Fagstoff

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff . › Språklære .

Aktuelle områder på disse trinn vil være iakt tagelser og ovinger med de mest brukte substantiv, verb, adjektiv, pronomen, samt et begrenset antall ord fra andre ordklasser.

Å binde sammen setninger med konjunksjoner, direkte og indirekte tale er oppgaver som en bör arbeide med på 4. - 6. klassetrinn.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff. › Språklære :

Muntlig og skriftlig analyse. Språkiekttagelse . Kjennskap til sidemålet. Skriftlige Svinger: ' Skriftlig framstilling til. ulikt bruk. Varierte oppgaver som stiller okte krav til selvstendighet, presisjon, saklighet og innlevelse. Dessuten oppgaver tilpasset det daglige livs behov. Instruksjon i kildebruk og bruk av bibliotek. Litteratur: Ved siden av lesebokene vil det være naturlig å trekke inn en del ungdoms- litteratur og …

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff. › Språklære .

O-rarinietikkundervisningen skal være funksjonell. På ungdomstrinnet spiller også hensynet til fremmedspråkene inn. Det nå være rimelig å individualisere opplæringen i språklære sterkt. Sidemålet . Litteratur på sidemålet I ' må få en bredere plass enn på de forutgående klassetrinn. …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… Boktrykkerkunsten. Oppdagelser i fysikk, kjemi, medisin etc. Norge i union med Danmark. Christian 4- °£ Danmark-Norge . Nye byer. Lensstyre. Danmark-Norge og Sverige. Kaupang og kjøpsted. Pryggen i fergen. Varer. Skipsfart. I-ende-lsveier i Europa. Inn i en ny tid. Oppdagelser. Rennesanse. Reformasjon. Det nye verdensbildet.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

282 Norges næringsliv på 1000-tellet. Jordbruk. Fiske. Bergverksdrift. Tommer- -og trelasthandel. Industri. Nye yrkesgrupper. Skipsfart. Une-d oms tri nne t . Undervisningen bygger på det grunnlaget som alt er lagt. På ungdomstrinnet ken en i storre grad forsoke å trekke opp hovedlinjene i utviklingen. "Dette gjelder utviklingen i vert eget lend, i vår kulturkrets og i verden for ovr:g. "n …

Europeiske handelsinteresser.

Samhandel.

En bør komme inn på årsakene til dette og drøfte hva som nå og på lengre sikt kan gjøres fra vår side for å bedre

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… Kulturliv. Utvikling mot uavhengighet. Europa inn i det 20. århundre. nasjonalstater . Imperialisme . Den torste verdenskrig. Fredsslutning. Nye stater. Mot den annen verdenskrig. Nellomkrigstiden. folkeforbundet . Totalitære ideologier. Årsakene til krigen. Norge kommer med i krigen. Europa i etterkrigstiden. "Politiske blokker. Handelsblokker. Samarbeidsorganer. Europarådet . Utviklingen av mellomfolkelige organer. Kongresser på 1800-tallet. Voldgiftstanken. Folkeforbundet. De forente nasjoner grunnlegges. Internasjonale …

På de överste klassetrinn er det likevel naturlig at den politiske historie må komme sterkere inn i bildet når det gjelder enkelte emner. En skal

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Iler må en soke å komme frem. til hva som er årsakene til at en del av verden gjennongs.r en rask utvikling mens andre deler blir liggende tilbake .

En må söke å utvikle elevenes sans for tidsperspektivet og sammenhengen i den utviklingen som har funnet sted slik at de bedre kan forstå den

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Fordypelse i utvalgte emner v±\ være den naturlige framgangsmåten, Fn regner ikke med at det er hensiktsmessig å foreta en fullstendig kronologisk gjennomgåelse på disse klassetrinn.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

På ungdomstrinnet ken en i storre grad forsoke å trekke opp hovedlinjene i utviklingen.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

I andre emner s'sker en å belyse utviklingen over en lengre periode i en viss del av verden.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Til dels er også stoffet stmlet som emner der en gjennom et lengdesnitt viser hvordan utviklingen på et bestemt område har funnet sted..

Lærestoffet i historie er kronologisk ordnet i denne planen, men det betyr ikke at læreren er bundet til å følge dette mønstret.

Stoffet er dessuten ordnet i emner, og dette bryter i noen grad med den kronologiske inndelingen.

Emnene er ikke satt opp slik at det ene emnet nødvendigvis bygger på det andre.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

286 Flere av emnene kan betraktes som selvstendige enheter, som kan behandles uavhengig av de andre eller kombineres med dem som tar opp beslektet stoff.

SAMFUNNSFAG. › ARBEIDSMÅTER.

