Undervisning og arbeidsformer

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff. › Språklære .

Det nå være rimelig å individualisere opplæringen i språklære sterkt.

Elevene må få utfolde seg i skildrende stiler, men skal etter hvert få mer krevende oppgaver i sakprosa.

NORSK

De ord og begreper som knytte r seg til selvopplevde ting i heimstadlære og forming, tas opp i norsktimene, hvor elevene lærer seg å gi uttrykk for det de har erfart både muntlig og skriftlig med et høvelig ordforråd og i lett forståelig tale.

HEIMSTADLÆRE. › IV. Arbeidsolan for klassene. › 1. klasse.

Det faller da naturlig å behandle i heimstadlæren slikt som en tar for seg ved innlæring av lydene og de første små orddannelser.

NORSK › 3. Arbeidsmåter. › 1. klasse.

Norskopplæringen tar til led enkle samtaler med barna om ting de har opplevd og som interessererjdem.

NORSK › 4. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

En trekker nå eleven mer aktivt inn i samtaler om opplevelser de har hatt, eller ting som er knyttettil undervisningsstoffet.

NORSK › 4. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

En fortsetter med samtaler og diskusjoner med innhold fra skolearbeidet, elevenes opplevelser eller fra boker og radioprogrammer som har vakt interesse.

NORSK › 4. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

a). Samtaler. En øker nå kravet til sammenhengende muntlig framstilling (greie ut om et kjent emne, f. eks. et klassebesøk, en bok, et radioprogram, en ekskursjon). Det legges vekt på god diskusjonsteknikk. b). Lesing. Elevene trenes ytterligere i "moderat kortskrift". En bør stimulere elevene i fritidslesing og gjøre dem godt kjent med skolens bibliotek. c). Skriving. Stiler skrives, dels i …

HEIMSTADLÆRE. › IV. Arbeidsolan for klassene. › 2. klasse.

Sette opp et garn i klassen og la fisken "sette seg fast" Arbeid: Samtale om fisking og annet arbeid i den forbindelse.

NORSK › 3. Arbeidsmåter. › 1. klasse.

En bør tidlig begynne med små rolleleker og enkel dramatisering.

NORSK › 4. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

Lærerens fortelling har fortsatt en bred plass ved siden av samtaler, rolleleik, dramatisering, rim og regler.

HEIMSTADLÆRE. › 111. Rettleiing. › 1. Generelle merknader.

Et ypperlig middel til aktivisering er også sangleker, dramatisering og fortelling, muntlig og skriftlig.

SAMFUNNSFAG.

Dette sammen med bilde band, film og gruppearbeider skaper den avveksling som er nødvendig.

NORSK › 4. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse B.

Det legges nå mer arbeid i stiloppgåvene (også i grupper) særlig med tanke på klar og saklig framstilling.

NORSK › 3. Arbeidsmåten.

Et lydband kan innspilles av elevene som en arbeidsbok, med tekst og lydillustrasjcner, og sem gruppearbeid vil det kunne aktivisere elever med de fcrskjelligste interesser og evner: litterære, kunstneriske, tekniske osv.

SAMFUNNSFAG. › I. MÅL. › 2. Fellesskapfølelsen.

Samfunns f agene må derfor, for ågi en kompensasjon for dette,gi elevene anledning til arbeid i mindre grupper og individuelt og til dels arbeid utenom skolen, slik at elevene får trening i å ta ansvar og blir ledet til å søke kontakt med andre og derved føle felleskap utover skolen og internatet.

HEIMSTADLÆRE. › 111. Rettleiing. › 1. Generelle merknader.

Et ypperlig middel til aktivisering er også sangleker, dramatisering og fortelling, muntlig og skriftlig.

SAMFUNNSFAG.

For å spare elevene bør faglesingen integreres med lesing i norskt ime ne.

NORSK

Lærerne i disse fag bør derfor i nært samarbeid legge opp sitt arbeidsprogram.

