Ferdigheter og arbeidsmåter

KAPITTEL 7 › MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

Andre munnlege genrar: Elevane arbeider med ulike formelle munnlege aktivitetar som intervju, referat, møteleiing, diskusjon og foredrag.

KAPITTEL 7 › MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

Slike aktivitetar går naturleg inn i klasse- og elevrådsarbeidet, og gjer både jenter og gutar vane med å ta ordet og halda foredrag eller diskusjonsinnlegg i meir formelle og offentlege samanhengar.

KAPITTEL 7 › SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

På alle klassesteg må dei få framføra det dei lagar i visse samanhengar for eit større publikum i nærmiljøet.

KAPITTEL 10 › ARBEIDSMÅTER

Også på de høyere klassetrinnene vil ferdigheter som er lært i arbeidet med morsmålet, være grunnlag for arbeidet med norsk, f.eks. å forfatte en tekst, lage et referat, bygge opp et foredrag, lede en diskusjon.

KAPITTEL 10 › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

Framføre dikt, holde foredrag, legge fram meninger, diskutere.

KAPITTEL 10 › SPRÅKLÆRE › 7.-9. klasse

… eldre og nyere norsk litteratur i ulike genrer. I utvalget av litteratur inngår tekster valgt med henblikk på likestilling mellom ulike grupper i samfunnet. Elevene arbeider både skriftlig og muntlig med forskjellige tekster, og produserer tekster selv. Arbeidet bidrar til at elevene får bedre innblikk i norsk kulturliv og samfunnsliv. (2.-) 3. klasse Lese, lytte, framføre: Rim, regler, sanger, eventyr.

KAPITTEL 12 › ARBEIDSMÅTER

Mange av elevene vil også lære mye norsk utenfor skoletiden, og de bør oppmuntres til å fortelle om sine opplevelser slik at også det ordforrådet de lærer utenfor skolen, kan bearbeides og befestes i norskundervisningen.

KAPITTEL 12 › FERDIGHETER

De må få trening i å gi en sammenhengende muntlig framstilling av et emne.

KAPITTEL 15 › UTFORSKING AV OMGJEVNADENE

Dei må bli vane med å skaffa opplysningar gjennom ekskursjonar, intervju og eksperiment, og dei må få arbeida med opplysningane, tolka dei og finna høvelege måtar å leggja fram resultat på: munnleg, skriftleg, gjennom grafisk framstilling, teikning, dramatisering, utstillingar, modellar m.m.

KAPITTEL 15 › UTFORSKING AV OMGJEVNADENE › 1.-3. klasse

Bearbeida og gjera greie for resultat og opplevingar: Fortelja, dramatisera, teikna. Laga enkel grafisk framstilling, plansjar, modellar og andre produkt. Laga utstillingar på skulen.

KAPITTEL 16 › ARBEIDSMÅTER OG LÆREMIDLER

Elevene må få arbeide med stoffet på ulike måter, f.eks. ved bruk av arbeidsbøker og medier, og gjennom foredrag og dramatisering.

KAPITTEL 7 › GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Høgtlesing er ei særleg verdfull fellesoppleving heilt frå første skuledagen.

KAPITTEL 7 › LITTERATUR

Elevane må få snakka om, lesa høgt for kvarandre, dramatisera, syngja og på andre måtar framføra det dei har lese — både innanfor og utanfor klasserommet.

KAPITTEL 10 › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

… på uttale og intonasjon fra begynnelsen av. Tale- og samtaleøvinger fra forskjellige livsområder i ulike konkrete situasjoner, i begynnelsen mest bundne. Spørsmål, svar, dialog, rollespill, sanger. Lese: Arbeidet med tekster og litteratur er avhengig av elevenes leseferdighet på førstespråket. Både høytlesing og stillelesing øves. Vekt på innholdsforståelse. Knytte tekst til bilder. Dialoger med snakkebobler, tegneserier, korte enkle tekster, rim, regler.

KAPITTEL 10 › SPRÅKLÆRE › 4.-6. klasse

Lese, lytte, framføre: Høytlesing og stillelesing, framføre, dramatisere, forstå budskapet.

KAPITTEL 7 › ARBEIDSMÅTAR

På alle klassesteg må ein dra norskaktivitetane naturleg inn i tverrfaglege prosjekt som klassen eller skulen arbeider med.

KAPITTEL 7 › SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

Arbeid med tverrfaglege emne, ulike prosjekt, skule- og klasseavis m.m. kan gje meiningsfylte skrivesituasjonar.

