Lesing

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

De gode lesevaner som barna får gjennom stillelesingen, må læreren prøve å overføre på lesing i orienteringsfagene.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… lesa opp for kameratane. Å lesa opp ein bolk av ei bok og gjeva ei stutt utgreiing om resten av innhaldet. Innhald av lesestykke nyttar ein ut til leik. Utfyllande lesing. 3. Rettskriving: Ein gjennomgår meir om e—æ, einskild og dobbel medl jod, lang og stutt å-ljod, tviljodar, å dela ord, N: kj, kkj, ki, ky, kei, køy, skj, ski, …

Utfyllande lesing:

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Utfyllande lesing: Små bøker med eventyr, stuttare forteljingar eller forteljingar med lett samanhangende innhald.

V. Soge. › III. Rettleiing.

Det meste av tida bør ein nytta til forteljing og skildring, til å lesa historisk stoff i leseboka eller til å lesa annan høveleg historisk litteratur.

Orda set ein saman med lydering, ikkje med staving.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Dei må difor få turvande øving i å lesa slike ord så dei skjønar ordet med det same dei ser det.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

a. Stille lesing: Lesestykker som barna kan greie på egen hand, bruker en til stillelesing.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

1 Ein gjev 6g turvande rettleiing om korleis ein skal bruka røysta rett.

Etter en gangs gjennomlesing ble det undersøkt ved spørsmål (10 sp. i 4. og 5. kl., 20 sp. i 6. kl. og 25 sp. i

Barna må også få nyte gleden av å lese interessant stoff uten at de behøver å tenke på å gjengi innholdet.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… og ljodteikn vert lærde og samandregne til ord. b) Ein skriv dei vanlegaste orda på plansjar etter kvart som borna har lært å dra dei saman til ord. Borna øver orda. c) Borna øver seg dagleg i å skriva på veggtavla og finna att dei same orda på plansjane. d) Klassa skriv opp ei rad med namn på dyr, ting …

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Forklaring av ord og innhold i det en leser, bør en i regelen innskrenke tii bare det nødvendige.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Kjem ein ikkje ut med stykket eller bolken, bør læraren lesa resten for borna, så dei får ein naturleg slutt på lesetimen.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

… elever. Lesefarten er imidlertid avhengig av en god leseteknikk. Det som vesentlig hindrer en tydelig og god lesing, er: 1. unødig lange pauser, 2. hakking og gjentakinger, 3. utelatelser, 4. tilsettinger, 5. forandringer. Stillelesing. Gjennom alle skoleår skal barna få øving i stille lesing. På alle trin må læreren finne en rimelig fordeling mellom stille lesing og høgtlesing. Særlig egnet …

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

På alle steg i skulen skal lesinga fyrst og fremst tena norskopplæringa i det heile.

To stutte periodar er betre enn ein, dersom denne eine er så lang som dei to stutte er til saman.

111. Norsk» › 1. skoleår

60—100 ord pr. minutt 2. » 100—120 3. > 120—130 > » 4. » 130—140 » » 5. » 140—150 6. > 150—160 » » 7. > 165—190 » Stillelesing: 3

I. Mål.

Ved høgtlesingen må en passe 1 Dvs. ac de skal kunne gjengi hovedinnholdet like etter lesingen.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Denne kan en øve opp 1) gjennom pusteøvinger, 2) ved å lese ordrekker på en pust, 3) ved å sette pustestrek i teksten.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1

Ved høgtlesing må ein passa på at farten ikkje vert så stor at lesinga vert utydeleg og vanskeleg å skjøna.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

… ord med flere konsonanter foran vokal: Eks.: mat med mi mor mur myk mæ mør mål — stall sted stiv stur stygg stær stø står osv. Ordene skrives best opp i vertikale rekker. d. Jevn lesing. Den jevne lesing avhenger av om barna forstår ordene, kan samle dem i grupper, og lett kan tilegne seg innholdet. Særlig viktig for den …

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Fra tredje skoleår derimot bør læreren gradvis prøve å øke lesefarten slik som det best høver for de enkelte elever.

¹ Viktig er det at barna hurtig kan få et overblikk over de større og mindre ordgrupper som etter innholdet naturlig bør leses sammen (under

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Lesing: Still lesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

(Døme; ba be bi bo bu by bæ bø bå bøy bei bau.) Sjølv- Ijodane og tviljodane set ein framføre medljodane.

