Utval og differensiering av lærestoff og arbeidsoppgåver

Ut over dette fellesstoffet må det være rimelig anledning for elevene til å velge stoff etter deres særinteresser.

Stoffet under b er ment enten som supplement for hele klassen, ekstralesning for grupper i klassen eller individuell tilvalgslesning.

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

Dessuten bør også elevenes studieretning så langt det er naturlig, tas med når det gjelder utvalg av stoff og aktiviteter.

xx For de elever som ikke har fått innføring i filmkunnskap og filmforståelse i 1. eller 2. årskurs, kan det litterære genrestudium byttes ut med

Listen er ikke bindende når det gjelder rekkefølgen av oppgavetypene, men i løpet av årskurset skal klassen ha arbeidet med den felles kjernen av a-oppgaver.

Da dette er en krevende arbeidsform, vil den passe best for de to siste årskurs,

Graden av stofflig differensiering og graden av fordypelse vil være avhengig av elevenes evner og forutsetninger og av den studieretning de har valgt.

Når det gjelder disse b-emnene, vil forutsetningene, nivået og interessene i klassen være med på å avgjøre hvor mye en skal ta med av stoff

Ved nivådifferensiering tar en sikte på å legge undervisning og arbeid opp til den enkelte elevs forutsetninger.

I enkelte perioder av kurset vil kravet om stofflig differensiering veie tungt, f. eks. når elever i grunnkurs kombinert med yrkesfag bør få mer yrkespregede

Omfanget av og vanskegraden i oppgavene må avpasses etter elevenes individuelle forutsetninger.

Etter hvert som elevene får trening, økes oppgavene i omfang.

Dersom arbeidet med faget ut fra emnelisten ovenfor skal ha noen betydning, er det viktig med et stofftilfang som er bredt og variert i presentasjonsmåte

I samarbeid med læreren må elevene få rimelig anledning til å arbeide med emner som de har spesiell interesse for, og de må få hjelp

Det stoffet som er oppført under a, skal alle arbeide med i løpet av det tredje året.

B. Litterære hovedpunkter.

Behovet for differensiering i stoff, nivå og tempo kan en regne med blir langt mindre i 3. årskurs, men det vil fortsatt være til stede.

Fagplanen må gi et rimelig tilbud til alle elevene i årskullet med den spredning i evner, interesser og anlegg som en må vente å finne

Stoffet under b er ment enten som supplement for hele klassen, ekstralesning for grupper i klassen eller individuell tilvalgslesning.

Det er vesentlig at undervisningen blir forsøkt tilpasset nivå og forutsetninger i klassen, men alle elever skal ha arbeidet med alle emnene ovenfor.

b: Mer inngående behandling av enkelte emner ut fra interesser og forutsetninger i klassen

Lengre og mer krevende oppgaver enn i 1. årskurs, og vanskegraden øker jevnt.

Faget vil måtte inneholde en del stoff som er felles for alle elevene i klassen eller gruppen.

Ved stofflig differensiering forsøker en å imøtekomme de ulike interesser elevene kan ha ut fra fag eller yrkesbehov.

De forskjellige gruppene eller klassene arbeider altså etter samme fagplan, mot samme mål og mot felles evaluering, men med et undervisningsstoff som helt eller delvis

Når det gjelder øvelse i skriftlig og muntlig bruk av språket, bør en del av øvingsstoffet tas fra aktuelt språkmateriale i den studieretning elevene har

ARBEIDSMÅTER

… må etter errjieplanen onfatte mange ulike typer opppaver, alt fra enkle øvinger i rettskrivning og formverk til sterre, saåwensatte oppgaver* Det skriftlige arbeidet bør legges opp slik at det blir en klar progresjon i årskurset og en stigende vanskegrad fra årskurs til årskurs.

Innen de arbeidsgrupper som den enkelte skole kan organisere ut fra de spesielle forhold ved skolen, vil det igjen være behov for ulike former for

Skriftlige arbeidsformer må etter emneplanen omfatte mange ulike typer oppgaver, alt fra enkle øvinger i rettskrivning og formverk til større, sammensatte oppgaver.

Av hensyn til felles evaluering er det imidlertid nødvendig at de ulike kurs eller nivå har en slags felles kjerne av "stoff av allmenn karakter

ARBEIDSMÅTER

De skriftlige oppgavene må både tilgodese elevenes forutsetninger op deres faglige og yrkesroessige interesser.

Årstrinnet er helt konsentrert om allmennfag, og de hensyn en i 1. og 2. år har måttet ta til behovet for stofflig differensiering i forbindelse

B. Litterære hovedpunkter.

- 2* - oppgavetyper under b kan klassen eller enkeltelever ta cpp til bearbeiding i årskurset, utsette til senere årskurs eller helt sløyfe.

I. Muntlige bruk av språket

Stoffet under ber ment enten som supplement for hele klassen, ekstraleaning for grupper i klassen eller individuell tilvalgslesning.

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

Det er viktip å finne undervisningsstoff son. interesseiressig er tilpasset både elevenes nivå og den studieretning de har valgt.

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

Det er vesentlig at opplæringen og opplegget i norskfaget tar utgangspunkt i situasjonen i klassen når det. gjelder faglig nivå og progresjon.

ARBEIDSMÅTER

Den planleggingen som gjennomføres for det enkelte årskurs må omfatte de forskjellige arbeidsmåter som tenkes benyttet, hva slags lærestoff og hjelpemidler som kan brukes, hvordan undervisningen kan deles i perioder, prøver etc.

B. Litterære hovedpunkter.

Oppgavene under a skal alle elever ha arbeidet med, i enklere eller vanskeligere utforming, 3,2.2 Emneliste for 2.

Den enkelte elevs språklige ferdighet og hans kunnskap om litteratur søkes utviklet og oppøvd gjennom et variert utvalg av øvelser og virksomheter.

B. Litterære hovedpunkter.

Imidlertid skal alle elevene opp til en felles avsluttende eksamen, slik at så mye av fagemnene som mulig bør være fellesstoff.

Grundigere behandling av stilistiske emner, alt etter mulighetene i klassen (ufullstendige setninger og perioder, inversjon, upersonlig uttrykksmåte, symmetri, kontrast, gjentagelse, paratakse, hypotakse, ulike periodetyper, historisk