Lesing

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

… best høver for de enkelte elever. Lesefarten er imidlertid avhengig av en god leseteknikk. Det som vesentlig hindrer en tydelig og god lesing, er: 1) unødig lange panser, 2) hakking og gjentakinger, 3) utelatelser, 4) tilsettinger, 5) forandringer. Stillelesing. Gjennom alle skoleår skal barna få øving i stille lesing. På alle trin må læreren finne en rimelig fordeling mellom stille …

3. lesing,

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Yidere må barna ha en sikker uttale av de lyddeler som ordet er bygd opp av, en god uttale av det enkelte ord, en jevn lesing og en passende lesefart. 1 a.

2. Lesing: Still lesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

… 4. Muntlig f ortelling: Barna forteller om noe de har sett eller hørt. Læreren skriver opp det barna forteller så nært til barnets egen framstilling som råd er. Læreren leser opp. Klassen retter og kommer med forslag. 5. Stilskriving: Korte stiler etter selvvalt emne eller etter tegning. 6. Grammatikk: Gjenkjenning av substantivet og verbet, seiv om disse står i avvik …

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

2. Lesing: Stillelesing med en del arbeidsoppgåver og høgtlesing.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Videre ma barna ba en sikker uttale av de lyddeler som ordet er bygd opp av, en god uttale av det enkelte ord, en jevn lesing og en passende lesefart. 1 a.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Utfyllande lesing: Små bøker med eventyr, stuttare forteljingar eller forteljingar med lett, samanhangande innhald.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

En kan skrive opp på plansjer enkelte ord, først en-stavingsord med én konsonant foran vokal, så ord med flere konsonanter foran vokal: Eks.: mat med mi mor mur myk mæ mør mål — stall sted stiv stur stygg stær stø står osv.

111. Norsk. › I. Mål.

1 1. Lesing, a. Lesefart. Ein må ta sikte på å nå ein høveleg lesefart, både ved høgtlesing og still-lesing.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

… elever. Lesefarten er imidlertid avhengig av en god leseteknikk. Det som vesentlig hindrer en tydelig og god lesing, er: 1) unødig lange panser, 2) hakking og gjentakinger, 3) utelatelser, 4) tilsettinger, 5) forandringer. Stillelesing. Gjennom alle skoleår skal barna få øving i stille lesing. På alle trin må læreren finne en rimelig fordeling mellom stille lesing og høgtlesing. Særlig egnet …

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

60 Før barna får leseboka, skal de ved skriftlige arbeidsoppgåver; 1) ba lært lydene og lydtegnene, 2) kunne trekke dem sammen til ord og kunne lese korte setninger sammenhengende. Etteråt barna har fått leseboka, skal de ved hjelp av denne kunne: 1) skrive enkle avskrifter, 2) svare på lette spørsmål En skal i dette skoleåret prøve å fremme tale- og …

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

1 Borna skal tidleg læra å kjenna att vanlege ord som var, på, til, han, så er o. 1, som einingar. Dei må difor få turvande øving i å lesa slike ord så dei skjønar ordet med det same dei ser det.

2. høgtlesing og fortelling,

7. » 300—400 —»—

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… setja rette namn på ting eller bilete av ting eller dyr. Før borna får leseboka, skal dei med skriftlege arbeidsoppgåver: 1. ha lært lydane og lydteikna, 2. kunna dra dei saman til ord. Etter at borna har fått leseboka, skal dei ved hjelp av denne boka kunna: 1. skriva einfelte avskrifter, 2. svara på lette spørsmål. I dette skuleåret skal …

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

Lesing: Korte stykker med innhold som er lett å oppfatte av barna, skal en fortrinsvis bruke som stille lesing.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Skal barna ha rimelig nytte av lesearbeidet i skolen, må de 1. mestre den leseteknikk som må kreves på vedkommende alderstrin, 2.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene.

Elevene får stadig øving i å legge riktige navn på gjenstander eller bilder av gjenstander eller dyr.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Nye arbeidsoppgåver: Utgreiing av hovudinnhaldet med stutte setningar.

1. Taleøving: Å lesa ordrekkjer som er progressivt ordna.

a. Still lesing: Lesestykke som borna kan greia på eiga hand, nyttar ein til still lesing.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

For å få borna til å ljodføra og uttala greitt dei stavingar som ordet er bygt opp av, må ein rå til at ein arbeider inn desse i samband som er så einfelte som råd er.

Repetisjon av innholdet gjennom leik.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

… b.) 2. Lesing: Stillelesing av lette, korte stykker. Høgtlesing av lengre stykker som krever forklaring. Repetisjon av innholdet gjennom leik. Arbeidsoppgaver: Tegning, modellering, Bvar på skriftlige spørsmål. Utfyllende lesing: Små bøker med eventyr, kortere fortellinger …

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

52 Sjølvlydane og tvilane a-e-i-o-u-y-æ-ø-å-øy-ei-ai-au set ein etter medlydar i denne rekkjefylgja: l b-f-v-m, d-t-1-n-r-s, k-g-j.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

1 Viktig er det at barna hurtig kan få et overblikk over de større og mindre ordgrupper som etter innholdet naturlig bør leses sammen (under ett).

