Lesing

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT › 2. Litteratur frå andre land

Med oversiktslesing meiner ein at eleven skal kjenne grunntrekka av verket slik at han kan gje att hovudinnhaldet i det og plassere det i litteraturhistorisk og tematisk samanheng og avgjere kva for genre det høyrer til.

2. MÅL

… at dei kan nytte det som reiskap når dei skal formidle eigne tankar, kjensler og meiningar skaffe seg noko innsikt i korleis språket verkar slik at dei betre kan forstå, tolke og vurdere det andre ønskjer å formidle, anten dette skjer munnleg eller skriftleg utvikle evna til å forstå ulike typar litteratur, og skaffe seg eit visst kjennskap til norsk …

2. MÅL

- skaffe seg noko innsikt i korleis språket verkar slik at dei betre kan forstå, tolke og vurdere det andre ønskjer å formidle, anten dette skjer munnleg eller skriftleg

2. MÅL

I arbeidet med skjønnlitteraturen er det viktig å oppøve elevenes sans for litterære virkemidler og forståelse for sammenheng og mening i litteraturen.

2. MÅL › 2.1. Kommentar til målet

I arbeidet med skjønnlitteraturen er det viktig å oppøve elevenes sans for litterære virkemidler og forståelse for sammenheng og mening i litteraturen.

C. Litteratur

Her må elevane få lese litteratur (dikt. noveller, forteljingar/romanar, sakprosa) som dei kan ha glede av. og som kan gje dei innsikt i forhold og problem som har med samfunnet og det allmennmenneskelege a gjere.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Det er ikkje noko krav at alle skjønnlitterære genrar skal vere representerte i det utvalet som ein klasse gjer, men ein må ta omsyn til det overordna målet for faget, som bl. a. seier at undervisninga skal utvikle evna hos elevane til å oppfatte og oppleve dei estetiske og etiske verdiane som diktinga rommar.

C. Litteratur › 1) Idretten › 3.3. Kommentarar til emnelista

Ein bør leggje mindre vekt på om utvalet er representativt for norsk litterær tradisjon. Det er viktigare at litteraturen engasjerer elevane.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6.12. Abstrakt—konkret undervisning

Denne læringsforma favoriserer dei elevane som er flinke til å lese, som har evna til å tenkje abstrakt og som meistrar den terminologien lærebøkene bruker.

Dessutan blir det kravt ei grundig innføring i dialektane, idet ein skal gå igjennom om lag fem sider dialektprøver ekstra frå ulike kantar av landet.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Det vil ofte vere naturleg å knyte oppgåvene til det stoffet ein arbeider med under punkt 3.2.0., lesing.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.5. Koordinering med andre fag

Ein del emne i samfunnsfag vil kunne utdjupe litteraturlesinga og gje elevane betre innsikt i og større forståing av dei problema litteraturen tek opp.

C. Arbeidsteknikk .

Hovedmengden av oppgavene hentes fra gruppen Resonnerende fremstillinger, men også de andre gruppene bør være representert, særlig oppgavetyper som Personlig formet essay og Tolking av litterær tekst.

C. Arbeidsteknikk .

Elevene skal da ha kjennskap til særdragene i de dialektene de leser prøver av.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

57 Andre munnlege aktivitetar: På skolen vil mykje tid gå med til samtaleundervisning om stoff som elevane har lese.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

Språkhistorie, norrønt mål og norske dialektar (Elevar som har følgt emnelista for språkhistorie, norrønt mål og norske dialektar på det 2. årssteget, kan sløyfe arbeidet med språkhistorie på det 3. årssteget, og elles berre lese det tekstutvalet i norrønt mål og dialektar som er nemnt nedanfor.) Innføring i viktig norsk språkhistorie, med vekt på norrøn og mellomnorsk tid, t.d.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

Hovudmengda av oppgåvene må ein hente frå gruppa resonnerande framstillingar, men også dei andre gruppene bør vere representerte, særleg oppgåvetypar som personleg forma essay og tolking av litterær tekst.

Elevane må lære seg å tolke tekster, tabellar og diagram.

