Lesing

B. TILVALSSTOFF

- innhaldet i teksten, og den informasjonen som teksten gir

2. MÅL

- få øving i å oppfatte og oppleve ulike slag litteratur, føresetnader for å lese med rikare utbyte, og større interesse for verdifull lesnad

C. ARBEIDSTEKNIKK

Særleg på det 1. årssteget er det nyttig at ein medvite arbeider etter ein bestemt arbeidsteknikk og etter ein bestemt plan. Men dette arbeidet må ikkje utvikle seg til ei eiga verksemd på sida av dei andre aktivitetane i faget. Leseteknikkar (oversikts-, nær- og skumlesing) Notatteknikk Bruk av oppslagsbøker og bibliotek 3.2.2. Emneliste for 2. årssteget

2. MÅL

… medviten haldning til språket få innblikk i språksituasjonen her til lands og i andre fleirspråklege samfunn i Norden få øving i å oppfatte og oppleve ulike slag litteratur, føresetnader for å lese med rikare utbyte, og få større interesse for verdifull lesnad skaffe seg kjennskap til norsk litteratur og til viktige periodar i norsk litteraturhistorie, noko kjennskap til dansk og …

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6.12. Abstrakt—konkret undervisning

I mange fag har undervisninga vore basert på å lese læreboker.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Fordjupingslesing skal hjelpe elevane til å forstå eit stoff, gjerne i detalj, når det gjeld språk og innhald.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Tekstanalyse og tolking kan ein naturleg knyte til fordjupingslesinga.

Del 3 a › 2. MÅL

Både i arbeidet med de obligatoriske emnene og i fordypningsemnene må det legges vekt på å øve elevene i kritisk lesning og selvstendig vurdering.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Ein må lese dei litterære tekstane (skjønnlitteratur, 3.2.0.0., og sakprosa, 3.2.0.1.) med tanke på oppleving og innleving.

C. STUDIETEKNIKK

Særleg på det 1. årssteget er det nyttig at ein medvite arbeider etter ein bestemt arbeidsteknikk og etter ein bestemt plan. Men dette arbeidet må ikkje utvikle seg til ei eiga verksemd på sida av dei andre aktivitetane i faget. Leseteknikkar (oversikts-, nær- og skumlesing) Notatteknikk Bruk av oppslagsbøker og bibliotek 3.1 .2. Emneliste for 2. årssteget

2. MÅL

- utvikle evna til å forstå ulike typar litteratur og skaffe seg eit visst kjennskap til norsk litteratur

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Denne arbeidsforma kan gje elevane verdifull øving for seinare utdanning og yrke Fordjupingslesing skal hjelpe elevane til å forstå eit stoff, gjerne i detalj når det gjeld språk og innhald.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

4.2.5 Under arbeidet med litteraturen bør ein setje seg grundig inn i dei litterære verka som ein les.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.1. Felles for alle linjene › 3.2.1.0. Språkleg opplæring

b) Opplæring i rett og tydeleg høgtlesing og effektiv stillelesing av tekstar og sakprosa.

I. Munnleg bruk av språket

… skriftlege arbeid, diskusjon, gruppearbeid, foredrag osv., og drøfting av aktuelle hendingar i skolemiljøet og elles. Emneliste for 1. årssteget: (Døme på munnlege aktivitetar; kjernestoffet er i kursiv.) Høgtlesing (og stillelesing med etterfølgjande utgreiing) Samtale (i gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av t.d rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med førebudde innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Song Kritisk studium av massemedium …

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.1. Arbeidsformer

Leseøvingar med rettleiing skal hjelpe elevane til ein betre og sikrare uttale, ei tydelegare og meir samanhengande lesing og ei klarare framføring av stoffet.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.1. Arbeidsformer

Slike øvingar vil det særleg vere naturleg å ta opp på det 1. årssteget.

2. MÅL › 1. NORSK MUNNLEG OG SKRIFTLEG

A. Munnleg bruk av språket Samtale (i klasse eller gruppe) Diskusjon (med og utan førebudde innlegg) Presentasjon av rapportar og referat Enkle foredrag Høgtlesing B. Skriftleg bruk av språket Alle språklege oppgåver tek sikte på å øve opp uttrykksevna og å øve elevane i rettskriving, teiknsetjing 0.1. Arbeidet med skriftleg norsk omfattar også at ein arbeider med det utvalet av …

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Slike øvingar vil det særleg vere naturleg å ta opp på det 1. årssteget.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Slike øvingar vil det særleg vere naturleg å ta opp på det 1. årssteget.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Leseøvingane må ein knyte til kjent stoff av ulikt slag med stigande vanskegrad.

C. ARBEIDSTEKNIKK

Særleg på det 1. årssteget er det nyttig at ein medvite arbeider etter ein bestemt arbeidsteknikk og etter ein bestemt plan. Men dette arbeidet må ikkje utvikle seg til ei eiga verksemd på sida av dei andre aktivitetane i faget. Leseteknikkar (oversikts-, nær- og skumlesing) Notatteknikk Bruk av oppslagsbøker og bibliotek 3.2.2. Emneliste for 2. årssteget

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.1. Arbeidsformer

Også i ein del større verk vil det vere behov for fordjuping.

