Lesing

I. Munnleg bruk av språket

… skriftlege arbeid, diskusjon, gruppearbeid, foredrag osv., og drøfting av aktuelle hendingar i skolemiljøet og elles. Emneliste for 1. årssteget (Døme på munnlege aktivitetar; kjernestoffet er i kursiv.) Høgtlesing (og stillelesing med etterfølgjande utgreiing) Samtale (gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av t.d. rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med førebudde innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Song Kritisk studium av massemedium (aviser, …

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

… skriftlege arbeid, diskusjon, gruppearbeid, foredrag osv., og drøfting av aktuelle hendingar i skolemiljøet og elles. Emneliste for 1. årssteget: (Døme på munnlege aktivitetar; kjernestoffet er i kursiv.) Høgtlesing (og stillelesing med etterfølgjande utgreiing) Samtale (i gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av t.d rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med førebudde innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Song Kritisk studium av massemedium …

I. Munnleg bruk av språket

… skriftlege arbeid, diskusjon, gruppearbeid, foredrag osv., og drøfting av aktuelle hendingar i skolemiljøet og elles. Emneliste for 1. årssteget (Døme på munnlege aktivitetar; kjernestoffet er i kursiv.) Høgtlesing (og stillelesing med etterfølgjande utgreiing) Samtale (i gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av t.d. rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med førebudde innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Song Kritisk studium av massemedium …

I. Munnleg bruk av språket

Analysen knyter seg til ein eller fleire tekstar (dikt, novelle, utdrag).

Samfunnsfag › I. Nordens historie › 3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

Elevene skal lære å lese historiske framstillinger spørrende og kritisk.

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Elevene skal finne noe stoff ved skumlesing, noe ved hjelp av innholdsfortegnelse og register, noe ved hurtig lesing av bred framstilling og noe ved nøye analyse av konsentrerte, relativt vanskelige tekster som forutsetter understreking og notater.

I. Munnleg bruk av språket

Ein skal da lese sju sider norrøne tekstar ekstra, men noko større krav til omsetjing og opplesing.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

Ein skal da lese sju sider norrøne tekstar ekstra, med noko større krav til omsetjing og opplesing.

C. Litteratur › 1) Idretten › 3.3. Kommentarar til emnelista

Elevane bor få lese enkel, nyare skjønnlitteratur, og begge målformene bør vere representerte.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

En slik lesning av historien kan oppfattes som en mellomting mellom den sammenhengende oversiktslesningen og epokelesningen.

I. Munnleg bruk av språket

… skriftlege arbeid, diskusjon, gruppearbeid, foredrag osv., og drøfting av aktuelle hendingar i skolemiljøet og elles. Emneliste for 1. årssteget (Døme på munnlege aktivitetar; kjernestoffet er i kursiv.) Høgtlesing (og stillelesing med etterfølgjande utgreiing) Samtale (i gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av t.d. rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med førebudde innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Song Kritisk studium av massemedium …

Litteraturlesningen i 2. årskurs har to hovedfunksjoner.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1. Emnelister

- lesing av eit utval litteratur frå dei andre nordiske landa

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Det stoffet som elevene skal tilegne seg ved lesing, bør være presentert i ulike skriftlige framstillingsformer.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.4. Studietekniske arbeidsmåtar › 3.2.4.2. Lekselesing

3.2.4.2. Lekselesing

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.0. Generelt om dei tre årsstega

- lesing av eit mindre utval litteratur frå dei andre nordiske landa og dessutan noko framand litteratur i omsetjing

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer

Tema er tenkt som utfyllende og appetittvekkende lesning i undervisningen og skal gjøre stoffet mer levende.

C. Arbeidsteknikk

… ulik art Oversettelse Referat (fra tekster, båndopptak, foredrag, diskusjon) Rapport, resymé Kommentar (til tekster og båndopptak) Oversikt Personlig pregede fremstillinger: Skildring, skisse Fortelling Leserbrev Oversettelse Personlig formet essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Petitkåseri» humoreske Resonnerende fremstillinger: Resonnerende oppgaver, gjerne med vurdering, Argumentasjon og/eller dokumenterende oppgaver Debattinnlegg Tolkinger og presiseringer Yrkespregede oppgaver: Videreføring av virksomhetene fra 1. år …

Samfunnsfag › I. Nordens historie › 11. Verdenshistorie

… ca. 1850 leses som en sammenhengende oversikt der alle hovedperioder må være med. Alternativ 2. Epokelesning Det velges én epoke fra hvert av de fire tidsrom a-d. Epokene knyttes sammen med oversiktslesning. Denne skal ikke regnes med til eksamenspensum. Som regel vil det være mest praktisk at klassen velger de samme emnene, men der arbeidsmåten gjør det naturlig, kan en …

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING

Forskjellige klasser har f.eks. lest ulike litteraturutvalg i norsk og fremmedspråk, og elever også i samme klasse — har arbeidet med ulike emner for særoppgaver.✓

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Ein del av differensieringstiltaka, t.d. ulike former for lesing og skriftleg arbeid, kan ein gjere i klasserommet.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4.4. Organisasjonsformer

Ein del av differensieringstiltaka, t.d. ulike former for lesing og skriftleg arbeid, kan ein gjere i klasserommet.

