Ferdigheter og arbeidsmåter

KAPITTEL 10 › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

… utvikle en mer nyansert skriftlig framstillingsevne. (2.-) 3. klasse Bundne skriveøvinger: Skriftlige øvinger innføres ikke før eleven har etablert et godt grunnlag for å uttrykke seg skriftlig på morsmålet og har tilegnet seg et godt muntlig språk på norsk. Enkle øvinger som å fullføre en setning, fylle inn ord, lage tekst til bilder, snakkebobler. Rettskrivning: Sees i sammenheng med uttalen.

KAPITTEL 7 › SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

Difor bør den som rettar og rettleier, prøva å gje råd om kva som er føremålstenleg for at bodskapen i teksten skal nå fram.

KAPITTEL 7 › SPRÅKLÆRE

I staden for å påvisa alle feil eller alle slags feil, bør læraren hjelpa eleven til å sjå det skriveproblemet som han eller ho strevar mest med til kvar tid.

KAPITTEL 7 › SIDEMÅLET

… utgangspunkt for den skriftlege sidemålsopplæringa. Tekstane må vera interessante, lett forståelege og visa eit levande skriftspråk. Elevane skriv korte svar på spørsmål til tekst, tekstar teikneseriar 0.1. Læraren rettar lite i byrjinga. Ordbruk, formverk m.m.: Elevane får etter kvart meir systematisk kjennskap til kva som skil dei to skriftmåla utan at det blir grammatisk drill og utfylling av ord i …

KAPITTEL 10 › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

… på uttale og intonasjon fra begynnelsen av. Tale- og samtaleøvinger fra forskjellige livsområder i ulike konkrete situasjoner, i begynnelsen mest bundne. Spørsmål, svar, dialog, rollespill, sanger. Lese: Arbeidet med tekster og litteratur er avhengig av elevenes leseferdighet på førstespråket. Både høytlesing og stillelesing øves. Vekt på innholdsforståelse. Knytte tekst til bilder. Dialoger med snakkebobler, tegneserier, korte enkle tekster, rim, regler.

KAPITTEL 10 › SPRÅKLÆRE › 4.-6. klasse

Lese, lytte, framføre: Høytlesing og stillelesing, framføre, dramatisere, forstå budskapet.

KAPITTEL 7 › MEDIA

På den måten kan informasjonen bli ufullstendig, og elevane må få sjå og vurdera døme på dette.

KAPITTEL 15 › LÆRESTOFF

Metodane for å skaffa fram, vurdera og presentera informasjon er ein vesentleg del av faget.

KAPITTEL 16 › ARBEIDSMÅTER OG LÆREMIDLER

Opplæring i å bruke ulike hjelpemidler og i å hente fram, bearbeide og vurdere opplysninger fra ulike kilder, må stå sentralt.

KAPITTEL 16 › Å STUDERE SAMFUNNET

Elevene må få øvelse og erfaring i å sette opp problemstillinger og i ulike måter å samle inn, bearbeide, vurdere og presentere informasjon på.

KAPITTEL 16 › Å STUDERE SAMFUNNET

181 Søking etter, innsamling, bearbeiding, vurdering og presentasjon av informasjon: Bruk av ulike hjelpemidler og kilder: litteratur, oppslagsverk, bibliotek, edb, medier. Historiske kilder. Observasjon, intervju, enkle spørreskjemaer. Rapport, utstilling. Oppstilling og bruk av modeller, bilder, tegninger, kart, diagrammer, statistikk m.m.

KAPITTEL 15 › ARBEIDSMÅTAR

I slik undervisning vil ikkje alle elevar arbeida med same oppgåve samstundes.

KAPITTEL 15 › UTFORSKING AV OMGJEVNADENE

Etter kvart må elevane bli meir sjølvstendige i å planleggja utforsking av omgjevnadene og bearbeida resultata ut frå forventningar og formål.

KAPITTEL 16 › Å STUDERE SAMFUNNET

Elevene må få øvelse og erfaring i å sette opp problemstillinger og i ulike måter å samle inn, bearbeide, vurdere og presentere informasjon på.

