Lesing

111. Norsk. › I. Mål.

Både i still-lesing og i høgtlesing må innhaldet reknast for å vera for vanskeleg dersom borna ikkje kan svara på om lag 75 pst. av kontrollspørsmåla.

Stoffet som vart nytta til prøvene, var av lettforteljande art og var ukjent for borna. Etter at borna hadde lesi det ein gong, røkte ein

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Difor kan ein lata borna lesa igjennom lesestykka for seg sjølve og skriva opp alle dei orda som dei er i tvil om, eller på annan måte granska saka nærare.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Etter still lesing kan ein ta ei arbeidsoppgåve, som syner om borna skjønar og kan innhaldet av stykket.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Skal borna ha rimeleg nytte av lesearbeidet i skulen, må dei 1. meistra den leseteknikken ein må krevja på vedkomande alderssteg, 2. skjøna det dei les.

111. Norsk. › I. Mål.

å fortelja atti forteljingar og hendingar dei har opplevd, å bruka røynslene og kunnskapane sine i munnleg eller skriftleg utgreiing, 5. å lesa einfelt prosa eller poesi vitug og greitt, 6.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Inneholder leseboka stykker som kre ver flere timers lesearbeid, må en dele dem opp i naturlige lese-enheter.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Ved lesingen må barna også få tre inn i fantasiens rike og brokete verden således f. eks. gjennom eventyr og folkesagn.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

… samband som er så einfelte som råd er. Sjølvlj odane og tvilj odane a-e-i-o-u-y æ ø-å-øy-ei-ai-au set ein etter medljodar i denne rekkjefylgja: 1 b-f-v-m, d-t-l-n-r-s, k-g-j. Dessutan øver ein kj og sj. (Døme: ba be bi bo bu by bæ bø bå bøy bei bau.) Sjølv- Ijodane og tviljodane set ein framføre medljodane. (Døme: am em im om um …

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Gjennom alle skuleåra skal borna få øving i still lesing.

2. » 100—120

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Derimot frå tredje skuleåret bør læraren gradvis freista auka lesefarten.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

For at borna skal læra å lydføra og uttala greitt dei stavingar som ordet er oppbygd av, må ein rå til at læraren arbeider inn desse i samband som er så einfelte som råd er.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

1. Taleøving: Lesing av progressivt ordnede ordrekker. Særlig vekt legger en på en ren uttale av s — r — sj — kj. I annet skoleår skal barna være noenlunde sikre i å høre skilnaden mellom sj og kj, og i å uttale disse lydene. Likeså må de få øving i tydelig og ren uttale av s og r.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene.

b) En skriver de alminneligste ord opp på plansjer etter hvert som barna har lært å trekke sammen til ord.

111. Norsk» › 4. skoleår

150—200 ord pr. minutt. 5. » 200—250 6. » 250—300 7. » 300—400 > » » Wm. S. Gray 100 130 160 190 210 Buswell og Wheeler 90 138 180 Lewis og Rowland 140-180 160-200 180-220

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

56 Hygienen for lesinga 1. Det skal vera jamt ljos utan glans på boka. Beste ljoset er det diffuse dagsljoset som kjem ovanfrå eller attanfrå over vinstre aksla. Ein må passa på at det er godt kunstig ljos i dei roma der ein skal lesa.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

… et stykke' uten ord, altså som pantomime. Arbeidsoppgåver i stillelesing. Arbeidsoppgåvene kan f. eks. være: å svare på spørsmål, å gjengi stoffet kort ved hjelp av korte uttrykk, å dramatisere stoffet. Utfyllende lesing. Da litteraturutvalget i leseboka er altfor snautt til å tilfredsstille lesetrangen hos barna, må hver skole ha et godt utvalg av klassisk barnelitteratur. En må ved valg …

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

Denne giengiing må en vare seg for å overdrive slik at en f. eks. prøver å få barna til å gjengi det meste av det de leser.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Slike øvinger må ikke ta mer enn ca. 5 minutter av en time.

alle steg i skulen skal lesinga fyrst og fremst tena norskopplæringa i det heile.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Pusteteknikken kan ein øva opp 1) gjennom pusteøvingar, 2) med å lesa ordrekkjer på ein pust, 3) med å setja pustestrek i teksta.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene.

