Fagstoff

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… /"Itterieler til forming. Ved sjoen. Badevett. Båtvett. Opplivning smetoder . fjellet. Skiutstyr. Fjellvett. Naturvern. Naturparker. …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… /"Itterieler til forming. Ved sjoen. Badevett. Båtvett. Opplivning smetoder . fjellet. Skiutstyr. Fjellvett. Naturvern. Naturparker. …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… /"Itterieler til forming. Ved sjoen. Badevett. Båtvett. Opplivning smetoder . fjellet. Skiutstyr. Fjellvett. Naturvern. Naturparker. …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

295 befolkningsproblemer . Overbef olkning. FTJ-t i Itak. Rode ..ors . !.!is.ion. Fredsarbeid Lov os rett. Skrevne og uskrevne regler som grunnlag for samarbeid og fellesskap. Traf ikk-kunnskap. Gkolens ordensregler. Familiens juridiske grunnlag. Skilsmisse. Den opplaste familie. Barn utenfor ekteskap. ?oliti og politivedtekter. livordan lover, reglementer og andre bindende bestemmelser blir til. Rettsvesenet i ': T orge. Rettssikkerhet, domstolenes organisasjon …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

298 Kampen mot sykdom og nsd. '•-ermenente problemer I verden Hjelpearbeid. WHO. Andre organisasjoner. Aktuelle prosjekter. Naturkatastrofer. Flyktningsproblemer . De unge og samfunnets normer. Trafikkultur. Hverdags jus. Aktuelle lovregler. Ungdomskriminalitet . Alkohol og narkotika. Domstoler og straff esystem. Politiets oppgaver og myndighet. Hvordtn en lov blir til. Grunnleggende menneskerettigheter. Talefrihet. Trosfrihet. Trykkefrihet. Ektefellenes likestilling. Bernets rettigheter Likhet for loven, folkeretten. …

Vikingeferder i öst og vest.

Vikingriker.

SAMFUNNSFAG. › Historie .

Det er skolens oppgave å gi elevene en orientering om utdanning, arbeidslivet, det politiske liv og andre sider ved samfunnet.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF .

… Plantasjer Naturfolk. Fjellområdene . Tibet. Andes-f .iellene . Samferdsel. Handel. Transport, Hovedstaden. Institusjoner. Landsstyre.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Yrkestradis jon. Utdannelse. Yrkesf ordeling. Omskolering. Planleggingsarbeid, r.onmunenes okonomiske oppgaver, inntekter og utgifter.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Tf åre viktigste næringer. Forandringene i den yrkesmessige fordeling. Næringsorganisasjonene» Nasjonal- og statsbudsjett.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… typer av familier (barnerike familier, skilsmisse, adoptivbarn). Familiens okonomi. Inntekter. Familiens budsjett. Sparing. Forsikring. Skatter, og avgifter. Selvangivelse* Barnetrygd. Forholdene i ulike yrkesgrupper, ulike landsdeler og forskjellige land. Næringsliv og yrkesstruktur. Hjemstedets næringsliv. Yrkesstrukturen i landet vårt Arbeidskontor. Arbeidsløshet. Arbeidskonflikter. Streik; Yrkesorganisasjoner. Forholdene i ulike land (U-land, I-land). Utdanning og yrke. Skoleplikt. Videregående skoler. Stipend og studielån. Allmennutdannelse. Yrkesutdannelse, etterutdannelse. …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… familier (barnerike familier, skilsmisse, adoptivbarn). Familiens okonomi. Inntekter. Familiens budsjett. Sparing. Forsikring. Skatter, og avgifter. Selvangivelse* Barnetrygd. Forholdene i ulike yrkesgrupper, ulike landsdeler og forskjellige land. Næringsliv og yrkesstruktur. Hjemstedets næringsliv. Yrkesstrukturen i landet vårt Arbeidskontor. Arbeidsløshet. Arbeidskonflikter. Streik; Yrkesorganisasjoner. Forholdene i ulike land (U-land, I-land). Utdanning og yrke. Skoleplikt. Videregående skoler. Stipend og studielån. Allmennutdannelse. Yrkesutdannelse, etterutdannelse. Omskolering. De …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… skilsmisse, adoptivbarn). Familiens okonomi. Inntekter. Familiens budsjett. Sparing. Forsikring. Skatter, og avgifter. Selvangivelse* Barnetrygd. Forholdene i ulike yrkesgrupper, ulike landsdeler og forskjellige land. Næringsliv og yrkesstruktur. Hjemstedets næringsliv. Yrkesstrukturen i landet vårt Arbeidskontor. Arbeidsløshet. Arbeidskonflikter. Streik; Yrkesorganisasjoner. Forholdene i ulike land (U-land, I-land). Utdanning og yrke. Skoleplikt. Videregående skoler. Stipend og studielån. Allmennutdannelse. Yrkesutdannelse, etterutdannelse. Omskolering. De unge og utdanningssamfunnet. …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… Inntekter. Familiens budsjett. Sparing. Forsikring. Skatter, og avgifter. Selvangivelse* Barnetrygd. Forholdene i ulike yrkesgrupper, ulike landsdeler og forskjellige land. Næringsliv og yrkesstruktur. Hjemstedets næringsliv. Yrkesstrukturen i landet vårt Arbeidskontor. Arbeidsløshet. Arbeidskonflikter. Streik; Yrkesorganisasjoner. Forholdene i ulike land (U-land, I-land). Utdanning og yrke. Skoleplikt. Videregående skoler. Stipend og studielån. Allmennutdannelse. Yrkesutdannelse, etterutdannelse. Omskolering. De unge og utdanningssamfunnet. Skole og utdanning for …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… budsjett. Sparing. Forsikring. Skatter, og avgifter. Selvangivelse* Barnetrygd. Forholdene i ulike yrkesgrupper, ulike landsdeler og forskjellige land. Næringsliv og yrkesstruktur. Hjemstedets næringsliv. Yrkesstrukturen i landet vårt Arbeidskontor. Arbeidsløshet. Arbeidskonflikter. Streik; Yrkesorganisasjoner. Forholdene i ulike land (U-land, I-land). Utdanning og yrke. Skoleplikt. Videregående skoler. Stipend og studielån. Allmennutdannelse. Yrkesutdannelse, etterutdannelse. Omskolering. De unge og utdanningssamfunnet. Skole og utdanning for alle. Utviklingen …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… og avgifter. Selvangivelse* Barnetrygd. Forholdene i ulike yrkesgrupper, ulike landsdeler og forskjellige land. Næringsliv og yrkesstruktur. Hjemstedets næringsliv. Yrkesstrukturen i landet vårt Arbeidskontor. Arbeidsløshet. Arbeidskonflikter. Streik; Yrkesorganisasjoner. Forholdene i ulike land (U-land, I-land). Utdanning og yrke. Skoleplikt. Videregående skoler. Stipend og studielån. Allmennutdannelse. Yrkesutdannelse, etterutdannelse. Omskolering. De unge og utdanningssamfunnet. Skole og utdanning for alle. Utviklingen i vårt land. Analfabetismen …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… yrke. Skoleplikt. Videregående skoler. Stipend og studielån. Allmennutdannelse. Yrkesutdannelse, etterutdannelse. Omskolering. De unge og utdanningssamfunnet. Skole og utdanning for alle. Utviklingen i vårt land. Analfabetismen i våre dager. UNESCO T s arbeid. Aktuelle prosjekter. Arbeidsliv og produksjon. Fra naturalhusholdning .til byttehusholdning. Produksjon. Etterspørsel. Rasjonalisering. Automasjon. Samvirke. Kapitalisme og kommunisme. Helsestell og sosialpolitikk. Helsearbeid. Trygder. Barnehager. Eldreomsorg. De funksjonshemmede. Alkoholproblem. Narkotikamisbruk.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… yrke. Skoleplikt. Videregående skoler. Stipend og studielån. Allmennutdannelse. Yrkesutdannelse, etterutdannelse. Omskolering. De unge og utdanningssamfunnet. Skole og utdanning for alle. Utviklingen i vårt land. Analfabetismen i våre dager. UNESCO T s arbeid. Aktuelle prosjekter. Arbeidsliv og produksjon. Fra naturalhusholdning .til byttehusholdning. Produksjon. Etterspørsel. Rasjonalisering. Automasjon. Samvirke. Kapitalisme og kommunisme. Helsestell og sosialpolitikk. Helsearbeid. Trygder. Barnehager. Eldreomsorg. De funksjonshemmede. Alkoholproblem. Narkotikamisbruk.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… yrke. Skoleplikt. Videregående skoler. Stipend og studielån. Allmennutdannelse. Yrkesutdannelse, etterutdannelse. Omskolering. De unge og utdanningssamfunnet. Skole og utdanning for alle. Utviklingen i vårt land. Analfabetismen i våre dager. UNESCO T s arbeid. Aktuelle prosjekter. Arbeidsliv og produksjon. Fra naturalhusholdning .til byttehusholdning. Produksjon. Etterspørsel. Rasjonalisering. Automasjon. Samvirke. Kapitalisme og kommunisme. Helsestell og sosialpolitikk. Helsearbeid. Trygder. Barnehager. Eldreomsorg. De funksjonshemmede. Alkoholproblem. Narkotikamisbruk.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

"Dette gjelder utviklingen i vert eget lend, i vår kulturkrets og i verden for ovr:g.

- gi elevene kunnskap om norsk språk, bokmål og nynorsk.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER.