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

… lesefarten slik som det best høver for de enkelte elever. Lesefarten er imidlertid avhengig av en god leseteknikk. Det som vesentlig hindrer en tydelig og god lesing, er: 1. unødig lange pauser, 2. hakking og gjentakinger, 3. utelatelser, 4. tilsettinger, 5. forandringer. Stillelesing. Gjennom alle skoleår skal barna få øving i stille lesing. På alle trin må læreren finne en …

Kjem ein ikkje ut med stykket eller bolken, bør læraren lesa resten for borna, så dei får ein naturleg slutt på lesetimen.

Denne kan en øve opp 1) gjennom pusteøvinger, 2) ved å lese ordrekker på en pust, 3) ved å sette pustestrek i teksten.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

1 Ein gjev og turvande rettleiing om rett roystbruk ; Sia merknad s.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… ved hjelp av denne boka kunna: 1. skriva einfelte avskrifter, 2. svara på lette spørsmål. I dette skuleåret skal ein freista fremja tale- og lesedugleiken med 1. samtale, 2. høgtlesing og forteljing, 3. lesing, 4. teikning, 5. leik. 6. Her tek ein og med arbeid i sandkasse, leire og plastilina om det er høve til det. Kvar einskild bøyingsform av …

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Kjem ein ikkje ut med stykket eller bolken, bør læraren lesa resten for borna, så dei får ein naturleg slutt på lesetimen.

I. Mål.

Som en rettleiing når det gjelder barn som er alminnelig utrustet, kan følgende tall som viser lesefarten, tjene: Høgtlesing: l 1. skoleår 60—100 ord pr. minutt. 2. » 100—120 —»— 3. » 120—130 —»— 4. » 130—140 —»— 5. » 140—150 —»— 6. » 150—160 —»— 7. » 165—190 —»— Stillelesing-.2 4.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

En kan skrive opp på plansjer enkelte ord, først en-stavingsord med én konsonant foran vokal, så ord med flere konsonanter foran vokal: Eks.: mat med mi mor mur myk mæ mør mål — stall sted stiv stur stygg stær stø står osv.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Særlig egnet for stille lesing er: stoff av underholdende art, stoff som barna skal huske og gjøre seg nytte av seinere, stoff som siden skal bearbeides for et eller annet formål.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

3. Lesing; Stutte stykke som er lette å skjøna for borna, skal ein helst nytta til still lesing.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Lesing - —i dette og dei skuleåra som etter kjem, skal elevane få øving i å lesa både bokmål og nynorsk, a. St ill lesing: Lesestykke som borna kan greia på eiga hand, nyttar ein til still lesing.

2. Lesing: Stillelesing med arbeidsoppgaver og høgtlesing.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

1. Taleøvinger: Øving av vanskeligere ord. 2. Lesing: Stillelesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing. Nye arbeidsoppgåver: Framstilling av hovedinnholdet ved avkortede setninger. Litt dramatisering. Utfyllende lesing: Høvelige bøker med lettlest faglig innhold i tilslutning til andre fag. 3. Rettskriving E —æ -- vanskeligere tilfelle. Fortsatt innøving av o — u, kort og lang å-lgd, -nd, -Id, -rd, stum g, hj, (B: …

I. Mål.

Se også følgende amerikanske standardkrav til lesefarten: 2 Lesefarten i stillelesing er satt opp etter en rekke leseprøver som H. Bergersen har holdt i folkeskolen.

2. Lesing: Borna les lette, stutte stykke stilt. Lengre stykke som treng utgreiing, les dei høgt.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Lesing: Still lesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

På alle trin må læreren finne en rimelig fordeling mellom stille lesing og høgtlesing.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Eks. på arbeidsoppgåver i stillelesing: Oppdeling av stykket i avsnitt med passende overskrifter. Et kort muntlig eller skriftlig sammendrag av innholdet. Svar på spørsmål angående innholdet.

Har leseboka stykke som krev fleire timar lesing, må ein dela dei opp i naturlege leseeiningar.

Oppdeling av stykket i avsnitt med passende overskrifter.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Døme på arbeidsoppgåver i still lesing: Å dela stykket opp i bolkar med høvelege overskrifter. Eit stutt munnleg eller skriftleg samandrag av innhaldet. Svar på spørsmål om innhaldet i stykket. Teikningar.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Ord og uttrykk som en mener det er nødvendig å forklare, kan en gi forklaring på før en leser stykket eller diktet.

Ord og uttrykk som en mener det er nødvendig å forklare, kan en gi forklaring på før stykket eller diktet blir lest.