Lyd- og ordbilledmåten, a) Lyd og lydtegn læres og trekkes sammen til ord.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Men gjennom den innføring i forskjellige emner som lesingen gir, vil den i høg grad støtte bade heimstadlæren på de lågere klasse trin og seinere også de andre fag.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

1. Taleøvingar: Vanskelegare ord i lesebokteksta skriv ein opp på tavla (eller på plansjar) og les.

¹ En vil også peke på at ett eller flere leseverk som ikke er innført til bruk i skolen, kan høve godt til utfyllende lesing.

111. Norsk. › I. Mål.

… ut einfelte problem eller situasjonar, 4) å fortelja att 1 forteljingar og hendingar dei har opplevt, å bruka røynslene og kunnskapane sine i munnleg eller skriftleg utgreiing, 5) å lesa einfelt prosa eller poesi vitug og greitt, 6) å få samanheng i samtale, forteljing, lesing eller skriftleg utgreiing, 7) å skriva ortografisk rett dei vanlege ord som høyrer til alderssteget.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Det er flere ting som kreves for at barna skal få en god leseteknikk: Ordforrådet må svare til barnas evner og utviklingstrin.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

b. Høgtlesing: Ein skal auka lesefarten med at ein går grundig igjennom ljodinnhaldet i små bolkar.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

… lesefarten slik som det best høver for de enkelte elever. Lesefarten er imidlertid avhengig av en god leseteknikk. Det som vesentlig hindrer en tydelig og god lesing, er: 1. unødig lange pauser, 2. hakking og gjentakinger, 3. utelatelser, 4. tilsettinger, 5. forandringer. Stillelesing. Gjennom alle skoleår skal barna få øving i stille lesing. På alle trin må læreren finne en …

2. Lesing. Leseboka er grunnboka for leseopplæringa. Ein bør difor setja desse krava til eit lesebokverk:

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Foruten leseboka bør barna få høve til å lese på egen hånd små, lette billedbøker og små bøker med korte fortellinger eller eventyr.

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

» 300-400 — »— b. Innholdsoppfatning: Elevene skal kunne gjengi innholdet av lettere stoff som de har gjennomgått ved høgtlesing eller stillelesing.

Lesefarten i stillelesing er satt opp etter en rekke leseprøver som H. Bergersen har holdt i folkeskolen.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Lesing: Still lesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing.

Det har mykje å seia at borna fort kan få eit oversyn over dei større og mindre ordgruppene som ein etter innhaldet naturleg bør lesa

2. Lesing: Still lesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing.

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

» 165—190 —»— Stillelesing; 2 4. skoleår 150 —200 ord pr. minutt. 5. » 200—250 —»— 6. » 250—300 —»— 7. » 300-400 — »— b.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

3. Lesing; Stutte stykke som er lette å skjøna for borna, skal ein helst nytta til still lesing. Stykke som treng utgreiing, bør ein bruka til høgtlesing.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Still lesing: Lesestykke som borna kan greia på eiga hand, nyttar ein til still lesing.

Lesefarten i stillelesing er satt opp etter en rekke leseprøver som H. Bergersen har holdt i folkeskolen.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

I de to nederste klasser bør læreren i vesentlig grad legge arbeid på å få en tydelig artikulert uttale, og først i annen rekke å drive lesefarten opp. Fra tredje skoleår derimot bør læreren gradvis prøve å øke lesefarten slik som det best høver for de enkelte elever.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

… 4. a Betja til or 6, 5. brigde. Still lesing. Gjennom alle skuleåra skal borna få øving i still lesing. På alle steg må læraren firma ei rimeleg skifting mellom still lesing og …

Og så må dei uttala sikkert dei lyddelar som ordet er oppbygd av, uttala godt det einskilde ordet, ha jamn lesing og god lesefart.¹

En gir også nødvendig rettleiing i å bruke stemmen riktig.

en skal opparbeide en god artikulasjon og uttale av de stavelser som ordet er bygd opp av, må en råde til å innarbeide disse i

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Å lese opp et avsnitt av ei bok og gi en kort framstilling av resten av innholdet.

5. » 140—150

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

47 på at farten ikke blir så stor at lesingen blir utydelig og vanskelig å forstå.

Borna må òg få kjenna gleda ved å lesa interessant stoff utan at dei skal tenkja på å fortelja att innhaldet.