KAPITTEL 16 › Å STUDERE SAMFUNNET

Avklaring av begreper, definering, vurdering og løsning av problemer: Utforme problemstillinger, øvelse i å undersøke, analysere, tolke, forstå og forklare, se etter helheter og deler, sammenhenger og motsetninger, forutsetninger og konklusjoner, fakta og vurderinger, vurdere alternativer og treffe valg.

KAPITTEL 10 › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 4.-6. klasse

Bundne skriveøvinger: Ordforrådet utvides. Diktat. Lage spørsmål om til svar og omvendt, gjøre positive setninger negative. Skrive brev. Fri skriving: Fullføre fortellinger, beskrive bilder, skrive om opplevelser, hendelser. Gjenfortelling. Rettskrivning: Som (2.-) 3. klasse. Bruk av ordliste: Bruk av ordliste etter det norske alfabetet. Lydskrift.

KAPITTEL 7 › SPRÅKLÆRE

Det ligg oppmuntring i å finna ut korleis ein stadig utviklar seg, t.d. ved å samanlikna eigne tekstar frå ulike klassesteg.

KAPITTEL 15 › LÆRESTOFF

Samarbeid, innleving og evne til å vurdera seg sjølv er viktig i orienteringsfaget.

KAPITTEL 15 › ARBEIDSMÅTAR

Saman med elevane vurderer læraren prosess og produkt ut frå visse kriterium.

KAPITTEL 15 › ARBEIDSMÅTAR

Elevane lærer etter kvart å sjå på sitt eige arbeid ut frå formålet med det og den heilskapen det skal gå inn i.

KAPITTEL 15 › UTFORSKING AV OMGJEVNADENE › 4.-6. klasse

… å ta vare på opplysningar. Føra journal, klassifisera. Laga og bruka enkelt kartoteksystem. Prosjekt: Få øving og røynsle i å setja opp problemstillingar, planleggja og gjennomføra prosjekt. Samtala om resultata og vurdera arbeidsmåten. Bearbeida og gjera greie for resultat og opplevingar: Skriva enkel rapport. Utarbeida oversikter og plansjar, biletseriar med tekst. Laga utstillingar og presentasjonar på skulen og i nærmiljøet.

KAPITTEL 15 › SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE › 4.-6. klasse

Å læra om seg sjølv: Ansvar for eiga utvikling og læring. Kritisk vurdering Likestilling mellom kjønna.

KAPITTEL 16 › ARBEIDSMÅTER OG LÆREMIDLER

Elevene må få øving i å vurdere både arbeidsprosessene og arbeidsproduktene.

KAPITTEL 16 › Å STUDERE SAMFUNNET

Det må legges vekt på de ulike ledd i prosessene, både planlegging, gjennomføring og etterarbeid, og elevene må bli vant til å vurdere både resultatene og arbeidsmåtene.

KAPITTEL 7 › ARBEIDSMÅTAR

Studieteknikk skal koma inn i arbeidet på ein naturleg måte og ikkje vera eigen fagdisiplin.

KAPITTEL 16 › Å STUDERE SAMFUNNET

Prosessene må sikte mot å utvikle tenke- og arbeidsvaner som gjør at elevene lærer å lære, slik at de på egen hånd kan søke etter ny kunnskap.

KAPITTEL 12 › FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

Da vil det være denne fagplanen som legges til grunn ved vurdering og avgangsprøve.

På klassetrinnene 1 — 6 gis det uformell vurdering. I vurderingen av elevenes framgang bør arbeidet med norsk som andrespråk og morsmål for språklige minoriteter

KAPITTEL 7 › GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Læraren les høgt for elevane og bruker litteratur som gjev oppleving og identifikasjon både for gutar og jenter.

KAPITTEL 15 › MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS

Ved hjelp av forteljing og elevane sin fantasi og evne til innleving skal ein skapa forståing for korleis folk har tenkt og handla under andre tilhøve enn dei elevane kjenner i dag.