NORSK › 1. Generelle merknader.

Videre må norsklæreren søke kontakt med lærerne i andre fag, slik at det blir en integrert undervisning når det gjelder begrepsdannelse og forestillingslivet.

SAMFUNNSFAG. › I. MÅL. › 11. Samfunnsfagene og andre fa

Den integrerte undervisningen i samfunns f agene med tilknytning til de øvrige fag skal hjelpe elevene til å få kunnskapssammenheng og et helhetsbilde av samfunnet og samfunnslivet sett i geografisk og historisk perspektiv.

SVAKSYNTE › Generelle merknader:

da Bokstaver og tall gjøres gradvis mindre. Tidspunktet forminskningen skal begynne avhenger av elevens synsevne og intelligensnivå, men målet må være at elevene i løpet av barneskolen går over til vanlige lærebøker, eventuelt med støtte av optiske hjelpemidler.

NORSK › 3. Arbeidsmåten.

Skal en følge fagets vanlige tidsskjema, blir en derfor nødt til å konsentrere seg om de sentrale deler av stoffet i den tiden en har til rådighet.

SAMFUNNSFAG. › IV. Arbeidsplan for klassene.

I barneskolen kan pensum for 4.-6. klasse fordeles over 4 år etter den enkelte klasses behov (sml. plan for norsk og matematikk.) En viser til den vanlige planen, side 161.

2. I Modersmaal.

Da Verdenshistorien kun kan faa en uforholdsmæssig kort Tid, naaes der i døtte Fag lettest nogen Fasthed og Holdning ved at lade de verdenshistoriske Fortællinger, saavidt det falder naturlig, slutte sig om og støtte sig til det mere bekjendte: Bibelhistorien og Kirkehistorien.

4. I Geografi.

Læreren fæster Børnenes Opmerksomhed paa Naturgjenstandene omkring dem og vænner dem under Samtale om Dyr og Planter, Land og Vand, Berg og Dal, Bæk og Fos o. s. v. til at iagttage med Omhu og Nøiagtighed og opfatte de almindelige geografiske Udtryk.

4. I Geografi.

Hele Undervisningen mundtlig, og Læreren søger ved Spørgsmaal og Samtale at sikre sig, at Børnene opfatter og bevarer Indholdet.

4. I Geografi.

b. Almindeligt Kjendskab til Europa og Nordamerikas forenede Stater, samt de øvrige Verdensdele, i den Udstrækning det kan naaes.

… virkelig, nøiagtig Besked af Bøger. Staveøvelserne bor ikke helt ophøre, naar Børnene kan renlæse. Ved Læseøvelserne maa der lægges Vægt paa langsom, tydelig og rigtig betonet Udtale. Læreren bør ofte læse fore. De under b. opførte Vers og Sange bor først foresiges og videre foresynges, indtil Børnene saavidt muligt kan synge dem med. Naar Børnene er blevne mere færdige i …

2. I Modersmaal.

… baade i Folkemaalet og Skriftsproget. Lidt Øvelse i at læse svensk. b. Nogenlunde sikker og rigtig skriftlig Benyttelse af Modersmaalet. Derunder det grammatiske Kjendskab, som dertil udfordres. Ved Læseøvelserne læser Læreren stundom fore. Ligeledes kan Hjemmelekser gives. Grammatikundervisningen foregaar gjennem Analyse, forft af Sætninger paa Vægtavlen, senere i Bog. Sætningsdele, Ordklasser, Hovedog Bisætninger medtages i den Udstrækning, som kræves, for …

3. I Historie.

a. Udvalgte Fortællinger af Fædrelandets Historie uden synderlig Vægt paa den historiske Sammenhæng. b. Nogle lette historiske og fædrelandske Sange. Undervisningen foregaar mundtlig. Fortællingerne maa ikke læres udenad. Men over for de nævnte Vers og Sange kan Bogen tages til Hjelp, naar de paa Forhaand er forstaaede og delvis tilegnede gjennem Forefigen og Foresyngen. Fortællingerne maa ikke ved første Gangs …

2. I Modersmaal.

Fædrelandets Historie fortælles først; dernæst gives Lekse i en kortfattet Lærebog, der dog ikke maa læres udenad.