KAPITTEL 7 › LITTERATUR

Difor kan slik litteratur knytast til arbeidet med spesielle tema og ulike tverrfaglege prosjekt.

KAPITTEL 10 › ARBEIDSMÅTER

Gjennom prosjektarbeid og tverrfaglig arbeid kan elevene bl. a. utvide sitt faglige ordforråd og få kunnskaper gjennom sammenlignende språklære.

KAPITTEL 15 › ARBEIDSMÅTAR

Generell del.) Det er naturleg å sjå skuledagen under eitt og la elevane arbeida over tid med stoffområde, emne eller prosjekt.

KAPITTEL 15 › ARBEIDSMÅTAR

I tverrfagleg arbeid og prosjektarbeid på barnesteget vil det ofte vera stofftilfang frå orienteringsfaget.

KAPITTEL 15 › UTFORSKING AV OMGJEVNADENE › 4.-6. klasse

Prosjekt: Få øving og røynsle i å setja opp problemstillingar, planleggja og gjennomføra prosjekt. Samtala om resultata og vurdera arbeidsmåten.

KAPITTEL 15 › SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE

Det bør leggjast til rette for at elevane kan delta i praktisk internasjonalt arbeid gjennom kontakt med barn, klassar og skular i andre land og gjennom å arbeida med prosjekt, innsamlingsaksjonar m.m.

KAPITTEL 16 › ARBEIDSMÅTER OG LÆREMIDLER

Undervisningen må gi øving i å arbeide på egen hånd, og erfaring med gruppearbeid og prosjektarbeid.

KAPITTEL 15 › UTFORSKING AV OMGJEVNADENE › 1.-3. klasse

Andre måtar å samla informasjon på: Intervju — stilla enkle spørsmål, notera svar.

KAPITTEL 15 › UTFORSKING AV OMGJEVNADENE › 4.-6. klasse

Andre måtar å samla informasjon på: Intervju — stilla målretta spørsmål. Laga enkle spørjeskjema og tolka resultat. Bruka bibliotek og andre informasjonssenter, eventuelt få opplysningar gjennom edb.

KAPITTEL 15 › UTFORSKING AV OMGJEVNADENE › 4.-6. klasse

Prosjekt: Få øving og røynsle i å setja opp problemstillingar, planleggja og gjennomføra prosjekt. Samtala om resultata og vurdera arbeidsmåten.

KAPITTEL 16 › Å STUDERE SAMFUNNET

Elevene må få øvelse og erfaring i å sette opp problemstillinger og i ulike måter å samle inn, bearbeide, vurdere og presentere informasjon på. Det må legges vekt på de ulike ledd i prosessene, både planlegging, gjennomføring og etterarbeid, og elevene må bli vant til å vurdere både resultatene og arbeidsmåtene.

KAPITTEL 16 › Å STUDERE SAMFUNNET

Avklaring av begreper, definering, vurdering og løsning av problemer: Utforme problemstillinger, øvelse i å undersøke, analysere, tolke, forstå og forklare, se etter helheter og deler, sammenhenger og motsetninger, forutsetninger og konklusjoner, fakta og vurderinger, vurdere alternativer og treffe valg.

KAPITTEL 7 › MÅL

… elevane arbeida med litteratur på måtar som styrkjer identitetskjensla og gjev dei syn for historiske, sosiale og kulturelle samanhengar, — å utvikla elevane si evne til å oppfatta, oppleva og vurdera innhald og språk i skjønnlitteratur, andre tekstar og media, — å hjelpa elevane til å meistra praktiske og sakprega språkfunksjonar i arbeids-, samfunns- og kulturliv, — å hjelpa elevane …

KAPITTEL 10 › MÅL

Arbeidet med faget gir elevene innsikt i bruken av norsk og forståelse for bruk ay norsk ved at — elevene lærer å forstå norsk tale og skrift i ulike sammenhenger, — elevenes muntlige og skriftlige framstillingsevne i norsk blir utviklet slik at elevene kan uttrykke seg sikkert og variert, — elevene får kunnskaper i norsk litteratur og norsk samfunnsliv, — …

KAPITTEL 10 › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

… på uttale og intonasjon fra begynnelsen av. Tale- og samtaleøvinger fra forskjellige livsområder i ulike konkrete situasjoner, i begynnelsen mest bundne. Spørsmål, svar, dialog, rollespill, sanger. Lese: Arbeidet med tekster og litteratur er avhengig av elevenes leseferdighet på førstespråket. Både høytlesing og stillelesing øves. Vekt på innholdsforståelse. Knytte tekst til bilder. Dialoger med snakkebobler, tegneserier, korte enkle tekster, rim, regler.

