Fagstoff

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Ulike typer av familier (barnerike familier, skilsmisse, adoptivbarn).

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… Trafikkultur. Hverdags jus. Aktuelle lovregler. Ungdomskriminalitet . Alkohol og narkotika. Domstoler og straff esystem. Politiets oppgaver og myndighet. Hvordtn en lov blir til. Grunnleggende menneskerettigheter. Talefrihet. Trosfrihet. Trykkefrihet. Ektefellenes likestilling. Bernets rettigheter Likhet for loven, folkeretten. Det kommunale selvstyret. Kommunale oppgaver. kommunevalg. Kommunestyre op* formannskap. økonomisk status. Gketter. Utgifter. Interkommunalt samarbeid. Vårt demokratiske styresett. Stortinget. Stortingsvalg. Politiske partier osr deres …

Alminnelige regler for takt og tone, for orden og oppførsel, både hjemme og ute blant andre er forhold som elevene er orientert om lenge før

Skolen skal gi elevene orientering og veiledning på dette feltet, om hvordan de skal forholde seg i ulike situasjoner og hva en venter av dem

I klasse og skolesamfunnet er det en rekke oppgaver som kan drøftes og løses gjennom aktivt samarbeid.

Elevene kan få ansvaret for noe av dette, bøker og læremidler som skal hentes, fritt materiell som skal deles ut o.l

Viktig er det at skolen lærer elevene til å ta hensyn til hverandre.

De må kunne vente på tur, ta på seg oppgaver som ikke alltid er like morsomme, og lære seg til å samarbeide med de andre

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Hjemmet og skolen er de deler av samfunnet som forst kommer inn i bildet.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… En kan også i noen grad engasjere folk til å komme på skolen for å redegjøi j eller la seg intervjue. Skolen rna gå bevisst inn for å utvide elevenes perspektiv, når det gjelder deres samfunnssyn, slik et de foler ansvaret for de oppgavene de skpl være med på å lb* se. Familien er ett samfunn. Det sernme £.1 elder.

Hensynet til samfunnet og fellesskapet medförer at den enkelte ofte må slå av på sine personlige krav til fri utfoldelse.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

På den annen side vil det være tilfeller der nettopp individets sirlige innsats vil komme felleskepet til gode.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Samtidig med at elevene oves opp til ansvar må en også lære dem å sette pris på de goder som et velordnet samfunn yter sine borgere til gjengjeld.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Gjennom historieundervisningen kan vi s"b'ke å bevare noe av ver nasjonale egenart og identitet.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Men dette må likevel ikke fb"re til sjåvinisme og .nasjonal trangsynthet hos de unge.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

283 Samfunnet avspeilet i kunsten. Renessanse. Barokk. Rokokko. Empire. brytninger. Sosiale forhold. Kulturliv. Utvikling mot uavhengighet. Europa inn i det 20. århundre. nasjonalstater . Imperialisme . Den torste verdenskrig. Fredsslutning. Nye stater. Mot den annen verdenskrig. Nellomkrigstiden. folkeforbundet . Totalitære ideologier. Årsakene til krigen. Norge kommer med i krigen. Europa i etterkrigstiden. "Politiske blokker. Handelsblokker. Samarbeidsorganer. Europarådet . Utviklingen av …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… Emnene ken altså inndeles i tre typer, epoker, regioner og lengdesnitt. I undervisningen bor en bruke et utvalg hvor elle typer er representert. Forslag til emner; Europeerne og de andre. Iv.arco reiser. Columbus kommer til /.merike. Sjoveien til India. Kolonisering. T 'oderland og kolonier. Omveltninger i Europa. Enevelde. Opplysningstid. Den franske revolusjon. Napoleonstiden. Nasjonale bevegelser. Italias os Tysklands samling. Epoker.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… Ko l on ie r og no d e ri and . Samhandel. Arbeidskraft, ±lapital. I-land og U-land. Hjelpetiltak. Fremtidsperspektiver Fra enevelde til folkestyre. Eneveldet i Frankrike. T ")en store franske revolusjon. Ben amerikansk* frihetskamp. …

Undervisningen i språklære skal støtte og utvikle elevenes språkforståelse og språkbruk.

Utgangspunktet for arbeidet med de forskjellige områder av språklæren bør så vidt mulig være det talte og skrevne språk som elevene selv arbeider med.

Undervisningen i språklære må også delvis ta sikte på å støtte fremmedspråkopplæringen.