B. TILVALSSTOFF

Slik må ein kunne auke elevane sin tame i å skrive og lese våre to offisielle målformer.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTAR › 6.2. Lærestoffet

Gjennom undervisninga må ein prøve å fremje evna hos elevane til å lese og forstå, til å formidle innsikt og meiningar og til å gjere arbeid i eit yrke.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Dei må kunne gjere greie for opplysningar og synspunkt i ein tekst og kunne lage ein sjølvstendig kommentar.

Del 1 › INDUSTRIFAG

Slike timer kan brukes til elevrådsmøter og sosialpedagogiske oppgaver, til samråding av ulike slag eller til lekselesing eller andre former for arbeid på egen hånd.

B. TILVALGSSTOFF

Men i grunnkurset bør det legges mest vekt på sidemålet i muntlige sammenhenger, f.eks. gjennom lesing av tekster av ulike slag.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

Hovudmengda av oppgåvene må ein hente frå gruppa resonnerande framstillingar, men også dei andre gruppene bør vere representerte, særleg oppgåvetypar som personleg forma essay og tolking av litterær tekst.

4. ARBEIDSMÅTER

Til den teoretiske innføringen hører drøfting av gode arbeidsvaner, forskjellige mater å lese på (oversikts-, nærlesing), notat- og referatteknikk, kildebruk og bruk av oppslagsverk.

2. MÅL

Elevene skal bare ha skriftlig opplæring i én av de norske målformene, men ca. en fjerdedel av det stoffet som elevene leser, skal være i den andre målformen.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Elevane bor få oving i å notere både under tradisjonell klasseromsundervisning. under stillelesing på skolen og under lekselesing heime.

C. Arbeidsteknikk .

En innføring i norrønt mål, som sikter mot å gi elevene forståelse for og kjennskap til norrønt som system og til noen særtrekk ved språket i forhold til moderne norsk (bøyningsspråk, kasusspråk, kongruens forhold, ordstilling, bruk av formord) .

4. ARBEIDSMÅTER › 4.5. Studieteknikk

Til den teoretiske innføringen hører drøfting av gode arbeidsvaner, forskjellige måter å lese på (oversikts-, nærlesing), notat- og referatteknikk, kildebruk og bruk av oppslagsverk.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Leseøvingar med rettleiing skal hjelpe elevane til ein betre og sikrare uttale, ei tydelegare og meir samanhangande lesing og ei klarare framføring av stoffet.

I. Munnleg bruk av språket

Eitt mål for den munnlege undervisninga må vere at elevane kan lese tydeleg og riktig, og kan oppfatte og formidle innhaldet i tekstar som dei arbeider med.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Ein må lese dei litterære tekstane (skjønnlitteratur, 3.2.0.0., og sakprosa, 3.2.0.1.) med tanke på oppleving og innleving.

MÅL › 2.2. Kommentar til målet

Litteraturlesning har som et viktig mål å gjøre elevene glad i å lese, men bør også sikte mot å utvide deres ordforråd, utvikle deres samfunnsinteresse og gi innsikt i menneskelige forhold.

2. MÅL › 2.1. Kommentar til målet › 2.1.1. Felles for begge linjene

Litteraturlesing er ein viktig del av opplæringa. Ein må velje stoffet med det siktemålet at det skal fremje den personlege voksteren og modninga hos elevane og gjere dei glade i å lese.

2. MÅL

… medviten haldning til språket få innblikk i språksituasjonen her til lands og i andre fleirspråklege samfunn i Norden få øving i å oppfatte og oppleve ulike slag litteratur, føresetnader for å lese med rikare utbyte, og få større interesse for verdifull lesnad skaffe seg kjennskap til norsk litteratur og til viktige periodar i norsk litteraturhistorie, noko kjennskap til dansk og …

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT › 2. Litteratur frå andre land

Utvalet skal ein lese dels som fordjupingslesing, dels som oversiktslesing.

Resten av verket kan leses som oversiktslesning.

Også i enkelte deler av større verk vil det være behov for fordypning.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Tekstanalyse og tolking kan ein naturleg knyte til fordjupingslesinga.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer

De må vennes til å analysere kart og bilder og tolke statistiske tabeller og diagrammer.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Denne arbeidsforma vil vere vanleg når ein studerer dikt, noveller og korte sakprosatekstar.

2. MÅL

2.1 Arbeidet med faget skal gjere elevane sikrare i å bruke morsmålet munnleg og skriftleg gjere det lettare for dei å lese skjønnlitteratur og fagstoff med utbyte skape ei medviten og engasjert holdning til samfunnet og medmenneska, særleg med vekt på evna til sjølvstendig vurdering og samarbeid.

B. TILVALGSSTOFF

Det er ikke et mål at elevene kan snakke sidemålet, men de må i størst mulig grad lære seg å forstå det både i tale ogskrift.

I. Munnleg bruk av språket

Denne teksten er grunnlag for anten eit resonnerande svar, å vurdere tekstinnhaldet og/eller argumentasjon eller ei resonnerande utgreiing om emnet, eller ei personleg prega framstilling, td. ein kommentar til teksten og/eller emnet 2.

C. Arbeidsteknikk .

Denne teksten danner grunnlag for enten en resonnerende besvarelse, f. eks. vurdering av tekstinnholdet og/eller argumentasjonen eller en resonnerende utgreiing om emnet, eller en personlig preget fremstilling, f. eks. en kommentar til tekst og/eller emne.