Ferdigheter og arbeidsmåter

KAPITTEL 12 › FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

Da kan de til dels arbeide med egne oppgaver, og de kan velge eget tekstutvalg der det er naturlig.

KAPITTEL 12 › LÆREMIDLER

Læremidlene i norsk som andrespråk må være spesielt tilpasset elever som tilhører språklige minoriteter, både i utforming og innhold. Dette gjelder både tekster, bilder, lydbånd og film.

KAPITTEL 12 › LÆREMIDLER

Leseverkene for norsk som andrespråk må ha skjønnlitterære tekster som er tilpasset alderstrinnet, og det må være tekster til valg slik at det er mulig — også innenfor de faste leseverkene — å diffenensiere ut fra elevenes interesser og språklige nivå.

KAPITTEL 12 › I LØPET AV SKOLEALDEREN

De elevene som kommer uten lese- og skriveferdigheter i en alder hvor elever i norsk skole er ferdige med den grunnleggende lese- og skriveopplæringen, må få ekstra støtte til å lære å lese og skrive.

KAPITTEL 12 › I LØPET AV SKOLEALDEREN

De må få tilpasset intensivundervisning i både norsk og morsmål i begynnerfasen, og de må — som de andre elevene som tilhører språklige minoriteter — få fagundervisning på morsmålet så lenge de har behov for det.

KAPITTEL 12 › I LØPET AV SKOLEALDEREN

For å kunne gi tilpasset undervisning til elever som kommer til Norge i løpet av skolealderen, må skolen skaffe seg viten om hvilke bakgrunnskunnskaper elevene har.

KAPITTEL 12 › VURDERING

I vurderingen av elevenes språkferdigheter bør det legges mest vekt på de kommunikative språkferdighetene — evnen til å delta i samtale og evnen til å lese med forståelse — men det bør også legges vekt på formelle ferdigheter.

KAPITTEL 15 › ARBEIDSMÅTAR

Saman med elevane vurderer læraren prosess og produkt ut frå visse kriterium.

KAPITTEL 16 › ARBEIDSMÅTER OG LÆREMIDLER

Elevene må få arbeide med stoffet på ulike måter, f.eks. ved bruk av arbeidsbøker og medier, og gjennom foredrag og dramatisering.

KAPITTEL 16 › ARBEIDSMÅTER OG LÆREMIDLER

… et levende og virkelighetsnært fag. Undervisningen må medvirke til at elevene utvikler kunnskaper både om kvinners og menns liv og levekår, og bidra til å fremme likestilling. Vurderingen bør omfatte hele læringsprosessen. Ved siden av elevenes kunnskaper må læreren også kontinuerlig vurdere elevenes ferdigheter og evne til å anvende arbeidsmåter og delta i prosesser. Elevene må få øving i å …

KAPITTEL 16 › ARBEIDSMÅTER OG LÆREMIDLER

Ved siden av elevenes kunnskaper må læreren også kontinuerlig vurdere elevenes ferdigheter og evne til å anvende arbeidsmåter og delta i prosesser.

KAPITTEL 16 › ARBEIDSMÅTER OG LÆREMIDLER

Elevene må få øving i å vurdere både arbeidsprosessene og arbeidsproduktene.

KAPITTEL 16 › ARBEIDSMÅTER OG LÆREMIDLER

Elevene må få arbeide med stoffet på ulike måter, f.eks. ved bruk av arbeidsbøker og medier, og gjennom foredrag og dramatisering.

KAPITTEL 7 › GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Elevane må få forma bokstavar og laga ord med utgangspunkt i eige ordforråd, og så tidleg som mogleg laga eigne dikt og forteljingar — gjerne i ei talemålsnær språkdrakt.

KAPITTEL 7 › SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

Gjennom varierte skriveaktivitetar får elevane utrykkja tankar, kjensler og opplevingar.

