Utval og differensiering av lærestoff og arbeidsoppgåver

V. Soge. › III. Rettleiing.

Historiske detaljar som lærestoff må ein difor avgrensa til det aller naudsynlegaste.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Dei bør få nokre høvelege oppgåver til arbeid på skulen, men ein må ikkje gå for langt her, og arbeidsoppgåvene må aldri vera vanskelegare enn at borna lett og gjerne vil løysa dei på eiga hand eller saman med ei gruppe kameratar.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Anna stoff som er nemnt i planen, høyrer ikkje til minstekrava. Når det gjeld å velja dette eller utfyllande stoff som ikkje er nemnt i denne planen, står ein fritt.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Læraren lagar einfelt grafisk framsyning av stutte tidsavstand 1 Av det stoff som her er nemnt i p. 1 —4, tek ein med det ein rekk, og det som ein meiner høver best.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene.

Det som er sått med kursiv, hører til minstekravene og skal gjennomgås av alle skoler.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

1 Av det stoff som er nevnt i p. 1 —4, tar en med det en rekker, og det en mener høver best.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

I disse bøker må det så tydelig råd er, skjelnes mellom det stoff som hører til minstekravene, og annet stoff.

Nokre døme på stoff som ein skal ta med i opplæringa og i leseboka (minstekrav) — skjematisk oversyn.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

En kan her — om det blir tid og høve til det — også ta med følgende stoff: Enten ett eller flere av punktene 7 a—d eller punktene 2 —4 for 5. klasse.

V. Soge. › III. Rettleiing.

Ved å lesa historisk stoff og ved arbeid med faget elles vil det sjølvsagt verta teki med mange sermerkte einskildting — namn og årstal og — som elevane ikkje skal læra.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene.

Annet stoff som er nevnt i planen, hører ikke til minstekravene. Når det gjelder valg av dette stoff, står en fritt.

V. Soge. › 111. Rettleiing. › Arbeidsmåten.

… og så om emne som alle eller sume av elevane har fått til oppgåve å greia ut. Elevane må mest råd er, venja seg til fri attgjeving. Arbeidsoppgåvene kan vera av fleire slag. 1. Med leseboka eller annan litteratur 1 til hjelp å finna svar på ymse spørsmål munnleg eller skriftleg. 2. Å gjeva ei stutt munnleg utgreiing (samandrag) om …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

1 Det stoffet som er ført opp for det einskilde skuleåret, kan ein ta i den orden ein meiner høver best (sjå og merknaden etter p. 4, 4. skuleåret).

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene.

Det stoff som er ført opp for den enkelte klasse, kan en ta i den orden en mener høver best (se også merknaden etter p.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene.

Det stoff som er fort opp for den enkelte klasse, kan en ta i den orden en mener høver best (se også merknaden etter p.

V. Soge. › III. Rettleiing.

Ein må ikkje leggja på elevane for mykje av slikt arbeid. Det kan lett føra til at borna misser modet og interessa.

Kalmarunionen (1397) — skildra sterkt forenkla: Viktig at Noreg og Danmark får sams konge.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Dei blir berre nemnde deira soge går ein ikkje igjennom.

Det stoff som er ført opp for den enkelte klasse, kan en ta i den orden en mener høver best (se også merknaden etter p.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Borgerkrigene — det nevnes bare at det var strid mellom stormennene i de forskjellige landsdelene.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

I denne planen er det gjerne og etter namnet (overskrifta) på emnet eller bolken m. a. nemnt kva ein skal leggja serleg vekt på i arbeidet med det stoffet som høyrer til minstekrava.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

De bør få en del høvelige oppgåver som arbeid på skolen, men en må ikke overdrive her, og arbeidsoppgåvene må aldri være vanskeligere enn at barna lett og gjerne vil løse dem på egen hand eller sammen med en gruppe kamerater.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Det kan vera stoff som klarar opp andre emne og bolkar enn dei som høyrer til minstekrava eller anna stoff.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Dei vert berre nemnde — deira soge går ein ikkje igjennom.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse.

De bør få en del høvelige oppgaver som arbeid på skolen, men en må ikke overdrive her, og arbeidsoppgavene må aldri være vanskeligere enn at barna lett og gjerne vil løse dem på egen hånd eller sammen med en gruppe kamerater.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

I denne planen er det gjerne også — etter navnet (overskriften) på emnet eller avsnittet — bl. a. nevnt hva en skal legge særlig vekt på i arbeidet med det stoff som hører til minstekravene.

Ved å lesa historisk stoff og ved arbeid med faget elles vil det sjølvsagt bli teki med mange sermerkte einskildting — namn og årstal òg

V. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing.

Historiske detaljer som lærestoff må en derfor innskrenke til det aller nødvendigste.

Olav Tryggvason (stutt).

I samband med den korte omtalen av krigene (ikke detaljer — ikke årstall)

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene.

2) Også noe av det stoff som er ført opp etter de sperrede overskrifter, hører med til minstekravene og er satt med kursiv.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Minstekrava må ein forma nøgnare ut i dei bøker i soge som blir godkjende til bruk i skulen og etter dei stemneleier som denne planen syner.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

I dette året tek sogeopplæringa i vanleg meining til, men stendig med hovudvekta på dei konkrete livstilhøva — etter kvart feste til forteljing om namngjetne historiske personar — stendig stødde til bilete, til teikningar som borna gjer, og til museumsvitjing dersom det er høve til det.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

De bør få en del høvelige oppgåver som arbeid på skolen, men en må ikke overdrive her, og arbeidsoppgåvene må aldri være vanskeligere enn at barna lett og gjerne vil løse dem på egen hand eller sammen med en gruppe kamerater.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene.

Det stoff som er ført opp for den enkelte klasse, kan en ta i den orden en mener høver best (se også merknaden etter p. 4, 4. klasse).

V. Historie. › III. Rettleiing.

Hovedvekten skal en legge på det kulturhistoriske stoff — folkets liv og levevilkår og samfunnsforholdene i ymse tidsavsnitt i gode og tunge tider.

V. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing.

En må ikke legge på elevene for meget av slikt arbeid.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

Det stoff som hører til minstekravene (d. e. det stoff som skal gjennomgås) l , er sått med kursiv i arbeidsplanen.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse.

En kan her — om det blir tid og høve til det — også ta med følgende stoff: Enten ett eller flere av punktene 7 a— d eller punktene 2 — 4 i 5. klasse.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Når det gjeld å ta med anna stoff i opplæringa, er ein ikkje bunden til normalplanen. Her prøver ein å ta med lesestoff som best høver for dei ymse skuleåra og klassene.

de må også få lov til å velge emner selv som de vil fortelle om.

V. Historie. › III. Rettleiing.

En må ikke legge på elevene for mye av slikt arbeid. Det kan lett føre til at barna taper motet og mister interessen.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

1. Det som er sett med kursiv, høyrer til minstekrava, og det skal alle skular gå igjennom.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

Når det gjelder å ta med annet stoff i undervisningen, er en ikke bundet av normalplanen. Her prøver en åta med lesestoff som best høver for de ymse klassetrin og klasser.