historie. › I. Mål. › n. Minstekrav.

Det kan være stoff som kaster lys over andre emner og avsnitt enn dem som hører til minstekravene eller annet stoff.

V. Historie. › III. Rettleiing.

Derimot har det mindre å si at elevene får innprentet en større mengde enkeltheter (navn, årstall osv.) som de aller fleste elever har tungt for å lære og lett for å glemme, 1 og som de får liten eller 1 De undersøkinger som det er gjort rede for i U.P., viser at elevene husket ca.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

I samband med den stutte omtala av ufredane (ikkje detaljar, ikkje årstal) fortel ein om Sverikes freistnader på landvinningar i tida 1500—-1660; austetter i Øystersjølanda, vestetter i Noreg.