Skriving

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

… av litterær tekst Novelle, dikt, collage Resonnerande framstillingar Enkle tolkingar og presiseringar Enkle resonnerande oppgåver (eventuelt med dokumentasjon, om ønskjeleg som "stil") Yrkesretta oppgåver Forretningsbrev og søknader Arbeidsrapportar Fullmakter og avtalar ///. Språkkunnskap Den teoretiske språkkunnskapen skal vere med på å utvikle forståing for språket, dei verkemidla språket har, og gjere elevane meir dugande i å bru ke språket rett …

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

- essay med emne fra lærestoffet i litteratur Slike skriftlige prøver kan en gjennomføre både i enkelte timer og hjemme.

C. Arbeidsteknikk .

Det rent formelle må nå kunne reduseres til et minimum, og i stedet konsentreres innsatsen om skriftlig bruk av sidemålet, nå mest i lengre fremstillinger.

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

Med tanke på skrivetreningen bør en analysere språkbruken iet mindre, men sammensatt utvalg tekster.

2. MÅL

Det viktigste med morsmålsundervisningen må være å styrke elevenes evne til å kommunisere, dvs. utveksle tanker og meninger skriftlig og muntlig.

SKRIFTLIG

Spesielt tilrettelagte skriftlige oppgåver vil kunne gi god rettleiing om elevens nivå når det gjelder evnen til å uttrykke seg skriftlig.

5. VURDERING

d.: Oppgåver som er knytte til yrkesprega stoff som rapportar, essays og referat.

C. Litteratur › 4.3. Undervisningsformer

Høvelege heimeoppgåver kan t.d. vere enkle skriftlege oppgåver, tekstlesing (skjønnlitteratur eller sakprosa) som skal danne grunnlaget for klassediskusjon, førebuing til samtale eller kort foredrag om eit sjølvvalt emne I klassar der det er innslag av vaksne elevar med yrkesroynsle, kan desse elevane kanskje til tider få prøve seg som assistentlærarar.

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

- skri vers holdning, rolle, hensikt En slik analysemetode vil elevene også ha nytte av når de seiv skriver. Dessuten kan den anvendes på tekster som de seiv har skrevet.

C. Litteratur › 4.2. Arbeidsformer

Tekstlesing vil vere aktuelt for delar av faget, som t.d. skjønnlitteratur og stoff til emne i samfunnskunnskapsdelen, utgangspunkt for diskusjon eller som grunnlag for skriftlege oppgåvesvar.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Det er viktig å variere dei skriftlege ovingsformene, men dette må ikkje fore til at undervisninga blir springande eller usamanhangande for elevane.

5. VURDERING

Ved vurderinga skal ein ta omsyn til det ekstra arbeidet som eleven har gjort i faget, t.d. foredrag, skriftlege særoppgåver eller andre emne som eleven har arbeidd særskilt med.

5. VURDERING

Ein skal også ta omsyn til det ekstra arbeidet som eleven har gjort i faget, t.d. foredrag, skriftlege særoppgaver eller andre emne som eleven har arbeidd med.

Del 111 ca. 1/2 › C. SPRÅKET I BRUK › 3.3. Kommentarer til emnelista

Med tanke på skrivetreningen bør en analysere språkbruken i et mindre, men sammensatt utvalg tekster.

4. ARBEIDSMÅTER

Språklærenhør ha et funksjonelt sikte, og elevene må få øvinger som utvikler deres evne til å bruke språket i ulike sammenhenger.

2. MÅL

- skaffe seg kunnskap i norsk språk og oving i å ordleggje seg korrekt og presist både munnleg og skriftleg

e. Samfunnskunnskap › OBLIGATORISKE EMNER › 11. Stat og politikk › 3.3. Kommentarer til emnelista

En bør bruke emner fra sam funns- og arbeidsliv når en øver opp skriftlig og muntlig framstilling.

MÅL

- øving i å uttrykke seg ledig og presist, muntlig og skriftlig.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

- logisk analyse av ulike tekster å uttrykkje seg gjennom presise og klåre formuleringar Desse øvingane vil vere både skriftlege og munnlege.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Skriftlege arbeidsformer I emnelista vil ein under punkt 3.2.2. finne kva for skriftlege øvingar som elevane skal ha, og under punkt 3.2.3.

C. Arbeidsteknikk .

Den forutsetter også et visst tempo i arbeidet, både når det gjelder å orientere seg i tekster og å formulere skriftlig.

Del 111 ca. 1/2 › 2. MÅL

- øving i språkiakttakelse gjennom arbeid med norsk språk, øving i å uttrykke seg ledig og presist, muntlig og skriftlig.

C. Litteratur › 4.4. Koordinering med andre fag

Emne som t.d. rapportskriving, arbeidslivsorientering og andre delemne i samfunnskunnskapsdelen av faget innbyr til undervisningssamarbeid med andre fag, t.d. med yrkeslære/yrkesfag og økonomi.

I) Kulturlivet › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Koordinering med andre fag

Emne som t.d. rapportskriving, arbeidslivsorientering og andre delemne i samfunnskunnskapsdelen av faget innbyr til undervisningssamarbeid med lærarar i andre fag.

