Lesing

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

… den jevne lesing er det at barna har god pusteteknikk. Denne kan en øve opp 1) gjennom pusteøvinger, 2) ved å lese ordrekker på en pust, 3) ved å sette pustestrek i teksten. e. Lesefarten. I de to nederste klasser bør læreren i vesentlig grad legge arbeid på å få en tydelig artikulert uttale, og først i annen rekke å …

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Ein av føresetnadene for heile denne framvoksteren er stendig auka kjennskap til naturlovene (vitskap). I hovudsaka går ein igjennom stoffet ved at læraren fortel og skildrar, med lesing i leseboka, med utfyllande lesing og med høvelege arbeidsoppgåver på skulen og heime. Ein driv ikkje med lekselæring og leksehøyring etter læreboka. Tida etter 1814. 1. Maskinar og fabrikkar: Industriell revolusjon. Damp …

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Ordpensumet for klassa brukar ein både til lese- og skriveøvingar, og ein bør krevja det lært både med omsyn til lesing og rettskriving.

med utfyllande lesing

III. Norsk. › II. Minstekrav.

Som ei rettleiing når det gjeld lesefarten ved slutten av siste skuleåret, kan ein nemna desse tala: høgtlesine 2 160 —180 ord i minuttet. still-lesing 3 300—400 ord i minuttet.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

En skal i dette skoleåret prove å fremme tale- og lesedyktigheten ved: 1. samtale, 2. høgtlesing og fortelling, 3. lesing, 4.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Ord pensumet for klassa brukar ein både til lese- og skriveøvingar, og ein bør krevja det lært både med omsyn til lesing og rettskriving.

V. Soge › 111. Rettleiing.

… vera godt budd med høvelege læremiddel, kart, bilete av ymse slag (historiske plansjar, bilete for balloptikon, og film om det er råd), ymse slag ting og modellar, litteratur til utfyllande lesing (klassesett), handbøker (einskilde eksemplar) o. a. Har ein høve til det, nyttar ein skulekringkastinga og. Hjelperådene må vera på fastsette stader og godt ordna, såleis at ein lett finn …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

… som stille lesing. Lesestykker som gir høve til leik, bør en nytte ut på denne måten. Arbeidsoppgåver: Tegning, modellering, svar på skriftlige spørsmål. Utfyllende lesing: Små bøker med kortere fortellinger eller eventyr. 4. Rettskriving :» Dobbeltkonsonant etter kort vokal i alminnelige ord (B: gutt, slutt, sått — N: sekk, slutt, sett). Enkeltkonsonant etter lang vokal og i småord (far, han, …

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

c. Borna øver seg dagleg i å skriva på veggtavla og finna att dei same orda på plansjane, d.

b. Innholdsoppfatning: Elevene skal kunne gjengi innholdet av lettere stoff som de har gjennomgått ved høgtlesing eller stillelesing.³

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Norskopplæringa skal vekkja og fremja målskjensla og språkmed vitet hjå elevane og hjelpa dei til å skjøna tankar og kjensler som er ordlagde i målet.✓

111. Norsk. › I. Mål.

Ved høgtlesing må ein passa på at farten ikkje vert så stor at lesinga vert utydeleg og vanskeleg å skjøna.✓

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Etter at borna har fått leseboka, skal dei ved hjelp av denne boka kunna: 1. skriva einfelte avskrifter, 2. svara på lette spørsmål.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Ein må difor ta med emne som klarar opp ymse sider av livet såleis som det var og er i sitt rike mangfelde — på heimstaden og elles — alt med eit slikt innhald og ei slik form at borna skjønar det lett og er glade i å lesa det.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

Ein må difor ta med emne som klårar opp ymse sider av livet såleis som det var og er i sitt rike mangfelde — på heimstaden og elles — alt med eit slikt innhald og ei slik form at borna skjønar det lett og er glade i å lesa det.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

Utgreiingar om ord-og innhald i det ein les, bør ein på jamnen avgrensa til berre det naudsynlege.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Den jamne lesinga rettar seg etter om borna skjønar orda, om dei fort får oversyn over ordgruppene, 2 og om dei lett kan eigna til seg innhaldet.

2. å lesa både bokmål og nynorsk, med tydeleg uttale og nokolunde rett tonelag, å skjøna og fortelja att¹ det dei les, og å kunna

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Det er viktig å gjeva elevane noko rettleiing i å nytta hjelpebøker, vanlege handbøker og boksamlingar, så ein på denne måten og ven elevane til✓ å bli glade i å lesa nyttig og god literatur.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Viktig er det å gi elevene noen rettleiing i å nytte hjelpebøker, vanlige handbøker og boksarnlinger, så en også på denne måte venner elevene til å bli glade i å lese nyttig og god litteratar.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Når ein vel litteratur, må ein koma i hug at smaken og lesetrongen til borna gjennomgår steg som er nokolunde dei same for flest alle born, og ein må passa på å lata borna få såvori lesestoff som dei likar og som høver for utviklingssteget.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

Når ein vel litteratur, må ein koma i hug at smaken og lesetrongen til borna gjennomgår steg som er nokolunde dei same for flest alle born, og ein må passa på å lata borna få såvori lesestoff som dei likar og som høver for utviklingssteget.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Ein må difor ta med emne som klarar opp ymse sider av livet såleis som det var og er i sitt rike mangfelde — på heimstaden og elles — alt med eit slikt innhald og ei slik form at borna skjønar det lett og er glade i å lesa det.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