C. Litteratur › 4. ARBEIDSMÅTAR

Fordjupingslesing skal hjelpe elevane til å forstå eit stoff, gjerne i detalj.

C. Litteratur › 4.2. Arbeidsformer

I tillegg kan det vere aktuelt å lese skjønn litterære tekstar som fordjupingslesing med tanke på å samtale om innhaldet og synsmåtane i teksten.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Ein må ta sikte på å arbeide inn forskjellige lesemåtar som skumlesing, fortlesing, normallesing og tungtlesing.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Også i ein del større verk vil det vere behov for fordjuping.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Stoffet skal ein i hovudsak ta frå tida før 1900 og stort sett lese det som oversiktslesing.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Oversiktslesing skal øve elevane i å setje seg inn i ei større stoffmengd og i å skaffe seg oversikt over dei viktigaste momenta i ein tekst.

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer

Oversiktslesning skal gi elevene trening i å sette seg inn i hovedtrekkene i et emne.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Når ein arbeider med litteratur, bør ein veksle mellom fordjupingslesing og oversiktslesing gjennom alle tre årsstega, både for klassen og for kvar elev.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.1. Arbeidsformer

Når ein arbeider med litteratur, bør ein veksle mellom fordjupingslesing og oversiktslesing gjennom alle tre årsstega, både for klassen og for kvar elev.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

I andre større verk kan ein lese delar som fordjupingslesing og resten som oversiktslesing.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

Under dette arbeidet vil det høve å drøfte kjeldebruk, kjeldekritikk. objektivitet, subjektivitet, kriterium for kva som er sant og truverdig.

A. KJERNESTOFF

- kritisk vurdering av innhald og bodskap

2. MÅL

… skal utvikle elevenes evne til å uttrykke seg godt og hensiktsmessig i forskjellige situasjoner både skriftlig og muntlig, gi elevene trening i å lese og stimulere interessen for ulik litteratur, samt å gi elevene øving i å bruke massemedia kritisk som informasjonskilder, øke elevenes kunnskaper om hvordan samfunnet fungerer, oppøve evnen til selvstendig og kritisk vurdering og fremme en bevisst …

I. Kommunikasjon - forståing og teori › 11. Språket i bruk

øving i å bruke språket både som hovudmål og sidemål øving i å analysere argument øving i presisering og tolking

I. Munnleg bruk av språket

årssteget: (Døme på munnlege aktivitetar; kjernestoffet er i kursiv.) Høgtlesing (og stillelesing med etterfølgjande utgreiing) Samtale (i gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av t.d rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med førebudde innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Song Kritisk studium av massemedium (aviser, bøker, brosjyrar o.l.) Møteleiing Intervju

A. KJERNESTOFF

Tilhøvet mellom sendar og mottakar i aviser og andre massemedium objektivitet og påverknad kritisk vurdering av innhald og bodskap

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Det er viktig at elevane lærer å vurdere stoffet frå desse kjeldene kritisk.

2. MÅL

- få øving i å ordleggje seg naturleg, klart og presist både munnleg og skriftleg få innsikt i dei prosessane som er ein føresetnad for munnleg og skriftleg kommunikasjon utvikle evna til sjølvstendig og kritisk vurdering generelt, men 6g i høve til massemedia og andre informasjonskjelder

2. MÅL

- få øving i å bruke bøker, aviser og andre massemedium kritisk som infor masjonskjelder.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Dei må kunne gjere greie for opplysningar og synspunkt i ein tekst og kunne lage ein sjølvstendig kommentar.

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

Ett mål for den muntlige opplæringen må være at elevene kan lese tydelig og riktig og at de kan oppfatte og formidle innholdet i tekster de arbeider med.

2. MÅL

… og presist både muntlig op skriftlig, orientering om norsk språkutvikling og om aktuelle språkproblemer for derved å fremme en aktiv op bevisst holdning til språket, øving i å oppfatte og oppleve forskjellige slag litteratur, forutsetninger for å lese med rikere utbytte og større inter esse for verdifull lesning, kjennskap til norsk litteratur og til viktige perioder i norsk litteraturhistorie, noe …

B. TILVALGSSTOFF

Ifølge målet for faget skal elevene utvikle evnen til å lese og forstå skjønnlitteratur.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

hundreåret) (Eventuelt ei elementær innføring i filmkunnskap og filmforståing) På det 1. årssteget er det viktig at tekstutvalet tek sikte på å utvikle lesegleda hos elevane og lysta til å arbeide med litteratur.

På 1. årssteget er det viktig at tekstutvalet tek sikte på å utvikle lese- gleda hos elevane og lysta til å arbeide med litteratur.

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til målet

Målet må vere at elevane blir i stand til å lese med rikare utbytte og større glede.

2. MÅL

- få øving i å oppfatte og oppleve ulike slag litteratur, føresetnader for å lese med rikare utbyte, og større interesse for verdifull lesnad