I. Mål.

å tale morsmålet sitt naturlig, greitt og tydelig uten gro vere feil av artikulasjonsmessig og grammatisk art, 2. å lese både bokmål og nynorsk med tydelig uttale og noenlunde riktig betoning, å forstå og gjengi l det de leser og å kunne skaffe seg kunnskaper ve 1 !

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Ved å opparbeide en god artikulasjon og uttale av de stavelser som ordet er bygd opp av, må en råde til å innarbeide disse i enklest mulige forbindelsen 2 Vokalene og diftongene a-e-i-o-u-y-æ-ø-å-øy-ei-ai-au setter en etter konsonanter i denne rekkefølge: b-f-v-m, d-t-l-n-r-s, k-g-j.

øving i høgtlesing av et avsnitt av en bok som interesserer

I de to nederste klasser bør læreren i vesentlig grad legge arbeid på å få en tydelig artikulert uttale, og først i annen rekke å

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

En gir også nødvendig rettleiing i å bruke stemmen riktig.

III. Norsk. › I. Mål.

å tala morsmålet sitt naturleg, greitt og tydeleg — utan grovare ljodførings- og grammatiske mistak, 2. å lesa både bokmål og nynorsk, med tydeleg utale og nokolunde rett tonelag, å skjøna og fortel ja att 1 det dei les, og å kunna skaffa seg kunnskapar ved lesing, 3.

1. Innleiing.

… av, rna en rade til 2 innarbeide disse i enklest mulige Ivdkolbindeiser.2 Vokalene og diktongene a-e-i-o-u-v-N-s-a-sv-ei-ai-au setter en etter konsonanter i denne rekkekslge : b-l-v-m, d-t-1-n-r-s, k-g-j. Dessuten «ver en kj og skj. (Lks.: ba be bi bo bu by bN bs ba bsv bei bai bau.) Vokalene og diftongene setter en også koran …

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

2. Lesing: Stillelesing med en del arbeidsoppgåver og høgtlesing.

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

Se også følgende amerikanske standardkrav til lesefarten: 2 Lesefarten i stillelesing er satt opp etter en rekke leseprøver som H. Bergersen har holdt i folkeskolen.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Lesing: Borna les lette, stutte stykke stilt. Lengre stykke som treng utgreiing, les dei høgt. Ein tek opp att innhaldet med leik.

2. Lesing: Stillelesing med en del arbeidsoppgaver, og høgtlesing.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Dei gode lesevanane som borna får gjennom still-lesinga, må læraren freista føra over på lesing i orienteringsfaga.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Eks. på arbeidsoppgåver i stillelesing: Oppdeling av stykket i avsnitt med passende overskrifter. Et kort muntlig eller skriftlig sammendrag av innholdet. Svar på spørsmål angående innholdet. Tegning.

Stykke som treng utgreiing, bør ein bruka til høgtlesing.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Nye arbeidsoppgåver: Utgreiing av hovudinnhaldet med stutte setningar.

III. Norsk. › I. Mål.

1 Det tyder at dei skal kunna fortelja att hovudinnhaldet like etter lesinga.

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

Ved høgtlesingen må en passe 1 Dvs. at de skal kunne gjengi hovedinnholdet like etter lesingen.

Etter en gangs gjennomlesing ble det undersøkt ved spørsmål (10 sp. i 4. og 5. kl., 20 sp. i 6. kl. og 25 sp. i

111. Norsk. › I. Mål.

b. Å skjøna innhaldet. Både i still-lesing og i høgtlesing må innhaldet reknast for å vera for vanskeleg dersom borna ikkje kan svara på om lag 75 pst. av kontrollspørsmåla.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… innhaldet av stykket. Døme på arbeidsoppgåver i still lesing: Å dela stykket opp i bolkar med høvelege overskrifter. Eit stutt munnleg eller skriftleg samandrag av innhaldet. Svar på spørsmål om innhaldet i stykket. Teikningar. b. Høgtlesing: Ein skal auka lesefarten med at ein går grundig igjennom lydinnhaldet i små bolkar. Slike øvingar må ikkje ta meir enn om lag 5 …

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Derfor kan en la barna lese igjennom lesestykkene seiv på egen hånd og skrive opp alle de ord som de er i tvil om, eller på annen måte undersøke saken nærmere.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Den jevne lesing avhenger av om barna forstår ordene, kan samle dem i grupper, og lett kan tilegne seg innholdet.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Utgreiingar om ord og innhald i det ein les, bør ein på jamnen avgrensa til berre det naudsynlege.

Utgreiingar om ord og innhald i det ein les, bør ein på jamnen avgrensa til berre det naudsynlege.