2. MÅL

- skaffe seg noko innsikt i korleis språket verkar slik at dei betre kan forstå, tolke og vurdere det andre ønskjer å formidle, anten dette skjer munnleg eller skriftleg

2. MÅL

Begge målformene må vere representert i det litteraturutvalet ein les.

2. MÅL

Litteratur- og litteraturhistorie tek ein berre med i den grad det stimulerer evna til å oppleve skjønnlitteratur.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Det er ikkje noko krav at alle skjønnlitterære genrar skal vere representerte i det utvalet som ein klasse gjer, men ein må ta omsyn til det overordna målet for faget, som bl. a. seier at undervisninga skal utvikle evna hos elevane til å oppfatte og oppleve dei estetiske og etiske verdiane som diktinga rommar.

C. Litteratur › 4. ARBEIDSMÅTAR

Høvelege heimeoppgåver kan t.d. vere enkle skriftlege oppgåver, tekstlesing (skjønnlitteratur eller sakprosa) som skal danne grunnlaget for klassediskusjon, førebuing til samtale eller kort foredrag om eit sjølvvalt emne.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Munnlege øvingar må få ein brei plass under arbeidet med det stoffet som er skissert i punkt 3.2.0. i emnelista, lesing.

C. Arbeidsteknikk

30 19 4 århundre 2 større verk Et utvalg dikt (10-15 s.) Arbeidet med litteraturhistorien skjer i tilknytning til lesningen.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

Elevane skal da ha kjennskap til særdraga i dei dialektane dei les prøver på.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTAR › 6.2. Lærestoffet

Det vil her kunne dreie seg om ulike former for sanseforstyrringar eller sansedefektar, og tale-, lese- eller skrivevanskar.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.1. Felles for alle linjene › 3.2.1.0. Språkleg opplæring

Den språklege analysen kan t.d. vere å tolke utsegner, å analysere argumentasjon og særlege drag ved avisspråket, vekebladsspråket, fagspråket (t.d. årsmeldingar og marknadsrapportar) og det politiske språket og å studere kritisk avisinnlegg og munnlege framføringar (t.d.

EVALUERING

Det er viktig at prøvene legges slik opp at de ikke bare blir produksjon av huskestoff, men slik at de også prøver elevens evne til å ordne og behandle et stoff og vurdere kritisk.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Ein må kunne bruke aviser, tidsskrifter 0.1. i undervisninga dersom ein legg vekt på å vurdere stoffet kritisk.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Elevane bor få oving i å notere både under tradisjonell klasseromsundervisning. under stillelesing på skolen og under lekselesing heime.

Del 3 a › 2. MÅL

… eller tenkere — Idégrunnlaget bak velferdsstaten — Synet på barn gjennom tidene — En ad-hoc-organisasjon fra 1970-årene og idégrunnlaget bak den — Analyse av et tidsskrift eller en avis med tanke på å få fram det sentrale idégrunnlaget — En vurdering av argumenter som ble/blir brukt i politiske debatter, for eksempel: kravet om en ny økonomisk verdensordning eller innføring av …

I. Munnleg bruk av språket

Ein skal da lese sju sider norrøne tekstar ekstra, med noko større krav til omsetjing og opplesing.

C. Arbeidsteknikk .

En leser da 7 sider norrøne tekster ekstra, med noe større krav til oversettelse og opplesning.

I. Munnleg bruk av språket

Ein skal da lese sju sider norrøne tekstar ekstra, men noko større krav til omsetjing og opplesing.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

… på både hovudmålet og sidemålet klassesett av høveleg nordisk skjønnlitteratur, og av ikkje-nordisk skjønnlitteratur i omsetjing skolekringkastingsprogram, klassesett av teksthefta og lydband med god teknisk kvalitet utval av innlesen skjønnlitteratur på lydband eller plater dialektprøver inntalte på band og teksthefte til prøvene eit godt utval av sakprosastoff i klassesett oppslagsbøker og andre hjelpebøker for opplæringa i språkkunnskap og litteraturhistorie, både …

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTAR › 6.2. Lærestoffet

Gjennom undervisninga må ein prøve å fremje evna hos elevane til å lese og forstå, til å formidle innsikt og meiningar og til å gjere arbeid i eit yrke.