Historiestof fet gir oss bakgrunnen for utviklingen fra den industrielle revolusjon frtun til våre dager.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Historieundervisningen skei bidra til å fremme en historisk bevissthet - både som individ, som nasjon og som en del av menneskeheten.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Kunnskap om fortiden må inngå som et viktig element i utviklingen av identitet medmenneskelighet og ansvar for framtiden.

Om man ved gjennomgåelse av felles europeisk stoff tar sitt utgangspunkt i vår nasjonale historie for siden å ta et utblikk til Norden eller resten

SAMFUNNSFAG. › Geografi .

Undervisningen i geogr.afi har til oppgave å gi elevene en orientering om vårt eget land og resten av tierden, der en legger hovedvekten på sammenhengen mellom naturforhold, bosetting, levevilkår, næringsliv og kulturliv.

Orientering om næringsliv, produksjon og handel i ulike deler av verden skal vise elevene hvordan landene er avhengige av hverandre, og hvordan en planmessig utnytting

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF .

Zfå I byen På fiske. Oygarden. Et fiskevær. Fiskeplasser. Kystfiske. …

Havfiske.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF .

… Nord-Canada. Antarktis. De store skogene. Taigaen i Sibir. Nord-Europa. Nord-Amerika- Skoersdrif t . På steppen. Sentral-Asia. Pampas 1 Argentina. …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF .

… Kvegdrift. Korndyrking. I Srkenen. Sahara. Kalahari. Arabia. Australia. Naturfolk. Beduiner. Savannen. Sentral- Afrika. India. Husdyrhold. Jordbruk. Ben tropiske regnskogen. Konga. Amazonas -området. …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF .

… Kvegdrift. Korndyrking. I Srkenen. Sahara. Kalahari. Arabia. Australia. Naturfolk. Beduiner. Savannen. Sentral- Afrika. India. Husdyrhold. Jordbruk. Ben tropiske regnskogen. Konga. Amazonas -området. …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF .

… Plantasjer Naturfolk. Fjellområdene . Tibet. Andes-f .iellene . Samferdsel. Handel. Transport, Hovedstaden. Institusjoner. Landsstyre.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF .

… ;':oskvL Samferdsel i ulike deler av verden. Jordbruk hos oss og i endre lend. Husdyr. Nyttevekster. Redskaper. Driftsmåter. Menn-eskenes boliger. Beliggenhet. Okonomi. Hygiene. Vannets betydning. Drikke. Matstell. Jordbruk. ?iske. Vannkraft. rorurensing. Mat til verdens milliarder. Befolkningsøkningen. Degens og fremtidens situasjon. Unaervi …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF .

… ;':oskvL Samferdsel i ulike deler av verden. Jordbruk hos oss og i endre lend. Husdyr. Nyttevekster. Redskaper. Driftsmåter. Menn-eskenes boliger. Beliggenhet. Okonomi. Hygiene. Vannets betydning. Drikke. Matstell. Jordbruk. ?iske. Vannkraft. rorurensing. Mat til verdens milliarder. Befolkningsøkningen. Degens og fremtidens situasjon. Unaervi sningen bygger på det grunnlaget som er lagt gjennom undervisningen på barnetrinnet . Få ungdomstrinnet rna elevene …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF .

… Samferdsel i ulike deler av verden. Jordbruk hos oss og i endre lend. Husdyr. Nyttevekster. Redskaper. Driftsmåter. Menn-eskenes boliger. Beliggenhet. Okonomi. Hygiene. Vannets betydning. Drikke. Matstell. Jordbruk. ?iske. Vannkraft. rorurensing. Mat til verdens milliarder. Befolkningsøkningen. Degens og fremtidens situasjon. Unaervi sningen bygger på det grunnlaget som er lagt gjennom undervisningen på barnetrinnet . Få ungdomstrinnet rna elevene få utdypet og …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF .

Elevene får gjennomgått grunndragene i den fysiske geografien, med særlig vekt på forhold som her betyd- ning for klima, næringsliv og levevilkår i ulike deler av verden.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF .

… Luft. Vann. Jordens vegetas.ionsbelter. .11 ime . Vær v arsling. Ilvorden lendet vårt ble til. De nordiske land fra istiden til vare demrer. M aturkref ter. Geologiske begreper. Mennesket og naturen. Kulturtyper. Utnytting av naturen. Samlere. Jegerfolk. Nomader. Jorddyrkere. Energikilder. Vind. Vannkraft. Kull. Olje. Atomkraft. Jordens folk. Folkevandring. Rase. Språkgrupper. Kultur- Religion. Befolkningsproblemer . folketilvekst. Framtidsperspektiver. Ryenes vekst. Fordeling. Forurensninger …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF .

Kulturtyper. Utnytting av naturen. Samlere. Jegerfolk. Nomader. Jorddyrkere.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF .

… ble til. De nordiske land fra istiden til vare demrer. M aturkref ter. Geologiske begreper. Mennesket og naturen. Kulturtyper. Utnytting av naturen. Samlere. Jegerfolk. Nomader. Jorddyrkere. Energikilder. Vind. Vannkraft. Kull. Olje. Atomkraft. Jordens folk. Folkevandring. Rase. Språkgrupper. Kultur- Religion. Befolkningsproblemer . folketilvekst. Framtidsperspektiver. Ryenes vekst. Fordeling. Forurensninger i naturen* Jord. Vann. Luft. forebyggende tiltak. Framtidsutsikter. Havets betydning. Havs trommer. Hendel …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF .

… Kulturtyper. Utnytting av naturen. Samlere. Jegerfolk. Nomader. Jorddyrkere. Energikilder. Vind. Vannkraft. Kull. Olje. Atomkraft. Jordens folk. Folkevandring. Rase. Språkgrupper. Kultur- Religion. Befolkningsproblemer . folketilvekst. Framtidsperspektiver. Ryenes vekst. Fordeling. Forurensninger i naturen* Jord. Vann. Luft. forebyggende tiltak. Framtidsutsikter. Havets betydning. Havs trommer. Hendel • Samferdsel. Fiske. Kavet som matve-reprodusent . Jordbruk og matvareproduksjon. Kulturvekster i ulike delar av verden. ..usdyr- hold. …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF .

… Samlere. Jegerfolk. Nomader. Jorddyrkere. Energikilder. Vind. Vannkraft. Kull. Olje. Atomkraft. Jordens folk. Folkevandring. Rase. Språkgrupper. Kultur- Religion. Befolkningsproblemer . folketilvekst. Framtidsperspektiver. Ryenes vekst. Fordeling. Forurensninger i naturen* Jord. Vann. Luft. forebyggende tiltak. Framtidsutsikter. Havets betydning. Havs trommer. Hendel • Samferdsel. Fiske. Kavet som matve-reprodusent . Jordbruk og matvareproduksjon. Kulturvekster i ulike delar av verden. ..usdyr- hold. -roduksjon av ulike næringsmidler. …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF .

Havs trommer. Hendel • Samferdsel. Fiske. Kavet som matve-reprodusent .

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF .

275 Skogbruk og treforedlingsindustri. Viktig? treslag. Skogsdrift. Treforedlingsprodukter. Skogens betydning. Naturvern. Metaller og metallurgisk industri. Metaller. Bruken av disse. Gruvedrift. Tungindustri. Håndverk. Elektrokjemisk industri. Råstoffer. Syntetiske produkter. Handel og transport. Samhandel. Kommunikasjoner. Handelsbalanse . Regioner. Sov jetsenveldet . …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF .

275 Skogbruk og treforedlingsindustri. Viktig? treslag. Skogsdrift. Treforedlingsprodukter. Skogens betydning. Naturvern. Metaller og metallurgisk industri. Metaller. Bruken av disse. Gruvedrift. Tungindustri. Håndverk. Elektrokjemisk industri. Råstoffer. Syntetiske produkter. Handel og transport. Samhandel. Kommunikasjoner. Handelsbalanse . Regioner. Sov jetsenveldet . …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF .

275 Skogbruk og treforedlingsindustri. Viktig? treslag. Skogsdrift. Treforedlingsprodukter. Skogens betydning. Naturvern. Metaller og metallurgisk industri. Metaller. Bruken av disse. Gruvedrift. Tungindustri. Håndverk. Elektrokjemisk industri. Råstoffer. Syntetiske produkter. Handel og transport. Samhandel. Kommunikasjoner. Handelsbalanse . Regioner. Sov jetsenveldet . …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF .

275 Skogbruk og treforedlingsindustri. Viktig? treslag. Skogsdrift. Treforedlingsprodukter. Skogens betydning. Naturvern. Metaller og metallurgisk industri. Metaller. Bruken av disse. Gruvedrift. Tungindustri. Håndverk. Elektrokjemisk industri. Råstoffer. Syntetiske produkter. Handel og transport. Samhandel. Kommunikasjoner. Handelsbalanse . Regioner. Sov jetsenveldet . …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF .

Det er viktig å få fram hvordan menneskene har tilpasset seg naturog klimaforhold.

Både på barne- og ungdomstrinnet er det viktig å vise hvordan menneskene har tilpasset seg de ulike og skiftende naturgeografiske forhold, og hvordan de har

Når det gjelder tidligere og framtidig utnytting av naturressursene bør en ha et åpent øye for de skadevirkninger som en ukontrollert utnytting av naturen kan