KAPITTEL 7 › SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

Dei tolkar tilværet gjennom tekstane og når fram til mottakarane med bodskapen.

KAPITTEL 7 › SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

91 — byggja ut og vidareutvikla sjølvtillit, engasjement og kjensler, — ta vare på skaparlyst og uttrykksglede, — utvikla språkkjensla og utvida ordforrådet, — gje elevane skrivedugleik til å meistra skrivesituasjonar i dagleglivet.

KAPITTEL 7 › SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

Skapande skriveaktivitetar: Elevane lagar tekstar sjølve, fabulerer og gjev uttrykk for opplevingar og meiningar gjennom forteljingar, eventyr, dikt, brev, dagbøker o. 1. Dei får prøva seg fram i mange genrar og eksperimentera med språklege verkemiddel.

KAPITTEL 7 › SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

Ein må vera varsam med formelle krav dei første åra.

KAPITTEL 7 › SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

På mellomsteget skal elevane vidareutvikla sansen for form og verkemiddel i eigne og andre sine tekstar.

KAPITTEL 7 › SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

På ungdomssteget har varierte, frie skriveaktivitetar også stor plass, og elevane får etter kvart prøva seg på noveller og andre genrar som dei har vore lite borte i tidlegare.

KAPITTEL 7 › SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

Skrivesituasjonar: Impulsar frå nærmiljøet, frå verda utanfor, frå fantasi og draum må brukast medvite når læraren legg til rette varierte skrivesituasjonar.

KAPITTEL 7 › SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

… vore lite borte i tidlegare. Skrivesituasjonar: Impulsar frå nærmiljøet, frå verda utanfor, frå fantasi og draum må brukast medvite når læraren legg til rette varierte skrivesituasjonar. Elevane formar ut skriveoppgåvene innanfor oppgjevne rammer. Arbeid med tverrfaglege emne, ulike prosjekt, skule- og klasseavis m.m. kan gje meiningsfylte skrivesituasjonar. Det same gjeld arbeid knytt til ulike media og tekstar. Her kan elevane …

KAPITTEL 7 › SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

Arbeid med tverrfaglege emne, ulike prosjekt, skule- og klasseavis m.m. kan gje meiningsfylte skrivesituasjonar.

KAPITTEL 7 › SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

Gjennom heile skuletida må elevane få skriva om saker som vedkjem dei, og argumentera for eigne meiningar.

KAPITTEL 7 › SPRÅKLÆRE

Elevane får prøva ulike komposisjonsmønster og oppsett for tekstane sine. Dei eksperimenterer med språklege verkemiddel, ser dei i bruk hos andre og flettar dei gradvis inn i eigne tekstar.

KAPITTEL 7 › LITTERATUR

Med utgangspunkt i biletbøker, barnebøker og leseboktekstar skriv elevane i dei første klassane enkle forteljingar.

KAPITTEL 7 › LITTERATUR

Dette kan vidareutviklast på mellomsteget til andre genrar: fabel, eventyr, segner, grøssarar, krim, science fiction osv.

KAPITTEL 7 › LITTERATUR

Laga tekstar sjølv: Litteraturarbeidet må veksla mellom å lesa litteratur i bøker og å skriva tekstar sjølv.

KAPITTEL 7 › LITTERATUR

Dei ulike litterære genrane har ulike komposisjonsprinsipp og språkmønster, som elevane må læra for å kunna forstå og formidla ulike typar bodskap.

KAPITTEL 7 › LITTERATUR

Dei må vurdera ulike måtar å byggja opp tekstar på, og sjølve eksperimentera med form og uttrykksmiddel.

KAPITTEL 7 › SIDEMÅLET

… sjå variasjonsbreidda i norsk språk, kjennskap til talemålet sin plass i høve til dei to skriftspråka, større forståing og akseptering av tale- og skriftmålet til andre, læra å uttrykkja seg skriftleg på sidemålet. Lesing av tekstar på sidemålet: I utgangspunktet kjenner elevane til sidemålet og forstår det meste av det som blir sagt eller skrive på denne målforma. Elevane skal …

KAPITTEL 7 › SIDEMÅLET

Elevane skriv korte svar på spørsmål til tekst, tekstar teikneseriar 0.1.