Ho skal vekkja sansen for god lesnad og med det gjera sjelelivet til borna rikare — utvida førestellingslivet og tankelivet deira, utdjupa kjenslelivet og styrk ja den etiske sansen deira.

må passe på å la barna få slikt lesestoff som de liker, og som høver for utviklingstrinet.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

Ein må difor ta med emne som klarar opp ymse sider av livet såleis som det var og er i sitt rike mangfelde på heimstaden og elles alt med eit slikt innhald og ei slik form at borna lett skjønar det og er glade i å lesa det.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

En må ved valg av litteratur være oppmerksom på at barns smak og behov for lesing gjennomgår trin som er noenlunde de samme for de fleste barn, og en må passe på å la barna få slikt lesestoff som de liker, og som høver for utviklingstrinet.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Derimot frå tredje skuleåret bør læraren gradvis freista auka lesefarten.✓

I. Mål.

å lese både bokmål og nynorsk med tydelig uttale og noenlunde riktig betoning, å forstå og gjengi l det de leser og å kunne skaffe seg kunnskaper ved lesing, 3.

å kunna skaffa seg kunnskapar ved lesing,

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Nye arbeidsoppgåver: Framstilling ay hovedinnholdet ved avkortede setninger.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Lesing: Borna les lette, stutte stykke stilt. Lengre stykke som treng utgreiing, les dei høgt.

111. Norsk. › I. Mål.

Ein må ta sikte på ånå ein høveleg lesefart, både ved høgtlesing og still-lesing.✓

III. Norsk. › I. Mål.

… ut einfelte problem eller situasjonar, 4) å fortelja att 1 forteljingar og hendingar dei har opplevt, å bruka røynslene og kunnskapane sine i munnleg eller skriftleg utgreiing, 5) å lesa einfelt prosa eller poesi vitug og greitt, 6) å få samanheng i samtale, forteljing, lesing eller skriftleg utgreiing, 7) å skriva ortografisk rett dei vanlege ord som høyrer til alderssteget.

111. Norsk»

1 1. Lesing, a) Lesefart: En må ta sikte på ånå en høvelig lesefart både ved høgtlesing og stillelesing.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Utfyllande lesing: Kvart barn les bøker på eiga hand — øving i å lesa høgt ein bolk av ei bok som interesserer, og i å fortel ja resten av innhaldet.

b. Innholdsoppfatning: Elevene skal kunne gjengi innholdet av lettere stoff som de har gjennomgått ved høgtlesing eller stillelesing.³

111. Norsk»

å tale morsmålet sitt naturlig, greitt og tydelig uten grovere feil av artikulasjonsmessig og grammatisk art, 2. å lese både bokmål og nynorsk med tydelig uttale og noenlunde riktig betoning, å forstå og gjengi l det de leser og å kunne skaffe seg kunnskaper ved lesing, 3.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Granskar han nøgnare etter, finn han jamnast at det sit 1 Det har mykje å seia at borna fort kan få eit oversyn over dei større og mindre ordgruppene som ein etter innhaldet naturleg bør lesa saman (i eitt).

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Etteråt barna har fått leseboka, skal de ved hjelp av denne kunne: 1) skrive enkle avskrifter, 2) svare på lette spørsmål En skal i dette skoleåret prøve å fremme tale- og lesedyktigheten ved: 1) samtale, 2) høgtlesing og fortelling, 3) lesing, 4) tegning, klipping og riving, 5) leik, 6) arbeid i sandkasse, leire og plastilina.

2. å lesa både bokmål og nynorsk, med tydeleg uttale og nokolunde rett tonelag, å skjøna og fortelja att¹ det dei les, og å kunna

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

1. Taleøving: Øving av mer ukjente ord. 2. Lesing: Stillelesing med en del arbeidsoppgåver og høgtlesing. Små, lette fortellinger dramatiseres. Utfyllende lesing: Barna leser bøker på egen hånd øving i høgtlesing av et avsnitt av en bok som interesserer og i å fortelle resten av innholdet. 3. Rettskriving: E —æ - vanskeligere tilfelle. (Æ-omlyd av å, æ-lyd foran to konsonanter …

b. Innholdsoppfatning: Elevene skal kunne gjengi innholdet av lettere stoff som de har gjennomgått ved høgtlesing eller stillelesing.³

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Utfyllende lesing: Barna leser bøker på egen hand — øving i høgtlesing av et avsnitt av en bok som interesserer og i å fortelle resten av innholdet.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Utfyllende lesing: Barna leser bøker på egen hand øving i høgtlesing av et avsnitt av en bok som interesserer og i å fortelle resten av innholdet.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Utfyllande lesing; Kvart barn les bøker på eiga hand — øving i å lesa høgt ein bolk av ei bok som interesserer, og i å fortelja resten av innhaldet.

111. Norsk»

1 1. Lesing, a) Lesefart: En må ta sikte på ånå en høvelig lesefart både ved høgtlesing og stillelesing.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Omfram leseboka bør borna få høve til å lesa på eiga hand små, lette biletbøker og små bøker med stutte forteljingar eller eventyr.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

c) Borna øver seg dagleg i å skriva på veggtavla og finna att dei same orda på plansjane.