KAPITTEL 10 › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET › 4.-6. klasse

Lese: Lesing og analyse av tekster med stigende vanskegrad. Vekt på innholdsforståelse.

KAPITTEL 10 › SPRÅKLÆRE › 4.-6. klasse

Lese, lytte, framføre: Høytlesing og stillelesing, framføre, dramatisere, forstå budskapet.

KAPITTEL 12 › VURDERING

I vurderingen av elevenes språkferdigheter bør det legges mest vekt på de kommunikative språkferdighetene — evnen til å delta i samtale og evnen til å lese med forståelse — men det bør også legges vekt på formelle ferdigheter.

KAPITTEL 7 › GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Opplæringa skal gje elevane lyst og motivasjon til å snakka, lesa og skriva.

KAPITTEL 7 › GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

88 — byggja på det språket og dei røynslene elevane har, — utvikla eit positivt sjølvbilete og språkleg sjølvtillit, — ta vare på og stimulera forteljarglede og leselyst, — la elevane bruka språket aktivt, skapande og bevisst.

KAPITTEL 7 › GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Arbeidet med litteratur skal stimulera leselysta, formidla kunnskap og gje elevane gode språklege førebilete.

KAPITTEL 7 › SIDEMÅLET

Dei må oppmuntrast til å lesa barne- og ungdomsbøker på sidemålet.

KAPITTEL 10 › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

124 LITTERATUR Litteraturutvalget må gi anledning til identifikasjon og opplevelse.

KAPITTEL 12 › LÆRESTOFF

Litteraturen skal, akkurat som for norske elever, blant annet gi elevene identifikasjonsmuligheter og økt forståelse for deres egen sosiale og kulturelle situasjon så vel som kunstnerisk opplevelse.

KAPITTEL 7 › LÆREMIDDEL

Det er ein føresetnad for undervisninga at det finst eit variert og ajourført utval av trykte læremiddel som tek vare på heilskapssynet på faget og lettar arbeidet med tilpassa opplæring. Elevane må ha tilgjenge til eit godt utrusta bibiliotek med eit variert utval av litteratur, også lokallitteratur, og høveleg biletstoff.

KAPITTEL 7 › LITTERATUR

Der det er mogleg, bør lokale forfattarar og forteljarar trekkjast inn i undervisninga.

KAPITTEL 7 › LITTERATUR

… og ikkje liker og grunngje dette. Etter kvart må dei få hjelp til å sjå nærare på verdimønster og språk i bøker og andre tekstar. Bibliotek: Skulebiblioteket må vera lett tilgjengeleg og velutrusta. Elevane lærer tidleg å bruka biblioteket og får medansvar for det. Dei må oppmuntrast til å låna bøker og gjera seg nytte av oppslagsbøker m.m. Det er …

KAPITTEL 7 › LITTERATUR

Klassebibliotektet kan innehalda fagbøker og skjønnlitteratur saman med elevproduserte tekstar og bøker.

KAPITTEL 12 › LÆREMIDLER

Det stilles spesielle krav til lese- og skriveopplæringsmateriellet for norsk som andrespråk, og en bør bruke materiell som er spesielt laget for elever som tilhører språklige minoriteter.

KAPITTEL 12 › LÆREMIDLER

Leseverkene for norsk som andrespråk må ha skjønnlitterære tekster som er tilpasset alderstrinnet, og det må være tekster til valg slik at det er mulig — også innenfor de faste leseverkene — å diffenensiere ut fra elevenes interesser og språklige nivå.

KAPITTEL 15 › ARBEIDSMÅTAR

Dette gjer det mogleg å klara seg med gruppesett av bøker eller naturfagutstyr og likevel la alle få bruka aktive arbeidsformer.

KAPITTEL 15 › LÆREMIDDEL

Skulen treng eit allsidig utval av faktabøker, tilpassa elevane sitt nivå.

KAPITTEL 7 › LITTERATUR

ved å bruka dei i sjølvlaga tekstar, — byggja ut kunnskapen sin om ulike livsområde og livsspørsmål, skapa seg framtidsbilete og framtidsvon, — syn for historiske, sosiale og kulturelle samanhengar (lokalt, nasjonalt, nordisk og globalt), — kjennskap til korleis ein skaffar seg bøker og tekstar, korleis ein vel medvite og les med utbytte.