KAPITTEL 7 › SIDEMÅLET

Dei skal få grunnleggjande kunnskap om ordbruk, setningar (verbal uttrykksmåte), rettskriving og hovudreglane i formverket, slik at dei etter kvart kan skriva samanhengande tekstar om' ulike tema på sidemålet.

KAPITTEL 10 › MÅL

… og forståelse for bruk ay norsk ved at — elevene lærer å forstå norsk tale og skrift i ulike sammenhenger, — elevenes muntlige og skriftlige framstillingsevne i norsk blir utviklet slik at elevene kan uttrykke seg sikkert og variert, — elevene får kunnskaper i norsk litteratur og norsk samfunnsliv, — arbeidet med faget hjelper eleven til å gjøre bruk av …

KAPITTEL 10 › ARBEIDSMÅTER

Også på de høyere klassetrinnene vil ferdigheter som er lært i arbeidet med morsmålet, være grunnlag for arbeidet med norsk, f.eks. å forfatte en tekst, lage et referat, bygge opp et foredrag, lede en diskusjon.

KAPITTEL 10 › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

I løpet av grunnskolen skal elevene utvikle skriftlig framstillingsevne i sitt andrespråk til et funksjonelt bruksnivå.

KAPITTEL 10 › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Elevene bør få godt grunnlag for å utvikle en mer nyansert skriftlig framstillingsevne.

KAPITTEL 10 › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Enkle øvinger som å fullføre en setning, fylle inn ord, lage tekst til bilder, snakkebobler.

KAPITTEL 10 › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Enkle øvinger som å fullføre en setning, fylle inn ord, lage tekst til bilder, snakkebobler.

KAPITTEL 10 › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 4.-6. klasse

Fri skriving: Fullføre fortellinger, beskrive bilder, skrive om opplevelser, hendelser. Gjenfortelling.

KAPITTEL 10 › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 4.-6. klasse

Fri skriving: Fullføre fortellinger, beskrive bilder, skrive om opplevelser, hendelser. Gjenfortelling.

KAPITTEL 10 › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

I løpet av grunnskolen skal elevene utvikle skriftlig framstillingsevne i sitt andrespråk til et funksjonelt bruksnivå. De skal lære å uttrykke seg forståelig for praktiske formål i dagliglivet.

KAPITTEL 10 › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

klasse Bundne skriveøvinger: Skriftlige øvinger innføres ikke før eleven har etablert et godt grunnlag for å uttrykke seg skriftlig på morsmålet og har tilegnet seg et godt muntlig språk på norsk.

KAPITTEL 10 › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 4.-6. klasse

Bundne skriveøvinger: Ordforrådet utvides. Diktat. Lage spørsmål om til svar og omvendt, gjøre positive setninger negative. Skrive brev.

KAPITTEL 10 › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

Korrekt språkbruk i formelle sammenhenger: Skrive brev, fylle ut blanketter, skrive søknader.

KAPITTEL 10 › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

121 Fri skriving: Skrive notater, referater, kommentarer, faktabeskrivelser, skriving i ulike genrer.

KAPITTEL 10 › SPRÅKLÆRE

Arbeid med tekster: Språkbruk som middel til å få helhet, sammenheng og uttrykkskraft i en tekst.

KAPITTEL 10 › SPRÅKLÆRE › 7.-9. klasse

Arbeid med tekster: Arbeid med ulike språklige virkemidler ved skriving av tekster.

KAPITTEL 10 › SPRÅKLÆRE › 7.-9. klasse

Elevene arbeider både skriftlig og muntlig med forskjellige tekster, og produserer tekster selv.