C. Litteratur › 4. ARBEIDSMÅTAR

Tekstlesing vil vere aktuelt for delar av faget, som t.d. skjønnlitteratur og stoff til emne i samfunnskunnskapsdelen, utgangspunkt for diskusjon eller som grunnlag for skriftlege oppgåvesvar, dramatisering og rollespel.

2. MÅL

- styrke evnen til å forstå norsk og til å ordlegge seg skriftlig og muntlig på norsk utvikle lysten og evnen til å lese og forstå skjønnlitteratur orientere seg i samtiden og til å forstå og vurdere utviklingen i elevenes tospråklige og tokulturelle miljø utvikle ordforrådet i norsk 2.1 .

4. ARBEIDSMÅTER

Oppgåvene må ha forskjellig vanskegrad, og oppgavetypene må gi anledning til både informasjon og vurdering.

5. VURDERING › 5.1. Standpunktkarakterar

Ein skal også ta omsyn til dei tilleggsarbeida elevane har gjort i faget, t.d. foredrag, skriftlege særoppgaver eller andre emne dei har arbeidd særskilt med.

ARBEIDSMÅTER

Elevene må vennes til å gjøre notater og sammendrag og til å ordne stoffet for videre bruk, f. eks. til oppgaveskriving eller for gjennomgåing på skolen.

2. MÅL

- gjere elevane sikrare i å bruke morsmålet munnleg og skriftleg, ikkje minst i yrkeslivet

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

237 Språket i bruk C Språkanalyse og språktrening Kommunikasjon, sammenheng mellom språksituasjonen og språkbruk, Ulike språklige uttrykksmåten; informativt, appellativt, ekspressivt språk, Uttrykksformer; rapport, referat, resymé, bruksanvisning, utgreiing, annonse, plakat, brev, leserbrev, essay, kronikk.

2. MÅL

Alle elever skal ha arbeidet med, i enklere eller vanskeligere utforming, oppgaver fra hver av de fire hovedgrupper.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Opplæringa må sikte mot den funksjonen språket skal tene. Språket er ein viktig reiskap både i yrkeslivet og elles, og ein må derfor leggje vekt på å utvide og utvikle alle delar av språkopplæringa hos elevane - bade å forstå, snakke, lese og skrive.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Stoff til skriftlig og muntlig språktrening bør i størst mulig utstrekning hentes fra elevenes yrkestilknytning, og arbeidsoppgavene må få et slikt innhold at elevene opplever arbeidet med dem som en nødvendig del av sin yrkesforberedelse.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.5. Studieteknikk

Til den teoretiske innføringen hører drøfting av gode arbeidsvaner, forskjellige måter å lese på (oversikts- og nærlesing), notat- og referatteknikk, kildebruk og bruk av oppslagsverk.

Del 3 a › 4. ARBEIDSMÅTER

Slike oppgåver bør resultere i en skriftlig eller muntlig rapport.

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Rapporten som elevene legger fram til gi dem skrivetrening, ved framføring eller drøfting i klassen vil de få muntlig øving.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer › 4.2.2. Skriftlige arbeidsformer

Språklæren bør ha et funksjonelt sikte, og elevene må få øvinger som utvikler deres evne til å bruke språket i ulike sammenhenger.

2. MÅL

- styrke sin evne til å forstå og til å ordlegge seg

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Tolking og presisering av ord og uttrykk skal gje elevane betre innsikt i språklege nyansar og øving i klar og presis språkbruk. Slike øvingar vil kunne gå for seg både munnleg og skriftleg.

C. Arbeidsteknikk

Behandling av og øving i de enkelte soråktrekk skjer nå mer gjennom skriftlige oppgaver som lar enkeltheter inngå som ledd i helheten.

I. Munnleg bruk av språket › 1. Sidemålskunnskap

Behandling av og øving i språktrekka skjer no meir ved skriftlege oppgåver som lét detaljar gå inn som eit ledd i heilskapen.

Behandling av og øving i språktrekka skjer no meir ved skriftlege oppgåver som lèt detaljar gå inn som eit leidd i heilskapen.

Han krev også eit visst tempo i arbeidet, både når det gjeld å orientere seg i tekstar og å formulere skriftleg.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

Som grunnlag for ei såkalla langlekse kan ein tenkje seg at elevane les eit heilt diktverk, arbeider med å skrive ein storre rapport om eit yrkesfagleg emne osv.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Ein må gå gjennom ei godkjend språklære som inneheld ein kort grammatikk, dei viktigaste rettskrivingsreglane, reglar for teiknsetjing og andre skrivereglar (deling av ord, forkortingar, store og små forbokstavar o.L).

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT › 2. Formalkunnskap

Det formelle i grammatikk, ortografi og ordlære bør no vere fullført, og ein bør ta sikte på å arbeide meir med stilistiske emne og språkproblem og emne som går på bruken av språket.

2. MÅL › 1. Norsk munnleg og skriftleg

Skriftleg bruk av språket Alle språklege oppgåver tek sikte på å øve opp uttrykksevna og å øve elevane i rettskriving, teiknsetjing 0.1.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Skriftlege arbeidsformer må etter emnelistene omfatte mange typar oppgåver, alt frå enkle øvingar i rettskriving og formverk til større, samansette oppgåver.