. Men det som først og fremst må være avgjørende både for undervisningens omfang og emnevalg er hensynet til at den skal fremme elevenes ferdighet

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 5. Ordforråd og ordkunnskap»

Det er videre en hjelp i rettskrivningen at ordet blir analysert med tanke på .hva det kommer ev, hvordan det boyes og at det blir sammenlignet med ord i samme familie.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

Arbeidet med språklæren skal knyttes så nært som mulig til arbeidet med språket.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

Kunnskapene om språket skal oke forståelsen av språket or understøtte oppovingen i riktig språkbruk.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

Arbeidet med språklæren bcsr derfor foregå i en naturlig og meningsfylt sammenheng, dvs. i tilknytning til det telte og skrevne ord som elevene til enhver tid arbeider med, og i pekt meG den enkelte elevs vekst og utvikling.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

Grammatiske fenomener forklares op- grarmetiske regler læres i den utstrekning dette entes å hjelpe elevene til å forstå or seiv bruke det telte og skrevne sprek.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

-Et viktig cvingsfelt er her den mer praktisk pregede skrivning.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

På de ho'yere klassetrinn vil arbeidet med språklæren mer bevisst forsoke å lære elevene å bruke det talte og skrevne språk saklig og riktig.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff . › Språklære .

Det grammatiske lærestoffet tar en med i den utstrekning det vil tjene språkfølelsen, forståelsen av språkets oppbygning og rettskrivningen.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff. › Språklære .

O-rarinietikkundervisningen skal være funksjonell. På ungdomstrinnet spiller også hensynet til fremmedspråkene inn. Det nå være rimelig å individualisere opplæringen i språklære sterkt. Sidemålet . Litteratur på sidemålet I ' må få en bredere plass enn på de forutgående klassetrinn. …

Språklæren skal omfatte vanlige grammatiske emner som analyse, ordklasser, setningslære, rettskrivning, ordlære og hovedtrekk i vårt språks utvikling.

Utgangspunktet for arbeidet med de forskjellige områder av språklæren bør så vidt mulig være det talte og skrevne språk som elevene selv arbeider med.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 5. Ordforråd og ordkunnskap»

Det er videre en hjelp i rettskrivningen at ordet blir analysert med tanke på .hva det kommer ev, hvordan det boyes og at det blir sammenlignet med ord i samme familie.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

Arbeidet med språklæren skal knyttes så nært som mulig til arbeidet med språket.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

Arbeidet med språklæren bcsr derfor foregå i en naturlig og meningsfylt sammenheng, dvs. i tilknytning til det telte og skrevne ord som elevene til enhver tid arbeider med, og i pekt meG den enkelte elevs vekst og utvikling.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

Grammatiske fenomener forklares op- grarmetiske regler læres i den utstrekning dette entes å hjelpe elevene til å forstå or seiv bruke det telte og skrevne sprek.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

På de ho'yere klassetrinn vil arbeidet med språklæren mer bevisst forsoke å lære elevene å bruke det talte og skrevne språk saklig og riktig.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

jet rent formelle er vanskeligst i kretser der nynorsk er sidemål, her må en i denne fasen f first og f rens t legge vekten på å innb* ve diftonger, hunkjb'nns a_ og. ord og vendinger son horer nynorsk til.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

På 8. og 9. klassetrinn f firer en gradvis inn hovedtrekkene i nynorsk grammatikk: substantivboyningen, verbelboyningen (denne må en stille små krav til-, der den ikke har stotte 1 dialekten) , pronomener .

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

… på å innb* ve diftonger, hunkjb'nns a_ og. ord og vendinger son horer nynorsk til. På 8. og 9. klassetrinn f firer en gradvis inn hovedtrekkene i nynorsk grammatikk: substantivboyningen, verbelboyningen (denne må en stille små krav til-, der den ikke har stotte 1 dialekten) , pronomener . I sidemålet må en holde seg til hovedreglene og være forsiktig med …

verbalbøyningen (denne må en stille små krav til, der den ikke har støtte i dialekten),

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

… og 9. klassetrinn f firer en gradvis inn hovedtrekkene i nynorsk grammatikk: substantivboyningen, verbelboyningen (denne må en stille små krav til-, der den ikke har stotte 1 dialekten) , pronomener . I sidemålet må en holde seg til hovedreglene og være forsiktig med å innfcre unntaksregler. Valgfrie former bor velges i tilknytning til talespråket på stedet. Læreren må ta hensyn …

I sidemålet må en holde seg til hovedreglene og være forsiktig med å innføre unntaksregler.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff . › Språklære :

Ordklasser og enkel setningsanalyse. Hovedtyngden av dette stoffet bor ikke komme …

Hovedtyngden av dette stoffet bör ikke komme för henimot slutten av perioden.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff . › Språklære .

Ord studium. - med tenke på et ords opprinnelse, boyning, sammenligning med ord i sanne ordfemilie 0.1. er viktige sider ved norskundervisningen- Rettskrivningsovelser bor gjelde de områder hvor elevene har særlige vansker.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff . › Språklære .

Det grammatiske lærestoffet tar en med i den utstrekning det vil tjene språkfølelsen, forståelsen av språkets oppbygning og rettskrivningen.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff . › Språklære .

Grammatikkundervisningen kan også være med å gi nodvendig bakgrunn for opplæring i fremmede' språk.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff . › Språklære .

En må unngå, å bruke tid til å lære begreper og inndelinger som bare er av formell interesse.