KAPITTEL 10 › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

Slik vil elevene lære hvordan litteraturen kan bidra til å skape forståelse og respekt for en annen kultur.

KAPITTEL 10 › ARBEIDSMÅTER

Gjennom prosjektarbeid og tverrfaglig arbeid kan elevene bl. a. utvide sitt faglige ordforråd og få kunnskaper gjennom sammenlignende språklære.

KAPITTEL 10 › GENERELT

Tverrfaglig arbeid kan være med på å gi slike positive erfaringer og styrke språklig toleranse.

KAPITTEL 12 › LÆRESTOFF

Fagplanen for norsk som andrespråk har sterkere vekt på integrering med andre fag, og den har mindre vekt på kreative ferdigheter, enn fagplanen i norsk for elever med norsk som morsmål.

KAPITTEL 15 › LÆRESTOFF

I praktisk undervisning kan ein kombinera stoff frå fleire hovudemne og frå andre fag.

KAPITTEL 15 › SAMEFOLKET — SÅMI ÅLBMOT

Stoff om samefolket skal og trekkjast inn der det er naturleg i andre hovudemne og i andre fag.

KAPITTEL 15 › KROPP OG HELSE

Ein bør i det heile arbeida tverrfagleg med dette hovudemnet.

KAPITTEL 16 › LÆRESTOFF

Enkelte hovedemner og delemner er tematisk beslektet med emner i andre fagplaner. Dette kan gi grunnlag for tverrfaglige arbeidsopplegg (jf. kap. 2).

KAPITTEL 7 › LÆRESTOFF

På grunnlag av dette skal det vera mogleg å få lokal variasjon i val av tilnærmingsmåtar, arbeidsformer, emneområde og lærestoff.

KAPITTEL 7 › ARBEIDSMÅTAR

I omtalen av dei ulike delemna i fagplanen går det fram at arbeidsmåtane i norsk må variera etter emne og innhald og tilpassast elevane.

KAPITTEL 7 › GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Språklære (leseopplæring): Alle elevar har krav på tilpassa leseopplæring i eit trygt og aksepterande miljø.

KAPITTEL 7 › GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Elevar som alt kan lesa, skal få ei leseopplæring som tek utgangspunkt i det utviklingssteget dei er på i leseprosessen.

KAPITTEL 7 › SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

… vore lite borte i tidlegare. Skrivesituasjonar: Impulsar frå nærmiljøet, frå verda utanfor, frå fantasi og draum må brukast medvite når læraren legg til rette varierte skrivesituasjonar. Elevane formar ut skriveoppgåvene innanfor oppgjevne rammer. Arbeid med tverrfaglege emne, ulike prosjekt, skule- og klasseavis m.m. kan gje meiningsfylte skrivesituasjonar. Det same gjeld arbeid knytt til ulike media og tekstar. Her kan elevane …

KAPITTEL 7 › SIDEMÅLET

Tekstane må vera interessante, lett forståelege og visa eit levande skriftspråk.

KAPITTEL 10 › KOMMENTARER

I undervisningen må det tas hensyn til elevenes forskjellige bakgrunn og forutsetninger.

KAPITTEL 10 › KOMMENTARER

Hver elev må kunne arbeide ut fra sine kunnskaper, i eget tempo og på eget nivå.

KAPITTEL 10 › SPRÅKLÆRE › 4.-6. klasse

Tekstutvalg: Korte tekster, dikt, fortellinger, eventyr. Tilpasset elevenes ordforråd, ferdigheter og interesser, alder og bakgrunn.

KAPITTEL 10 › INNLEDNING

Undervisningen i norsk må ta hensyn til disse elevenes språklige og kulturelle bakgrunn.

KAPITTEL 10 › INNLEDNING

Fagplanen i norsk er utarbeidet slik at den kan tilpasses elever med ulike forutsetninger.

KAPITTEL 12 › FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

Dette vil kunne føre til at vektleggingen på de forskjellige emnene innenfor hver av de to fagplanene vil kunne endre seg i takt med elevenes kulturelle og språklige tilknytning.