Muntlig norsk og skriftlig norsk, hovedmål og sidemål, ortografi og innhold, kunnskepsmeddelelse og språkiakttagelse, alt er ulike sider av morsmålsundervisningen, og må ikke behandles som atskilte disipliner.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

En må ikke kreve at elevene skal lese tekster på sidemålet for ordbildene her festet seg i hovedmålet.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

På grunn ev elevenes ulike leseferdighet må en vente til 4. klassetrinn for en pålegger hele klassen å lese tekster på sidemålet.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

På ungdomstrinnet kan elevene velge å lese enkelte læreboker på sidemålet» Sidemålsopplæringen skal Ske elevenes kjennskap

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

152 Vitebegjæret må hele tiden stimuleres, slik at elevene får lyst til å finne ut hva ukjente ord i sidemålet betyr, iæreren må understreke at dette er ord son andre mennesker i vårt lend daglig bruker i skrift og tale.

Læreren må understreke at dette er ord som andre mennesker i vårt land daglig bruker i skrift og tale.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

klevene nå lete etter lignende uttrykk i sin egen dialekt.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

'ttikle skriftlige ovelser bor en fordele på alle trinn i ungdomsskolen for å oppnå en langsom progresjon.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

.ålet må være å unngå vendinger som ligger talespråket fjernt.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

jet rent formelle er vanskeligst i kretser der nynorsk er sidemål, her må en i denne fasen f first og f rens t legge vekten på å innb* ve diftonger, hunkjb'nns a_ og. ord og vendinger son horer nynorsk til.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

På 8. og 9. klassetrinn f firer en gradvis inn hovedtrekkene i nynorsk grammatikk: substantivboyningen, verbelboyningen (denne må en stille små krav til-, der den ikke har stotte 1 dialekten) , pronomener .

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

… på å innb* ve diftonger, hunkjb'nns a_ og. ord og vendinger son horer nynorsk til. På 8. og 9. klassetrinn f firer en gradvis inn hovedtrekkene i nynorsk grammatikk: substantivboyningen, verbelboyningen (denne må en stille små krav til-, der den ikke har stotte 1 dialekten) , pronomener . I sidemålet må en holde seg til hovedreglene og være forsiktig med …

verbalbøyningen (denne må en stille små krav til, der den ikke har støtte i dialekten),

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

… og 9. klassetrinn f firer en gradvis inn hovedtrekkene i nynorsk grammatikk: substantivboyningen, verbelboyningen (denne må en stille små krav til-, der den ikke har stotte 1 dialekten) , pronomener . I sidemålet må en holde seg til hovedreglene og være forsiktig med å innfcre unntaksregler. Valgfrie former bor velges i tilknytning til talespråket på stedet. Læreren må ta hensyn …

I sidemålet må en holde seg til hovedreglene og være forsiktig med å innføre unntaksregler.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

Valgfrie former bor velges i tilknytning til talespråket på stedet.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

Det er nodvendig med sterk individualisering av arbeidet med sidemålet.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

skriftlige oppgaver må være tilpasset elevenes ulike ferdighet slik et de ken arbeide i det tempo som passer hver enkelt.

NORSK. › LÆREMIDLER.

Lesestoff på side- målet må velges med spesiell omhu med hensyn til vanskegrad og progresjon.

. Vurderingen må også omfatte kunnskaper i norsk, som f.eks. språklære, rettskrivning, tegnsetting, setningsbygning og kjennskap til sidemålet.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff .

Taleopplæring: Fri fortelling. Samtaler. Fortelling "ved hjelp av noteter. uving i å bruke språket i sosiale situasjoner. Leseopplæring: Inn Sving av leseteknikker. Sidemålslesning. Lesebøkene på dette trinnet bor inneholde utsnitt fra norsk litteratur og stoff og emner fra samfunns- og naturfagene.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff.

S i d emé I s le s ning .

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff. › Språklære :

Muntlig og skriftlig analyse. Språkiekttagelse . Kjennskap til sidemålet. Skriftlige Svinger: ' Skriftlig framstilling til. ulikt bruk. Varierte oppgaver som stiller okte krav til selvstendighet, presisjon, saklighet og innlevelse. Dessuten oppgaver tilpasset det daglige livs behov. Instruksjon i kildebruk og bruk av bibliotek. Litteratur: Ved siden av lesebokene vil det være naturlig å trekke inn en del ungdoms- litteratur og …

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff. › Språklære .

Litteratur på sidemålet I ' må få en bredere plass enn på de forutgående klassetrinn.

Elever som makter det, må få øving i skriftlig framstilling på sidemålet.

NORSK › 3. Arbeidsmåten.

Den arbeidsmåten som er lagt opp i den vanlige planen med en forholdsvis omcattende lesing av klassiske verker, aktuelt stoff, bruk av oppslagsboker osv.

HEIMSTADLÆRE. › 11. Minstekrav.

Barna skal lære å forstå slektsforholdet og samhørigheten innen den nærmeste familie, - og livet i heimen i yrke og helg.

HEIMSTADLÆRE. › IV. Arbeidsolan for klassene. › 1. klasse.

208 HEIMEN: Mor, far, søsken. Arbeid i heimen. Huset, Rommene„ Sammenlikning med skolen.