KAPITTEL 7 › LÆRESTOFF

Litteratur er eit omfattande hovudemne som grip inn i dei fleste andre emna og har nær samanheng med andre fag og aktivitetar i skulen.

KAPITTEL 7 › SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

Dette skrivearbeidet bør, så langt det er råd, gå inn i konkrete og meiningsfylte samanhengar. Ofte kan det knytast til andre fag.

KAPITTEL 10 › ARBEIDSMÅTER

Gjennom prosjektarbeid og tverrfaglig arbeid kan elevene bl. a. utvide sitt faglige ordforråd og få kunnskaper gjennom sammenlignende språklære.

KAPITTEL 10 › GENERELT

Tverrfaglig arbeid kan være med på å gi slike positive erfaringer og styrke språklig toleranse.

KAPITTEL 12 › LÆRESTOFF

Fagplanen for norsk som andrespråk har sterkere vekt på integrering med andre fag, og den har mindre vekt på kreative ferdigheter, enn fagplanen i norsk for elever med norsk som morsmål.

KAPITTEL 12 › ARBEIDSMÅTER

De emnene som trekkes inn fra andre fag, bør bearbeides i samtaler om tekster og bilder, i rollespill, sang og tegning på en slik måte at elevene kan engasjere seg i stoffet.

KAPITTEL 12 › EMNER

De praktiske språkferdighetene må elevene utvikle i arbeid med spesielle emner. Emnene hentes fra annen fagundervisning på samme klassetrinn.

KAPITTEL 15 › LÆRESTOFF

I praktisk undervisning kan ein kombinera stoff frå fleire hovudemne og frå andre fag.

KAPITTEL 15 › LÆRESTOFF

Med orienteringsfag som utgangspunkt kan lærestoff og arbeidsmåtar frå andre fag setjast inn i samanhengar som er naturlege og meiningsfylte for elevane.

KAPITTEL 15 › BARN SIN KVARDAG

Spørsmål om heim og familie må sjåast i samanheng med heimkunnskap.

KAPITTEL 15 › SAMEFOLKET — SÅMI ÅLBMOT

Stoff om samefolket skal og trekkjast inn der det er naturleg i andre hovudemne og i andre fag.

KAPITTEL 15 › KROPP OG HELSE

Ein bør i det heile arbeida tverrfagleg med dette hovudemnet.

KAPITTEL 16 › LÆRESTOFF

Enkelte hovedemner og delemner er tematisk beslektet med emner i andre fagplaner. Dette kan gi grunnlag for tverrfaglige arbeidsopplegg (jf. kap. 2).

KAPITTEL 16 › INDIVID, FAMILIE OG LOKALSAMFUNN

Delemner om familiens rolle og oppgaver bør sees i sammenheng med hovedemner og delemner i heimkunnskap.

KAPITTEL 16 › SAMENE — EN URBEFOLKNING

Arbeidet skal videreføre hovedemnet om samefolket i orienteringsfaget på barnetrinnet.

KAPITTEL 16 › NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

185 Arbeidet med dette hovedemnet bør sees i sammenheng med norsk økonomisk og sosial historie, jf. hovedemnet Det norske samfunnet i forandring.

KAPITTEL 16 › VERDENSSAMFUNNET I FORANDRING

Innenfor hver region bør viktige geografiske og historiske særtrekk og aktuelle samfunnsforhold sees i sammenheng.

KAPITTEL 7 › KOMMENTARAR

Det er og eit overordna siktemål med planen å verna om samtaleforma og dei levande talemålsvariantane.